Hva slags kompetanse har de som veileder?
Jurister fra Helsedirektoratet, Direktoratet for medisinske produkter og Helsetilsynet deltar på veiledningsmøtene. Annen kompetanse kan også inviteres inn ved behov.
Hva slags veiledning kan du få?
Du kan få veiledning én til én. Vi tilpasser veiledningen etter ditt behov, og gir veiledning etter flere regelverk samtidig.
Hvert møte tar for seg én problemstilling
Hensikten med møtene er at
- prosjekter/miljøer får god kjennskap til regelverkene og avklaringer etter flere regelverk samtidig
- vi harmoniserer av tolkningen av regelverkene
Ved å gi veiledning får vi fra direktoratene også løpende signaler om hvor regelverket er uklart, hvilke temaer vi bør utarbeide skriftlig veiledning om, og hvordan de forskjellige regelverkene spiller sammen.
Hvordan ta kontakt for å få veiledning?
Du må sende oss en søknad om veiledning. Søknaden må beskrive problemstillingen dere ønsker å få veiledning om.
- Beskriv både problemstilling og konteksten til problemstillingen godt.
- Bruk hele setninger.
For at vi skal kunne gi god veiledning er det viktig at vi får god informasjon om problemstillingen.
Lesforslag til anbefalt prosess og konkretisering av problemstillingen før du sender oss en søknad.
Send skjemaet ferdig utfylt på e-post til ki.veiledning@helsedir.no.
Hvordan vurderer vi søknadene?
Søknadene vurderes fortløpende av juristene i veiledningstjenesten. De prosjektene som oppfyller kriteriene blir invitert til veiledningsmøte. Antall prosjekter vi veileder er avhengig av kapasiteten.
Spørsmål og svar fra KI-veiledningen:
Er det lov å bruke lydopptak og kunstig intelligens for å transkribere samtaler?
Spørsmål: Er det lov å bruke lydopptak og kunstig intelligens for å transkribere samtalen mellom lege og pasient som grunnlag for dokumentasjon i pasientjournal?
Dette vil danne grunnlaget for hvilke opplysninger som skal inngå i pasientjournalen og skal vurderes av helsepersonellet/legen før ferdigstilt journalnotat. Legen vurderer teksten og gjør eventuelle korrigeringer før legen legger det inn i pasientjournalen.
Svar: Utgangspunktet for hvilke opplysninger som skal inngå i pasientjournal fremgår i helsepersonelloven §§ 39 og 40, hvor plikten til å dokumentere nødvendige og relevante opplysninger for helsehjelpen er inntatt. Dette utgjør rettslig grunnlag for å behandle opplysningene som oppgis under legebesøket.
Helsedirektoratet har lagt til grunn at dokumentasjon i form av røntgenbilder, prøvesvar, fotografier, videoopptak, lydopptak, lydlogg, sporsikringsblankett i voldssaker regnes som del av journalen inntil informasjonen fra disse kildene er skriftlig nedtegnet i journalen. Se også kommentar til helsepersonelloven § 40 første ledd, dokumentasjonsplikt. Bruk av KI-verktøy i journalføringen som innebærer lydopptak og transkribering vil som utgangspunkt anses på samme måte.
Alle data fra konsultasjonen (lydopptak, transkripsjon og sammendrag) må slettes umiddelbart etter en sesjon. Ingen data kan eller skal brukes til re-trening av modell eller til andre formål.
Bruk av KI-verktøy i journalføringen vil kunne medføre mer omfattende behandling av personopplysninger sammenlignet med tradisjonell journalføring, hvor kun det som legen vurderer som relevante og nødvendige opplysninger nedtegnes. Innholdet i legekonsultasjoner kan oppfattes som sensitivt av pasienten og lydopptak kan føre til at pasienten selv ikke ønsker å dele den informasjonen som er nødvendig. Disse forholdene taler for at det bør gis tilstrekkelig informasjon til pasienten om at det brukes KI-verktøy for journalføringen, og eventuelt gis mulighet for at pasienten kan bestemme selv om KI-verktøyet benyttes.
Vi viser til Normens veileder for bruk av video, lyd og bilde (e-helse.no) for ytterligere informasjon om krav til informasjonssikkerhet og personvern. Normens veileder i bruk av skytjenester til behandling av helse- og personopplysninger (e-helse.no) kan også ha relevans for denne typen problemstillinger.
Informasjonssidene om kunstig intelligens er et samarbeid mellom flere direktorater.