Kliniske læringsmål
Velg tema
- Alt Administrasjon og kvalitetsarbeid Allergi Autoimmune tilstander Basal immunologi Blodgivning Blodkomponenter Cellulær immunologi IKT-kunnskap Immunhematologi Immunologiske metoder Immunsvikt Hemoterapi, celleterapi Læringsmål i andre kliniske spesialiteter Transfusjonsmedisin Transplantasjonsimmunologi
Ha god kunnskap om immunsystemets struktur og funksjon.
Ha god kunnskap om immunsystemets anatomi, utvikling og samhandling.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste celler og molekyler i medfødt immunitet.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon av de viktigste antigengjenkjennende molekyler i ervervet immunitet, herunder antistoffer, major histocompatibility complex (MHC) molekyler og T-cellereseptorer.
Ha god kunnskap om dannelse, modning og regulering av B- og T-celler.
Ha god kunnskap om antistoffstruktur, immunglobulinklasser og biologisk funksjon.
Ha god kunnskap om komplementsystemet i form av komponenter og funksjon.
Ha god kunnskap om mekanismer ved de viktigste immunreaksjoner ved:
- ulike infeksjoner
- overfølsomhetsreaksjoner (type I til IV)
- transplantasjon
- transfusjon
- immunisering i svangerskapet
Ha god kunnskap om mekanismer for toleranse og autoimmunitet.
Ha god kunnskap om forsvarsmekanismer mot ulike mikroorganismer.
Ha god kunnskap om struktur og funksjon til de viktigste cytokiner og kjemokiner.
Ha god kunnskap om viktige CD-markører (Cluster of Differentiation), herunder CD3, CD4, CD8, CD19, CD34.
Ha god kunnskap om:
- NK-celler
- andre innate lymfoide celler (ILC)
- dendrittiske celler
- monocytter
- granulocytter
- makrofager
Ha god kunnskap om metoder for bestemmelse av humorale, cellulære, inflammatoriske og genetiske parametere innen immunologi og transfusjonsmedisin for selvstendig å kunne anbefale analysemetode, vurdere analyseresultat og følge utvikling av nye analysemetoder og teknikker.
Ha god kunnskap om:
- Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA)
- agglutinasjonstester
- erytrocyttantistoffidentifisering
- hemagglutinasjonsmetoder; automatisert/manuelt for blodtyping
- separasjon og preparering av celler
- flowcytometri
- nefelometri/turbidometri
Ha god kunnskap om metoder for:
- serologiske og molekylærbiologiske metoder for vevstyping
- lymfocytt-crossmatch
- molekylærbiologiske metoder: DNA preparering, Polymerase Chain Reaction (PCR), sekvensering og mutasjonsanalyser
- immunfluorescens
- immunoblot-analyser
- elektroforese
- komplementfunksjonsanalyser
- cellefunksjonsanalyser blant annet proliferasjonstester og tester for granulocyttfunksjon
Ha god kunnskap om immunologiske laboratorieundersøkelser og laboratorieresultater ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer. Selvstendig kunne anbefale analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
Ha god kunnskap om:
- etiologi og patogenese ved allergi/hypersensitivitet inkludert mekanismer for hovedtyper av hypersensitivitetsreaksjoner
- kliniske manifestasjoner og forløp ved hypersensitivitet og allergiske sykdommer, samt kunnskap om behandling
- betydning av IgE ved allergisk sykdom
- in vivo tester (hudtest og provokasjonstester)
Ha god kunnskap om metoder for allergitester og analyserepertoar, herunder:
- IgE analyser
- allergenkomponentanalyser
- basofil aktiveringstest
- inflammasjonsmarkører inkludert tryptase, Eosinofilt Kationisk Protein (EKP) Selvstendig kunne anbefale rett analyse, vurdere resultater og mulige feilkilder.
Selvstendig kunne anbefale relevante immunologiske analyser, vurdere analysemetode, vurdere og validere analyseresultat og veilede klinikere ved autoimmune tilstander.
Ha god kunnskap om kliniske manifestasjoner av autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om patogene autoantistoffer versus autoantistoffer som sykdomsmarkører.
Ha god kunnskap om diagnostiske versus prognostiske autoantistoffer.
Selvstendig kunne velge relevante metoder for utredning av autoimmune sykdommer.
Ha kjennskap til genetikk og samspill med eksterne faktorer ved autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om autoinflammatoriske og postinfeksiøse autoimmune sykdommer.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved revmatiske ledd- og systemsykdommer, herunder:
- revmatoid artritt
- spondyloartritter, inkludert postinfektiøse
- systemisk lupus erythematosus
- blandet bindevevssykdom
- Sjøgrens syndrom
- polymyositt
- dermatomyositt
- systemisk sklerose
- systemiske vaskulitter
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nevrologiske sykdommer, herunder:
- myastenia gravis
- inflammatoriske polynevropatier
- inflammatoriske sykdommer i sentralnervesystemet
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved endokrinologiske sykdommer, herunder:
- diabetes mellitus
- hypo/hypertyreose
- autoimmunt polyglandulært syndrom
- Addisons sykdom
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved gastroenterologiske sykdommer, herunder:
- autoimmune leversykdommer
- cøliaki
- pernisiøs anemi/atrofisk gastritt
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved nefrologiske sykdommer, herunder:
- Goodpastures sykdom
- immunkompleksmedierte nefritter, IgA-nefritt
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder:
- pemfigus vulgaris
- dermatitis herpetiformis
- antistoffsmedierte vaskulitter/Henoch-Schønleins purpura
- lineær IgA-dermatose
- svangerskapspemfigoid
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved hematologiske sykdommer, herunder:
- fosfolipidantistoffsyndrom
- autoimmune cytopenier
- kryoglobulinemier
- immunkomplekssykdom
- komplementmangel
- angioødem
Ha kunnskap om immunologisk diagnostikk ved immunsvikttilstander. Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
Ha kunnskap om:
- Common Variabel Immunodeficiency (CVID)
- ulike former for alvorlig kombinert immunsvikt (SCID)
- kjønnsbunden hypogammaglobulinemi (XLA)
- ulike former for hyper-IgM-syndrom
- selektiv IgA-mangel
- IgG subklassemangel
- ulike former for mangel i komplementsystemet
- kronisk granulomatøs sykdom
- andre former for granulocytt-/fagocyttdefekter inklusive medfødt nøytropeni
- andre defekter (eksempel cytokindefekter, defekter i Toll-like receptors (TLR), NOD-like receptors (NLR) med flere)
- DiGeorges syndrom
- ervervet immunsvikt
Selvstendig kunne utføre utvelgelse av blodgivere.
Ha god kunnskap om regler for allogen og autolog blodgivning.
Ha god kunnskap om bestemmelser for blodgivning.
Veileder for transfusjonstjenesten i Norge og Blodforskriften.
Ha god kunnskap om smittestoffer som kan overføres med transfusjon og testing av disse. Ha kunnskap om testmetoder for smittestoffer, vurdering av smittetestresultater og konsekvensene for blodgivning.
Ha god kunnskap om identitetskontroll, merking av blodposer og obligatoriske prøver.
Selvstendig kunne vurdere legemiddelbruk hos blodgiver og eventuelle konsekvenser for blodgivning.
Ha god kunnskap om komplikasjoner og forebyggende tiltak for komplikasjoner ved blodgivning. Selvstendig kunne vurdere og behandle komplikasjoner.
Selvstendig kunne vurdere helsetilstand og egnethet hos blodgivere på bakgrunn av helseopplysninger og intervju.
Selvstendig kunne utføre fullblodtapping.
Ha god kunnskap om aferesetapping.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne gjennomføre utredning ved avvikende laboratorieresultater/kliniske funn hos blodgivere i forbindelse med vurdering av egnethet og eventuelt karantene.
Ha god kunnskap om blodgiverrekruttering og informasjonsmateriell for blodgivere.
Ha kjennskap til IT-systemer for innkalling og registrering av blodgivere.
Ha god kunnskap om transplantasjoner og transplantasjonsimmunologiske utredninger.Selvstendig kunne anbefale og vurdere relevante transfusjonsmedisinske undersøkelser i forbindelse med transplantasjon.
Ha god kunnskap om allogen hematopoetisk stamcelletransplantasjon (HSCT) med stamceller fra beslektede og ubeslektede givere.
Ha god kunnskap om HLA-systemet og relaterte gener.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av HLA-spesifikke antistoffer ved transfusjon og transplantasjon. Ha god kunnskap om immunologiske analyser og tolkning av disse analysene ved utredning hos pasienter med mistenkt HLA-immunisering. Selvstendig kunne utføre seleksjon av trombocyttgiver til HLA-immuniserte pasienter.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av ABO-systemet ved transfusjon og transplantasjon. Selvstendig kunne vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.
Ha kjennskap til søk etter HLA-forlikelige stamcelledonorer i databaser.
Ha kjennskap om matching og seleksjon av giver og mottaker ved organtransplantasjoner.
Ha kunnskap om immunologiske og transfusjonsmedisinske aspekter ved organtransplantasjon, og kriterier for utveksling av organer mellom nordiske land.
Ha kunnskap om av hyperakutte, akutte og kroniske avstøtningsreaksjoner.
Ha kunnskap om betydning av minor histocompatibility antigens.
Ha kunnskap om kimerisme.
Ha god kunnskap om fremstilling, lagring og kvalitetskontroll av komponenter for hemoterapi, transplantasjon og immunmodulering.
Ha god kunnskap om lagringsbetingelser og holdbarhet for blodkomponenter og lagringsinduserte endringer av blodkomponenters kvalitet
Ha god kunnskap om autologe blodkomponenter.
Ha god kunnskap om teknikker for bakterieovervåkning av blodkomponenter og patogenreduksjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for bestråling av blodkomponenter.
Ha god kunnskap om fremstilling av blodkomponenter for intrauterine og pediatriske transfusjoner.
Ha god kunnskap om frysning og tining av blodkomponenter.
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for vasking av blodkomponenter.
Selvstendig kunne planlegge blodbeholdning og tiltak ved lav beholdning.
Ha god kunnskap om merking og registrering av blodkomponenter.
Ha kjennskap til planlegging av lager med fryst blod av uvanlige og sjeldne blodtyper.
Ha god kunnskap om afereseteknikker for seleksjon og terapeutisk reduksjon av ulike celletyper.
Ha kunnskap om frysning og tining av komponenter for transfusjon, transplantasjon og immunmodulering.
Ha god kunnskap om lagring av komponenter fra donor/pasient med blodsmitte.
Ha god kunnskap om immunhematologiske metoder, undersøkelser og utredninger ved transfusjon og svangerskap. Selvstendig kunne anbefale relevant immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat, vurdere betydning av disse for valg av blodprodukt samt veilede klinikere.
Ha god kunnskap om pretransfusjonsprøve: blodtyping, antistoffscreening og direkte antiglobulintest (DAT).
Ha god kunnskap om fenotyping innen ulike blodtypesystemer.
Ha god kunnskap om genetikk, ekspresjon og biokjemi innen de vanligste blodtypesystemer.
Ha god kunnskap om problemer ved blodtyping og videre utredning.
Ha god kunnskap om ulike typer reagenser som brukes i immunhematologi.
Ha god kunnskap om blodtypeantistoffer: naturlig forekommende, auto- og alloantistoffer.
Ha god kunnskap om betydning av komplementfaktorer innen immunhematologi.
Ha god kunnskap om immunhematologi ved akutte situasjoner.
Ha god kunnskap om prinsipper for blodtypeantistoffutredning.
Ha god kunnskap om adsorpsjonsmetoder og eluering ved autoantistoffer.
Ha god kunnskap om immuniseringsmekanismer i svangerskap.
Ha god kunnskap om immunhematologisk håndtering av hemolytisk sykdom: forebygging og behandling prenatalt og neonatalt.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av funn etter immunhematologisk utredning.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av erytrocyttkonsentrater til pasienter med blodtypeantistoffer (auto- og alloantistoffer).
Ha god kunnskap om indikasjoner og metoder for trombocyttantistoffundersøkelser. Ha god kunnskap om valg av riktig trombocyttkonsentrat og seleksjon av blodgiver til pasienter med anti-HPA- og HLA-antistoffer.
Ha god kunnskap om klinisk betydning av immunisering mot trombocytter i svangerskap og ved transfusjon.
Ha god kunnskap om ulike metoder for kvantitering av erytrocyttantistoffer.
Ha god kunnskap om genomisk blodtyping.
Ha kunnskap om biologiske legemidler inkludert monoklonale antistoffer, og hvordan disse kan påvirke immunologiske analyser.
Ha god kunnskap om samt kunne håndtere akutte transfusjonsmedisinske problemstillinger.
Læringsmålet omfatter kunnskapen fra alle områdene immunhematologi, blodkomponenter, blodgivning, transplantasjonsimmunologi, transfusjonsmedisin, hemoterapi og celleterapi. Læringsmålet kan oppnås ved deltakelse i transfusjonsmedisinsk vakttjeneste i minst 3 år.
Ha god kunnskap om behandling med blodkomponenter og komplikasjoner relatert til transfusjon og transplantasjon.
Ha god kunnskap om indikasjoner for ulike blodkomponenter og selvstendig kunne vurdere valg og bruk av blodprodukter og veilede klinikere.
Ha god kunnskap om praktisk utførelse av transfusjonsprosedyrer, inklusive transfusjoner hos barn.
Ha god kunnskap om akutte transfusjoner.
Ha god kunnskap om diagnostikk og tiltak ved transfusjonsreaksjoner, herunder:
- hemolytiske (akutte, forsinkede)
- febrile non-hemolytiske
- allergiske
- Transfusion-related acute lung injury (TRALI)
- Transfusion-associated circulatory overload (TACO)
- Transfusion-related graft versus host disease (TR-GvHD)
- Post-transfusion purpura (PTP) Selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analyseresultat, vurdere betydning for valg av blodprodukt og veilede klinikere.
Ha kjennskap til volumsubstitusjon med krystalloider, kolloider og andre plasmasubstitutter.
Ha god kunnskap om utredning og håndtering ved bakteriell kontaminasjon av blodkomponenter. Selvstendig kunne vurdere analyseresultat og gjøre en risikovurdering. Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne igangsette utredning ved mistanke om transfusjonsoverført smitte, inklusive sporing av blodgivere.
Ha god kunnskap om tiltak ved påvist smitte hos blodgiver, inklusive sporing av blodmottakere. Selvstendig kunne iverksette nødvendige tiltak.
Ha god kunnskap om blodsparing.
Ha god kunnskap om hemovigilanssystemet.
Ha god kunnskap om Patient Blood Management.
Ha kunnskap om hemoterapi og terapeutisk aferese.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av plasmautskiftning.
Ha god kunnskap om substitusjonsvæsker og indikasjoner for forskjellige substitusjonsvæsker ved plasmautskiftning.
Ha god kunnskap om komplikasjoner ved aferese samt selvstendig kunne igangsette behandling av disse.
Ha god kunnskap om basale virkningsmekanismer og valg av antikoagulans ved aferese, samt fordeler og ulemper ved disse.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for utskiftning av erytrocytter.
Ha god kunnskap om prinsipper for mobilisering, høsting, lagring og infusjon av stamceller.
Ha god kunnskap om indikasjoner og prinsipper for venesectio.
Ha god kunnskap om ulike muligheter for venetilgang.
Ha kjennskap til spesielle hensyn ved aferesebehandling av barn.
Ha god kunnskap om indikasjoner for og gjennomføring av terapeutisk cytaferese.
Ha god kunnskap om indikasjoner for høsting og infusjon av andre terapeutiske celler, herunder monocytter for tillaging av dendrittiske celler.
Ha kjennskap til behandlingsprinsippene og indikasjoner for selektiv adsorpsjon med kolonneteknikk.
Ha god kunnskap om legemiddelbruk i forbindelse med aferesebehandling.
Ha god kunnskap om avansert celleterapi, inkludert immunmodulerende behandlinger.
Ha god kunnskap om intravenøst immunglobulin (IVIG), virkningsmekanismer og indikasjoner.
Ha god kunnskap om biologiske inflammasjonshemmere og immunmodulerende legemidler som påvirker blant annet B- og T-lymfocytter. Ha god kunnskap om kjemokiners rolle ved tumor-neovaskularisering og i forbindelse med stamcellemobilisering.
Ha kjennskap til virkningsmekanismer av biologiske legemidler.
Ha kjennskap til cellulære immunterapier, inklusive enkelte eksperimentelle terapier, herunder ex vivo manipulering og propagering av celler.
Ha god kunnskap om profylaktiske og terapeutiske vaksinasjoner inkludert ulike typer antigen og adjuvans, samt betydning av administrasjonsmåte for immunresponsen.
Ha kjennskap til vaksinasjonsprogram i Norge.
Ha god kunnskap om egne laboratorieinformasjonssystem (LIS) og transfusjonsmedisinske informasjonssystem (TIS), hvilke funksjoner systemene ivaretar og hvilke systemer de kommuniserer med.
Eksempler på dette kan være analyseinstrumenter, kommunikasjon med interne og eksterne rekvirenter, kvalitetssystemer.
Ha god kunnskap om administrasjon og drift av blodbanker og immunhematologisk/immunologiske seksjoner og avdelinger.
Selvstendig kunne gi medisinskfaglig rådgivning til andre blodbanker.
Læringsmålet kan oppnås ved være med på minst et medisinsk faglig rådgivningsbesøk til en mindre blodbank sammen med spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin.
Ha god kunnskap om kvalitets- og forbedringsarbeid, og selvstendig kunne lede, gjennomføre og evaluere kvalitetsarbeid og kvalitetssikring, interne og eksterne kvalitetskontroller som er relevant for spesialiteten.
Dette læringsmålet må ses i sammenheng med læringsmål i felles kompetansemål - kvalitet og pasientsikkerhet.
Ha god kunnskap om prinsipper for akkreditering og sertifisering.
Selvstendig kunne foreta vurdering og valg av diagnostiske metoder.
Ha god kunnskap om prinsipper for validering og verifisering av metoder og utstyr. Selvstendig kunne utføre validering av utstyr og metoder.
Ha god kunnskap om utvikling av nye laboratoriemetoder og selvstendig kunne skrive og implementere nye prosedyrer og metodebeskrivelser.
Ha god kunnskap om endringsprosesser, risikovurderinger og beredskap.
Ha kunnskap om og erfaring med klinisk håndtering av pasienter i en relevant klinisk spesialitet.
Læringsmålet kan oppnås gjennom 6 måneders tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter:
- Barnekirurgi
- Barnesykdommer
- Blodsykdommer
- Bryst- og endokrinkirurgi
- Endokrinologi
- Fordøyelsessykdommer
- Fødselshjelp og kvinnesykdommer
- Gastroenterologisk kirurgi
- Generell kirurgi
- Geriatri
- Hjertesykdommer
- Indremedisin
- Infeksjonssykdommer
- Karkirurgi
- Lungesykdommer
- Maxillofacial kirurgi
- Nevrokirurgi
- Nevrologi
- Nyresykdommer
- Onkologi
- Ortopedisk kirurgi
- Plastikkirurgi
- Revmatologi
- Thoraxkirurgi
- Urologi
- Øre-nese-halssykdommer
Selvstendig kunne ta opp relevant anamnese og håndtere vanlige problemstillinger i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
Læringsmålet kan oppnås gjennom 6 måneders tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter:
- Barnekirurgi
- Barnesykdommer
- Blodsykdommer
- Bryst- og endokrinkirurgi
- Endokrinologi
- Fordøyelsessykdommer
- Fødselshjelp og kvinnesykdommer
- Gastroenterologisk kirurgi
- Generell kirurgi
- Geriatri
- Hjertesykdommer
- Indremedisin
- Infeksjonssykdommer
- Karkirurgi
- Lungesykdommer
- Maxillofacial kirurgi
- Nevrokirurgi
- Nevrologi
- Nyresykdommer
- Onkologi
- Ortopedisk kirurgi
- Plastikkirurgi
- Revmatologi
- Thoraxkirurgi
- Urologi
- Øre-nese-halssykdommer
Kunne foreta selvstendige kliniske avgjørelser og prioriteringer i daglig klinisk arbeid i en klinisk avdeling i relevant spesialitet.
Læringsmålet kan oppnås gjennom 6 måneders tjeneste i en av følgende relevante kliniske spesialiteter:
- Barnekirurgi
- Barnesykdommer
- Blodsykdommer
- Bryst- og endokrinkirurgi
- Endokrinologi
- Fordøyelsessykdommer
- Fødselshjelp og kvinnesykdommer
- Gastroenterologisk kirurgi
- Generell kirurgi
- Geriatri
- Hjertesykdommer
- Indremedisin
- Infeksjonssykdommer
- Karkirurgi
- Lungesykdommer
- Maxillofacial kirurgi
- Nevrokirurgi
- Nevrologi
- Nyresykdommer
- Onkologi
- Ortopedisk kirurgi
- Plastikkirurgi
- Revmatologi
- Thoraxkirurgi
- Urologi
- Øre-nese-halssykdommer
Ha kunnskap om immunologisk utredning av hematologiske sykdommer og selvstendig kunne anbefale immunologisk analyse, vurdere analysemetode, vurdere analyseresultat og veilede klinikere.
Ha kunnskap om monoklonale gammopatier og proteinelektroforese av immunoglobuliner.
Ha kunnskap om flowcytometriske undersøkelser av maligne og non-maligne hematologiske sykdommer.
Under supervisjon kunne tolke og besvare immunfenotyping av leukemi og lymfom, og ha god kunnskap om flowcytometrisk undersøkelse av minimal residual sykdom.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anbefale immunologiske analyser, vurdere analysemetoder, vurdere analyseresultater og veilede klinikere ved dermatologiske sykdommer, herunder:
- bulløs pemfigoid
- pemfigus vulgaris
- dermatitis herpetiformis
- antistoffsmedierte vaskulitter/Henoch-Schønleins purpura
- lineær IgA-dermatose
- svangerskapspemfigoid