Modellen har vist gode resultater, også i Norge. FACT er en tilpasning av ACT-modellen.
ACT står for Assertive Community Treatment, eller aktivt oppsøkende behandlingsteam på norsk. Teamene gir oppsøkende og helhetlige tjenester til voksne med alvorlige psykiske lidelser som i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet, og som ofte også har rusmiddelproblemer.
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment, eller fleksibelt aktivt oppsøkende behandlingsteam på norsk. FACT-modellen er utviklet gjennom praktisk erfaring med ACT-modellen i Nederland.
Hovedforskjellen mellom de to teamtypene er at ACT retter seg mot mennesker med et stort og kontinuerlig hjelpebehov grunnet psykoseproblemer, mens FACT har en bredere målgruppe med et mer varierende hjelpebehov.
ACT- og FACT team er for personer fra 18 år og oppover. Se også napha.no for mer informasjon om FACT ung.
FACT ung er en ungdomstilpasning av FACT-modellen. Disse teamene retter seg mot ungdom mellom 12–25 år som har sammensatte vansker og nedsatt fungering på flere områder i livet. For eksempel ungdom som har psykiske vansker, og/eller en grad av rusvansker.
Samhandlingsteam på tvers av tjenestenivå
ACT, FACT og FACT ung-team er en samhandlingsmodell mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Felles eierskap reguleres gjennom samarbeidsavtaler.
Teamene skal ta utgangspunkt i de ressursene kommunen og spesialisthelsetjenesten allerede har, og samle disse inn i integrerte, tverrfaglige, oppsøkende team.
Teamene er utviklet for å gi oppsøkende, og gir samtidige- og helhetlige tjenester til mennesker som har alvorlige psykiske helse og/eller rusproblemer og eventuelt andre tilleggsutfordringer.
Ansatte i teamet
Det anbefales at FACT-teamene skal være tverrfaglig sammensatt, både ACT- / FACT- og FACT ung- team er omtalt under.
Teamene er bestående av:
- teamleder
- merkantilt ansatt
- psykiater/barne- og ungdomspsykiater
- Psykolog/barne- og ungdomspsykolog
- Brukerspesialist
- Sosionom/barnevernspedagog/spesialpedagog/musikkterapeut eller annet sosialfaglig personell
- Sykepleier/vernepleier/spesialsykepleier innen psykisk helse og rus
- Russpesialist
- Arbeids- og utdanningsspesialist/spesialist i rehabilitering
- Familieterapeut (FACT ung)
Oppgaver for teamet
- å tilby brukeren/pasienten den oppfølging som til enhver tid er nødvendig
- å støtte opp om inkludering og sosial nettverksbygging
- å tilby behandling i tråd med faglige retningslinjer
- å støtte opp om yrkesrettet rehabilitering, bedring og selvhjelp
Tilskudd til etablering av ACT og FACT
ACT-, FACT- og FACT ung- team kan etableres over hele Norge, der det er befolkningsgrunnlag til det.
Målet med tilskuddsordningen er at flere kommuner og helseforetak kan etablere kunnskapsbaserte metoder, modeller og tiltak for målgruppen.
Tjenestetilbudene skal:
- bidra til mer helhetlige og sammenhengende tjenester til personer med langvarige og sammensatte tjenestebehov
- bidra til mer oppsøkende hjelp på målgruppens egne arenaer og premisser
- styrke sosial inkludering, flere friske leveår, bedret livskvalitet, mestring og mulighet for en aktiv og meningsfull tilværelse.
Les mer om tilskuddsordningene her:
- Oppfølging av voksne med behov for langvarig oppfølging og sammensatte tjenester
- Oppfølging av barn og unge med psykiske helseutfordringer og rusmiddelrelaterte problemer
Stort potensial for flere team
Det finnes i dag ACT-team i alle helseregioner. Flere FACT- og FACT ung-team er under etablering.
Rapport: Potensialet for ACT og FACT i Norge (rop.no, PDF)
På oppdrag fra Helsedirektoratet utarbeidet NAPHA og NKROP i 2017 en rapport som konkluderer med at potensialet for flere ACT/FACT-team i Norge er stort, også i mindre tett befolkede områder. 94 prosent av befolkningen kan nås av slike team. Med unntak av regioner med færre innbyggere enn 15 000 innbyggere, vil ACT/FACT-team kunne etableres i hele landet. Befolkningsgrunnlag og reiseavstand synes ikke å være en stor barriere. Om lag 26 000 personer har behov for et mer helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Etablering av flere ACT/FACT-team bør skje gjennom omstilling av de eksisterende lokalbaserte psykisk helse- og rustjenestene.
ACT- og FACT-håndbok
Evalueringsrapporter
ACT-team – evalueringsrapport
Rapport: Utprøving av ACT-team i Norge (rop.no, PDF)
Hovedpunkter i rapporten:
- ACT-teamene har lykkes i å rekruttere målgruppen, og de dekker en befolkning på 800 000
- Nedgang i bruk av tvang med færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern og sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn på tvang (fra 11 500 til 5 200 oppholdsdøgn)
- Sterk reduksjon i antall oppholdsdøgn i psykisk helsevern og særlig for personer med mange innleggelser før inntak i ACT-team
- Færre har alvorlige psykiatriske og depressive symptomer
- Færre har alvorlig selvmordsrisiko
- Færre har problemfylt bruk av rusmidler
- Brukerne sier at har bedre helse, og at de er mer fornøyde med ACT enn tidligere behandling
- Pårørende er fornøyd
FACT-team – evalueringsrapport
Rapport: Evaluering av FACT-team i Norge (rop.no, PDF)
Hovedpunkter i rapporten:
- Det var like mange innleggelser i psykisk helsevern etter inntak i FACT, men innleggelser og oppholdsdøgn på tvang er nesten halvert sammenlignet med to år før inntak. Antallet oppholdsdøgn totalt var redusert med 33 prosent etter inntak i FACT.
- Brukerne synes FACT-teamet er bedre enn tidligere tjenester de har fått. Fleksibilitet og langvarige relasjoner til de teamansatte er viktige grunner til dette.
- Pårørende er fornøyde med denne måten å organisere hjelpen på. De opplever at teamet bidrar til bedre tilgjengelighet og bedre kontinuitet, men etterlyser mer opplæring og støtte i pårørenderollen. Flere pårørende etterlyser også utvidet åpningstid for teamene.
- Ansatte i teamene mener at brukerne får bedre oppfølging gjennom FACT-modellen. De trekker særlig frem tverrfagligheten som bidrar til å styrke den faglige kvaliteten i tilbudet.
- Kommunene opplever at FACT-teamene gjør avstanden til spesialisthelsetjenesten kortere, mens spesialisthelsetjenesten opplever at teamene bidrar til at pasientene i større grad blir fulgt opp etter utskrivelse og får nødvendige tjenester i kommunene.
- FACT/ACT-team sikrer kontinuitet i behandling og oppfølging. Teamene har like god effekt i rurale strøk som i tettbygde strøk.
- Det anbefales noen tilpasninger av modellen, blant annet bredere målgruppe og bedre samhandling og oppfølging i krisesituasjoner.
Bruker spør bruker-rapport om ACT-team
Bruker spør bruker-rapport om ACT-team (PDF)
Bruker spør bruker-rapporten viser at brukere med alvorlige psykiske helseutfordringer og sammensatte tjenestebehov er godt fornøyde med hjelpen de får fra oppsøkende behandlingsteam (ACT-team), som tilbyr oppfølging og behandling i lokalsamfunnet.
Hovedfunnene er at brukernes erfaringer med ACT er positive. De norske ACT-brukerne var mer tilfredse enn brukere av ordinære tjenester og ACT-brukere i flere andre land. De opplevde ikke hjelpen som påtrengende og ønsket seg heller mer kontakt enn mindre. Relasjonen til nærmeste behandler ble oppgitt å være svært god, ikke minst med tanke på den type problematikk brukergruppen strever med.
Brukerne rapporterte høy tilfredshet med de spesifikke arbeidsmetodene i ACT, som å møtes hjemme/ute i stedet for i helsetjenesten, å forholde seg til et flere i teamet og ikke bare én behandler, og å motta alle eller de fleste tjenestene fra ett team i stedet for å måtte søke hjelp hos flere ulike instanser. De var altså i hovedsak godt fornøyd med de sidene ved ACT-modellen som er annerledes enn i de ordinære helse- og omsorgstjenestene.
Ressurser
- FACT håndbok
- FACT modellbeskrivelse
- FACT ung modellbeskrivelse
- Håndbok IPS
- IDDT-manualACT- og FACT-team (napha.no)
- FACT ung (napha.no)
- ACTFACT (rop.no)
Individuell jobbstøtte (IPS)
Se artikkel om individuell jobbstøtte (IPS).
