Ha god kunnskap om og kunne håndtere onkologiske pasienter med hensyn til:
dosering, bivirkninger og valg av behandling
komorbiditet
polyfarmasi
vurdering av om behandling skal igangsettes, herunder vurdering av funksjonsnivå
Ha god kunnskap om og kunne håndtere pasienter i terminalfasen og håndtere vanlige plager som:
angst
dyspnoe
smerter
slim i luftveier
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere palliativ behandling relatert til:
smerte
kvalme
obstipasjon
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere og samtale med pasient og pårørende om relevante onkologiske problemstillinger, herunder:
gi helhetlig informasjon om utredning, diagnose, behandling, prognose, akutte bivirkninger og seneffekter
samtale om avslutning av aktiv tumorrettet behandling
formidle beskjeder på en empatisk måte
identifisere og håndtere med empati en kriserammet pasient og pårørende
være åpen og inkluderende, respektere pasientenes autonomi og deres rett til å delta i beslutningen om egen behandling innenfor etablert standardterapi
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema kunnskapshåndtering og kommunikasjon. Eksempler på kliniske situasjoner: ved informasjon om lokoregionalt residiv, påvisning av metastaser og begrensede muligheter for tumorrettet behandling.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være administrator, herunder:
planlegge, gjennomføre og evaluere visittgang på sengepost sammen med andre leger og sykepleiere
lede tverrfaglige møter på en tydelig måte i henhold til oppsatt program
ta ledelsen ved mottak av pasient til akutt innleggelse eller andre akutte situasjoner
delta i planlegging og implementering av nye prosjekter i avdelingen
påta seg organisatoriske oppgaver i avdelingen
forstå og kunne kommunisere onkologiens rolle og plassering i forhold til andre spesialiteter
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema ledelse, organisering og systemforståelse og tema kvalitet og pasientsikkerhet.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne være helserådgiver, herunder:
redegjøre for den vitenskapelige evidens for sammenheng mellom risikofaktorer og utvikling av kreftsykdom
informere og gi råd om sammenhenger mellom livsstil og kreftrisiko til pasienter, helsepersonell og samfunnet for øvrig
forstå hvordan kostnadseffektivitet og kostnadsnytteanalyse av nye kreftmedisiner bestemmes
forstå de etiske, juridiske og helsepolitiske prinsipper som styrer bruk og innføring av nye behandlinger
forstå økonomiske og organisatoriske konsekvenser av å endre faglig praksis
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema forskningsforståelse, kunnskapshåndtering, kommunikasjon, pasient- og pårørendeopplæring, lovverk og etikk.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne opptre profesjonelt, herunder kunne:
vurdere egen faglig kompetanse, kjenne egne begrensinger og be om hjelp ved behov
ta initiativ til egen læring
bidra til et aktivt læringsmiljø
håndtere vanskelige situasjoner på arbeidsplassen, som feilbehandling og uheldige hendelser, i overensstemmelse med gjeldende lover og etiske standarder
anvende og fortolke relevant lovgivning og regler med relevans for spesialiteten onkologi
anvende etiske refleksjoner i beslutningsgrunnlag og evaluering av behandling
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med FKM læringsmål under tema lovverk, kommunikasjon og etikk
Ha god kunnskap om mage- og tarmkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om brystkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM. Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om prostata- og annen urologisk kreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om lungekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om lymfekreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om føflekkreft og annen hudkreft og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha god kunnskap om kreft med ukjent utgangspunkt og selvstendig kunne utrede og behandle pasienter med denne diagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.
Ha kunnskap om øre-, nese-, halskreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Ha kunnskap om testikkelkreft og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Ha kunnskap om kreft i sentralnervesystemet (CNS) og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Ha kunnskap om nevroendokrine svulster og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Ha kunnskap om kreft i skjoldbruskkjertelen og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Ha kunnskap om sarkom og under supervisjon kunne utrede og behandle pasienter med denne kreftdiagnosen, herunder kunne:
vurdere henvisninger
lage individuelle behandlingsplaner
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til gjeldende kriterier
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk. Med stadieinndeling menes inndeling etter TNM og Ann Arbor.Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med endokrin kreft, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til TNM
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk.
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med gynekologisk kreft, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele i henhold til TNM
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Responsevaluere etter for eksempel RECIST-kriteriene.Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk.
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med myelomatose, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk.
Kjenne til utredning og behandling av pasienter med leukemi, herunder kunne:
rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer
stadieinndele
responsevaluere behandlingen
vurdere når behandlingen bør avsluttes
Med rekvirere og vurdere rutinemessige diagnostiske prosedyrer menes billed-, histopatologisk-, molekylærbiologisk diagnostikk.
Ha god kunnskap om dosering og administrering av relevant systembehandling.
Dosering og administrering av kjemoterapi, av endokrin terapi, immunterapi, målrettet behandling, kombinasjon med stråleterapi, benmargstøttende behandling.
Ha kunnskap om høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS) og kunne vurdere indikasjonen for behandlingen.
Det forutsettes deltagelse i behandling av disse pasientene.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne håndtere smertebehandling med ulike administrasjonsformer, herunder peroral, transdermal, subcutan og intravenøs. Kjenne indikasjon for og bruk av epidural og spinal smertebehandling.
Ulike administrasjonsformer inkluderer smertepumpe
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved følgende onkologiske ø-hjelpssituasjoner:
trombose, emboli
vena cava superior-syndrom
medullakompresjon
hyperkalsemi
tumorlysesyndrom
paraneoplastiske syndromer
akutt (tumor-) blødning
nøytropen feber
pneumonitt
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling ved øyeblikkelig hjelp-situasjoner, herunder kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi for å lindre smerte og/eller bedre funksjon ved:
medullakompresjon
tumorblødning
vena cava superior-syndrom
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere, utrede og iverksette tiltak ved komplikasjoner eller bivirkninger av systemisk onkologisk behandling, herunder:
akutt anafylaksi
myelosuppresjon
infeksjoner
kvalme og oppkast
blødninger
obstipasjon/diaré
mukositt
organtoksisitet
pyreksi
hypertensjonendokrinopatier
okulær toksisitet
Eksempler på systemisk onkologisk behandling er kjemoterapi, endokrin behandling, immunterapi og målrettet behandling. Infeksjoner omfatter bakterier, virus og sopp. Organtoksisitet kan manifesteres i: hodebunn (alopeci), hud, nyre, hjerte, lever, lunge, skjelett, nervesystemet inkludert CNS.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av infertilitet etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av fatigue/kronisk tretthetssyndrom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lungesykdom, herunder pneumonitt og lungefibrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hjertesykdom herunder klaffeskade, myokardskade og ischemisk hjertesykdom etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av osteoporose og osteonekrose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hudskade, herunder fibrose i hud og underhud etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av muskelatrofi etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av hypotyreose etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av lymfødem etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av tannhelse etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av sekundærcancer etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av nevropatier/medullopati etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha kunnskap om diagnostikk og håndtering av vekstforstyrrelser hos barn etter tumorrettet behandling, både strålebehandling og systembehandling.
Ha god kunnskap om forebygging, diagnostikk og behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler, herunder:
kunne generelle forholdsregler med tanke på intravenøs behandling
kunne symptomer på ekstravasasjon
ha kunnskap om potensiell vevstoksisitet av aktuell behandling
ha kunnskap om behandling av ekstravasasjon av vevstoksiske midler
kunne vurdere behov for henvisning til annen spesialitet
Ha god kunnskap om strålefysikk og radioaktivitet, herunder:
vekselvirkningsprosesser
fotonstråling
partikkelstråling
doseberegning
dybdedosekurver/isodoser
dosimetri
dose-volumhistogrammer
Ha kunnskap om grunnleggende tekniske prinsipper i stråleterapien, spesielle behandlingsmetoder og pasientgrupper, lovverk og rapportering, herunder:
grunnleggende tekniske prinsipper ved lineærakseleratorer
grunnleggende tekniske prinsipper ved konvensjonell røntgen, CT, MR, PET og fusjon av ulike bildemodaliteter
vurdere indikasjonsstilling og kjenne prinsippene for radioaktiv jodbehandling
brachyterapi- planlegging og doseberegning
partikkelbehandling og de viktigste indikasjoner for denne behandlingen
forholdsregler ved strålebehandling av barn
relevante kapitler i lovverket vedrørende arbeid med ioniserende stråling (Strålevernet) Ha god kunnskap om og selvstendig kunne benytte rapporteringssystem for uheldige behandlingsforløp og pasientskader.
Ha god kunnskap om planlegging og gjennomføring av strålebehandling, herunder:
vurdering av behandlingsindikasjon/rekvirere strålebehandling
definisjon av målvolum og risikoorganer
vurdering og godkjenning av doseplaner
vurdering og godkjenning av feltkontrollbilder
Ha god kunnskap om forskjellige behandlingsteknikker, herunder:
3-D conformal (3-DCRT)
imageguided (IGRT)
intensitetsmodulert (IMRT/VMAT)
stereotaktisk
gating
Ha god kunnskap om effekt av ioniserende stråling på tumorvev og friskt vev:
radiobiologiske grunnprinsipper, effekt av:
totaldose
fraksjonering
tid
strålekvalitet
akutte bivirkninger
senfølger/skader
graderingssystemer for registrering av bivirkninger/senskader (WHO, CTC, RTOG)
effekt av multimodalitetsbehandling; kombinasjon av stråleterapi med:
immunterapi
kjemoterapi
målstyrt terapi (targeted therapy)
hormoner
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for prostatakreft:
primær radikal (kurativ) behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med endokrin behandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for brystkreft:
neoadjuvant behandling
adjuvant behandling
primær radikal behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for småcellet og ikke-småcellet lungekreft:
primær radikal behandling
preoperativ behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for kreft i rectum:
primær radikal behandling
preoperativ behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling for maligne lymfomer, herunder non-Hodgkin, både indolente og aggressive, og Morbus-Hodgkin. Selvstendig kunne bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum, godkjenne doseplaner, vurdere kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling og palliativ behandling.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for tumor cerebri, herunder primære CNS-tumores:
primær radikal behandling
kombinasjon med kjemoterapi
postoperativ behandling
palliativ behandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med øre-, nese-, halskreft:
primær radikal behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi/annen systembehandling
palliativ behandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med hudkreft:
postoperativ behandling
kombinasjon med systembehandling
Ha kunnskap om indikasjon for strålebehandling, bestemme fraksjonering, gi informasjon til pasient og pårørende, gjøre inntegning av målvolum og godkjenne doseplaner for pasienter med sarkom:
primær radikal behandling
postoperativ behandling
kombinasjon med kjemoterapi
palliativ behandling
Selvstendig kunne gjøre en helhetsvurdering av pasientens funksjonsstatus, forventet levetid, mål med behandlingen, fraksjonering, eventuell kombinasjon med systembehandling og kirurgi ved skjelett- og bløtvevsmetastaser for å lindre smerte og/eller bedre funksjon.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre basal hjerte- og lungeredning. Ha god kunnskap om diagnostikk og behandling av akutt hjertesykdom.
Ha god kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle akutt hjerneslag.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle sepsis.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle dyp venetrombose (DVT)/lungeemboli.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle binyrebarksvikt.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne diagnostisere og behandle akutt delir.
Ha kunnskap om og under supervisjon kunne diagnostisere, utrede og behandle vanlige indremedisinske tilstander, herunder:
Nyresykdommer
nyresvikt
elektrolyttforstyrrelser
hypertensjon
Hjertesykdommer
hjertesvikt
atrieflimmer
Endokrinologi
diabetes mellitus
hypo-/hypertyreose
Lungesykdommer
KOLS/astma
Infeksjonssykdommer
meningitt
pneumoni
urinveisinfeksjon
infeksjoner i gastrointestinal tractus inklusiv galleblære, galleveier, tynn og tykktarm
erysipelas
Herpes zoster
invasive og non-invasive soppinfeksjoner
Gastroenterologi
dyspepsi
ulcus ventriculi/duodeni
pancreatitt
inflammatorisk tarmsykdom
hemoroider
Blodsykdommer
anemi
maligne blodsykdommer
ikke-maligne blodsykdommer
Selvstendig kunne:
tolke EKG
tolke røntgen thorax
indikasjon for CPAP/BiPAP
ta og tolke arteriell blodgass
tolkning av svar på dyrkningsprøver og resistensbestemmelse
forordning av adekvat antimikrobiell behandling
Ha kunnskap om arvelig kreft og kjenne indikasjon for genetisk utredning.
Gyldig fra: 01. september 2025
Ha kunnskap om kliniske studier, herunder formål, krav til godkjenninger, krav til datahåndtering, krav til informert samtykke og pasienters reservasjonsrett.
Under supervisjon kunne finne frem til relevant klinisk studie eller studier for pasienter.
Under supervisjon kunne informere pasienten om studien, hvordan og hvor de kan inkluderes, samt kommunisere til pasienten hva informert samtykke og reservasjonsrett betyr.
Med begrepet klinisk studie menes en utprøving av et medisinsk utstyr, en teknologi, et legemiddel, eller en behandlings- eller rehabiliteringsmetode på mennesker, jf. nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
Først publisert: 31.08.2020
Siste faglige endring: 14.10.2024