Spesialitetsspesifikke læringsmål
Velg tema
- Alt Akademisk kompetanse Arbeidsmedisinsk klinisk arbeid Arbeidsmiljøkartlegginger Arbeidsrelaterte hudsykdommer Arbeidsrelatert kreftsykdom Arbeidsrelaterte luftveissykdommer Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Arbeidsrelaterte nevrologiske sykdommer Arbeidsrelaterte psykiske lidelser Eksponeringsfaktorer Generell kunnskap, arbeidsmiljøopplæring Grunnleggende miljømedisinsk kompetanse Holdninger og faglig etikk Informasjons-, rådgivnings- og bistandskompetanse Organisasjon og ledelse Toksikologi Virksomhetsrettet arbeid
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne utføre risikoanalyse/-vurdering og -kommunikasjon, herunder vurdering av ressurser for å håndtere risiko.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne vurdere risikoforhold knyttet til arbeidsmiljø i sentrale bransjer, herunder:
- jordbruk, skogbruk og fiske
- transport og lagring
- olje- og gassutvinning
- hotell- og restaurantvirksomhet
- industri og bergverksdrift
- kommunikasjon, finans, eiendom, forretningsmessige tjenester
- kraft, vann, avløp og renovasjon
- offentlig administrasjon og undervisning
- bygge- og anleggsvirksomhet
- helse og sosiale tjenester
- varehandel
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet, herunder;
- arbeidsmiljøloven med forskrifter, og tilsvarende sektorspesifikke regelverk (luft- og sjøfart, petroleumsvirksomhet, militærvirksomhet m.m.)
- forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter
- trygde- og forsikringslovgivning og erstatningsrettslige forhold når det gjelder yrkesskader/-sykdommer, samt regelverk knyttet til yrkesrettet og bedriftsintern attføring
Ha god kunnskap om prinsipper for forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen:
- primærforebygging
- sekundærforebygging
- tertiærforebygging
Ha god kunnskap om helsefremmende faktorer i arbeidslivet på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.
Ha god kunnskap om systematisk HMS-arbeid og internkontroll og selvstendig kunne rådgi virksomhetens ledere og medarbeidere.
Ha kunnskap om virksomheters rammevilkår, drift, organisasjon og ledelsesforhold, inklusive arbeidslivets parter og avtaleverk.
Ha god kunnskap om nasjonale retningslinjer/regelverk omkring sykefraværsoppfølging, inklusive de ulike aktørers roller i sykefraværsarbeidet med sine rettigheter og plikter.
Ha god kunnskap om systemer for rusforebyggende arbeid på arbeidsplassen (bedrifters ruspolicy, AKAN), samt arbeidsmedisinerens rolle i slike systemer.
Ha kunnskap om misbruk/avhengighet og rusmidlers effekter på helse, arbeidsevne og evne til å ivareta sikkerhet.
Ha god kunnskap om spesielt utsatte og sårbare grupper i arbeidslivet, herunder gravide, kronisk syke, yngre/eldre og utenlandske arbeidstakere.
Beherske kommunikasjon med og ha gode holdninger til arbeidstakere og ledere i virksomhetene.
Ha kjennskap til og oversikt over aktuelle samarbeidsparter i offentlig, frivillig og privat sektor for tverrsektorielt samarbeid om saker på individ- og gruppenivå.
Beherske samarbeid i tverrfaglige team.
Ha god kunnskap om spesielle forhold når det gjelder taushetsplikt, sakkyndigrolle, ansvarsforhold/-roller og etikk i utøvelsen av arbeid som spesialist i arbeidsmedisin. Ha god kunnskap om bedriftslegereollen og bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige stilling i arbeidsmiljøspørsmål.
Ha kunnskap om lederrollen med tanke på linjeleders ansvar for arbeidsmiljøutvikling (systematisk HMS-arbeid) i virksomheter.
Ha god kunnskap om og selvstendig kunne anvende ledelses- og organisasjonsteori i arbeidsmiljøarbeidet.
Ha god kunnskap om endrings- og omstillingsprosesser i arbeidslivet og hvordan disse påvirker arbeidsmiljøet.
Ha kunnskap om organisasjonspsykologi, gruppedynamikk og kommunikasjon og hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet.
Ha kunnskap om administrative forhold, herunder personalsaker, budsjett og regnskap.
Selvstendig kunne gi informasjon, råd og bistand knyttet til arbeidsmiljø, herunder å rådgi ved planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
Selvstendig kunne informere og rådgi om helsefremming og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader, både på individ- og virksomhetsnivå.
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med vurdering og oppfølging av relevant statistikk, herunder ved sykefravær, arbeidsrelaterte sykdommer og skader, arbeidsulykker og nestenulykker, som grunnlag for analyse og planlegging av forebyggende aktiviteter.
Selvstendig kunne rådgi om de mest sentrale lover og forskrifter som regulerer HMS-forholdene i en virksomhet.
Selvstendig kunne rådgi om helserisiko og forebyggende tiltak for arbeidstakere som reiser, herunder:
- vaksiner
- døgnrytmeforstyrrelser
- smitterisiko
- klima
- vold og ulykker
- rusadferd
Selvstendig kunne rådgi arbeidsgiver og ansatte om helsefremmende tiltak, helserisiko og tilrettelegging for spesielt sårbare grupper som gravide, unge/eldre, kronisk syke m.m.
Ha god kunnskap om støy og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha god kunnskap om vibrasjon (helkropp og hånd-arm) og dens effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om trykkforhold og disses effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om termisk miljø og hvordan temperaturforhold kan ha effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om lys og hvordan lysforhold kan virke inn på helse, funksjon og sikkerhet.
Ha kunnskap om ulike typer skademekanismer og hvordan disse kan forebygges.
Ha god kunnskap om mekanisk-ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet, herunder arbeid med PC, fysisk krevende arbeid og arbeid i krevende arbeidsstillinger.
Ha god kunnskap om de mest sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Eksempler på sentrale kjemiske arbeidsmiljøfaktorer er:
- metaller
- hydrokarboner
- gass, damp, røyk, partikler (organisk og uorganisk støv inklusive fibre)
- plast og gummi
- pesticider
Ha god kunnskap om biologiske arbeidsmiljøfaktorer, dvs. komponenter fra planter, dyr og mikroorganismer, og deres effekter, samt forebyggende tiltak som vaksiner.
Eksempler på biologiske arbeidsmiljøfaktorer er smittsomme faktorer som virus og bakterier og ikke-smittsomme faktorer som pollen, soppsporer, hår og midd, samt komponenter av disse som endotoksiner, mykotoksiner og glukaner.
Ha god kunnskap om psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer og deres effekt på helse, funksjon og sikkerhet.
Dette inkluderer god kunnskap om:
- hvordan grad av kontroll over arbeidssituasjonen, arbeidsbelastning, sosialt klima på arbeidsplassen, mobbing, omstillinger, muligheter til mestring, arbeidstakermedvirkning og andre forhold, spiller inn på helse og trivsel hos den enkelte i arbeidslivet
- sentrale modeller for samspillet mellom psykososiale- og organisatoriske faktorer og kroppslige og psykiske plager generelt
- ulike arbeidstidsordninger og deres effekt på helse og sikkerhet
Ha kunnskap om hvordan livsstilsfaktorer/levevaner i samspill med arbeidsmiljøfaktorer kan påvirke helse.
Selvstendig kunne bistå arbeidsgiver med å føre lovpålagte og andre nødvendige registre, inkludert hvilke arbeidstakere som skal registreres; for eksempel over arbeidstakere eksponert for asbest, bly og kreftfremkallende kjemikalier og arbeidsrelatert skade/sykdom.
Ha god kunnskap om og beherske veiledning og rådgivning vedrørende psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Ha god kunnskap om, og beherske veiledning/rådgivning om
- hvordan endringer i konjunkturer, teknologi, arbeidsorganisering og andre ytre forhold påvirker arbeidsmiljøet
- grunnlaget for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som f.eks. mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk og mobber/offer
- lederens rolle og ansvar for det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet
- konflikter i arbeidslivet
- varsling
Ha kunnskap om arbeidspsykologi og menneskelige faktorer for å forebygge feilhandlinger og ulykker på arbeidsplassen.
Ha kunnskap om akuttmedisinske og beredskapsmessige forhold i arbeidslivet.
Selvstendig kunne vurdere indikasjon for ulike typer kartlegginger av fysiske/kjemiske/biologiske faktorer og kunne vurdere resultater, foreslå risikoreduserende tiltak og gi tilbakemelding, med spesiell vekt på helsemessig relevans.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av støy.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av partikler.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av kjemikalier.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av inneklima og ventilasjon.
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av vibrasjon (hånd-arm-vibrasjon og helkroppsvibrasjon).
Ha kunnskap om sentrale prinsipper og metoder for kartlegging og risikovurdering av ergonomi.
Ha god kunnskap om prinsipper for kartlegging og intervensjon relatert til psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet.
Selvstendig kunne utføre kartlegging av psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold (praktisk).
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne ta opp fullstendig arbeidsanamnese og sykehistorie, med særlig vekt på eksponeringsforhold og utvikling av symptomer/sykdom, samt foreta eller iverksette relevante undersøkelser.
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne innhente relevant bakgrunnsinformasjon, både om den konkrete pasient, eksponeringsopplysninger og aktuell litteratur, og beherske tverrfaglig samarbeid med andre spesialiteter og yrkesgrupper.
Ved utredning av mistenkt arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne vurdere sammenheng mellom eksponering og sykdom ved å bruke prinsipper for årsaksvurdering; i mer kompliserte saker under veiledning.
Eksempler på mer kompliserte saker er saker der f.eks. der eksponeringsforholdene er kompliserte, dokumentasjonen på sammenheng mellom eksponering og sykdom er usikker eller der diagnosen er usikker.
Ved oppfølging etter utredning av arbeidsrelatert sykdom eller skade, selvstendig kunne foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak, samt rådgi om trygde- og forsikringsytelser og sende relevante meldinger til Arbeidstilsynet, NAV og andre.
Forebyggende tiltak inkluderer tilrettelegging internt og evt. eksterne tiltak.
Selvstendig kunne utarbeide arbeidsmedisinske spesialisterklæringer for NAV og andre, med særlig vekt på vurdering av eksponering, årsakssammenheng og evt. medisinsk invaliditet som følge av yrkessykdom/-skade i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Under veiledning kunne utarbeide mer kompliserte spesialisterklæringer.
Eksempler på mer kompliserte spesialisterklæringer er saker der f.eks. eksponeringsforholdene er kompliserte, dokumentasjonen i litteraturen usikker eller diagnosen uklar. Lege i spesialisering må utarbeide spesialisterklæring under veiledning av spesialist. Spesialisten må kontrasignere erklæringen. Jf. rundskriv R21-00 til Folketrygdloven kap. 21.
Selvstendig kunne planlegge og utføre målrettede helseundersøkelser på arbeidstakere utsatt for ulike eksponeringer.
Eksempler på eksponeringer der målrettede helseundersøkelser er aktuelt er støy, vibrasjon, kjemikalier og støv. (listen er ikke uttømmende).
Ha kunnskap om krav til funksjon og sikkerhet på ulike arbeidsplasser.
Selvstendig, og på bakgrunn av nødvendig innhentet bakgrunnsinformasjon, kunne gjennomføre seleksjonsmedisinske undersøkelser i minst 2 yrker som krever attest og foreta vurderinger knyttet til disse.
Aktuelle yrker der attest kreves kan være røykdykkere, fører av bil, tog, bane; kranførere; petroleumsansatte; flyvere og annet flyvende personell, sjøfolk og dykkere.
Selvstendig kunne utføre individuell oppfølging ved rusmisbruk.
Selvstendig kunne utføre individuell sykefraværsoppfølging, inkludert funksjonsvurdering, samt kunne rådgi om arbeidsrettet rehabilitering.
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved mulig skadelige påvirkninger på øvre og nedre luftveier.
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte luftveissykdommer, herunder:
- rhinitt og sinusitt
- astma (irritant, allergisk, arbeidsforverret) og RADS (Reactive Airways Dysfunction Syndrome)
- kronisk obstruktiv lungesykdom
- kreft i øvre og nedre luftveier
- hypersensitivtetspneumonitt
- annen allergi og overfølsomhet
- støvlungesykdommer
Selvstendig kunne utføre spirometri og tolke resultatet.
Ha kunnskap om gassdiffusjon og tolkning av resultatet.
Ha god kunnskap om reversibilitetstest og tolkning av resultatet.
Ha kunnskap om uspesifikk provokasjonstest.
Selvstendig kunne instruere pasienter i serie-PEF-målinger og tolke resultatet.
Ha kjennskap til utredning i eksponeringskammer av pasienter med arbeidsrelatert lungesykdom.
Ha god kunnskap om metoder for utredning av allergisk luftveislidelse.
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede luftveissykdommer, herunder
- eksponerings-/effektforhold
- ventilasjon og avsug
- typer av åndedrettsvern
Ha god kunnskap om luftveissykdom knyttet til spesielle bransjer, yrker og påvirkninger.
Eksempler på sentrale bransjer, yrker og påvirkninger er
- aluminiums- og smelteverksindustri, støperi
- tunnel- og anleggsarbeid
- varmt arbeid som sveising, lodding og lignende
- jordbruk
- bakere
- frisører
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger av huden, herunder huden som både opptaks- og målorgan.
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging av mulig arbeidsrelaterte hudsykdommer, herunder:
- irritativt (toksisk) og allergisk kontakteksem
- kontakturticaria
- arbeidsrelatert hudkreft
Ha kunnskap om epicutantester og epicutantestserier utviklet for arbeidsrelatert allergi.
Ha kunnskap om prikktester.
Ha kjennskap til brukertest ROAT (Repeated open application test).
Ha god kunnskap om aktuelle forebyggende tiltak mot arbeidsbetingede hudsykdommer, spesielt eliminasjonsteknikk og personlig verneutstyr.
Ha god kunnskap om hudproblemer knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
Eksempler på bransjer som er spesielt aktuelle: renholdsmidler løsemidler skjæreoljer mekanisk irritasjon sol/UV-stråling latex metaller epoxyforbindelser formaldehyd akrylater luftbårne allergener
- jordbruk
- helsesektoren
- renhold
- metallbearbeidende industri
- frisører
- kokkerEksempler på irritanter og allergener er spesielt relevante:
- vann
Ha god kunnskap om omfanget av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager generelt, samt innenfor spesielt utsatte bransjer/yrker og påvirkninger.
Eksempler på utsatte bransjer/yrker:
- frisører
- renhold
- helsevesen
- bygningsarbeidere
- industriarbeidere
Eksempler på eksponeringer
- fysisk tungt arbeid
- stående/gående arbeid
- pc-arbeid
- repetitivt arbeid
Ha kunnskap om mulige mekanismer for utvikling og forløp av muskel- og skjelettplager, herunder:
- multifaktorielle forståelsesmodeller (f.eks. læring, psykologiske, organisatoriske, kulturelle og ulike fysiske/fysiologiske forhold)
- tradisjonelle fysiske/fysiologiske modeller ved tilstander der det rimelig klart er dokumentert slike sammenhenger
Ha god kunnskap om hvordan plager fra muskel- og skjelettapparatet kan forebygges i arbeidslivet.
Selvstendig kunne foreslå forebyggende og helsefremmende (intervenerende) tiltak med tanke på muskel- og skjelettplager, for enkeltpersoner og grupper.
Beherske undersøkelse av personer med ulike vanlig forekommende plager fra muskel- og skjelettapparatet.
Ha kunnskap om behandling av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager.
Ha god kunnskap om hovedprinsipper når det gjelder eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade nervesystemet.
Ha god kunnskap om risiko for skader i nervesystemet knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger, herunder:
- organiske løsemidler
- metaller (kvikksølv, bly)
- støy
- vibrasjon
- hypoksi
- trykkendringer
- strømgjennomgang
Ha god kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging når det gjelder mulig arbeidsrelaterte sykdommer i nervesystemet og sanseorganene, herunder:
- toksisk encefalopati
- polynevropati
- støyskade
- trykkfallsyke
- hånd-/arm-vibrasjonssyndrom
- strømskade
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av rentoneaudiometri.
Selvstendig kunne utføre og vurdere resultatet av vibrametri.
Ha kunnskap om relevant undersøkelsesteknikk, herunder:
- nevrofysiologiske undersøkelser
- bildediagnostikk
- prinsipper ved nevropsykologisk utredning
- taleaudiometri og andre hørselsundersøkelser
Ha god kunnskap om grunnlag og prinsipper for forebyggende tiltak mot arbeidsrelaterte skader i nervesystemet, herunder kunnskap om
- eksponerings-/effektforhold
- eliminasjonsteknikk
- bruk av personlig verneutstyr
Ha kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan skade psykisk helse, for eksempel mobbing og traumatiske hendelser.
Ha kunnskap om klinikk, diagnostikk og oppfølging for mulig arbeidsrelaterte psykiske sykdommer, herunder:
- post-traumatisk stresslidelse
- «utbrenthet»
- depresjon
Ha kunnskap om psykiske sykdommer og plager knyttet til spesielle bransjer og påvirkninger.
Beherske håndtering av individuelle arbeidstakere og situasjoner der det er sykelighet som følge av psykososiale og organisatoriske forhold på en arbeidsplass.
Ha god kunnskap om hovedprinsipper for eksponering og virkningsmekanismer ved påvirkninger som kan medføre økt risiko for utvikling av kreft.
Ha god kunnskap om de viktigste kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet.
Eksempler på viktige kreftfremkallende stoffer i arbeidslivet er asbest, krystallinsk kvarts, enkelte metaller som f.eks. nikkel, og krom, og benzen.
Ha god kunnskap om kreftsykdommer som kan være arbeidsrelatert, herunder:
- lungekreft
- mesoteliom
- blærekreft
- leukemi
- nyrekreft
Ha god kunnskap om toksikologiske mekanismer ved eksponering, opptak, distribusjon, deponering, biotransformasjon og utskillelse/eliminasjon av fremmede stoffer, samt betydningen av individuell følsomhet.
Ha god kunnskap om hovedtyper effekter som kan oppstå ved toksikologiske påvirkninger på ulike organsystemer, samt ikke-organspesifikke effekter.
Eksempler på organsystemer er hud, luftveier og sentralnervesystemet. Eksempler på ikke-organspesifikke effekter er carcinogenese, immuntoksikologi, epigenetikk og teratogenitet
Ha kunnskap om muligheter og begrensninger ved risikovurderinger basert på toksikologiske data, herunder som grunnlag for lovregulering og grenseverdier, og hvordan risiko kommuniseres overfor de som er eller kan bli berørt av potensielt helseskadelig eksponering.
Ha god kunnskap om grunnleggende prinsipper for måling og karakterisering av eksponeringer, sikkerhetsdatablader, samt praktisk håndtering av kjemisk helsefare i arbeidslivet.
Ha kunnskap om prinsippene for biologisk overvåkning, samt muligheter og begrensninger ved bruk i arbeidslivet.
Ha kjennskap til og forståelse for de viktigste miljøproblemer globalt og nasjonalt.
Ha kunnskap om de mest sentrale norske og internasjonale organer og regelverk for å sikre helse og miljø, herunder miljørettet helsevern.
Ha kunnskap om klimaforandringer og helseeffekter.
Ha kjennskap til miljømedisinske aspekter ved ressursforvaltning, inkludert energikilder og avfall.
Ha god kunnskap om de viktigste typer kjemiske miljøgifter, herunder tungmetaller, plantevernmidler og halogenerte hydrokarboner, samt de viktigste helseeffektene.
Ha kjennskap til den helsemessige betydning biologiske agens har for vann og mat.
Selvstendig kunne benytte kunnskap om kjemiske/fysiske arbeidsmiljøfaktorer, herunder stråling, støy og støv, i vurderingen av ytre miljøs påvirkning av helse.
Ha god kunnskap om inneklima og helseeffekter.
Under supervisjon kunne utføre risikovurdering ved miljømedisinske problemstillinger.
Under supervisjon kunne utføre risikokommunikasjon ved miljømedisinske problemstillinger.
Ha kunnskap om betydningen av miljømessige forhold for forekomst av allergi.
Beherske håndtering av problemstillinger og utredning av pasienter med helseplager tilskrevet miljøfaktorer.
Ha kjennskap til psykososiale sider ved eksterne trusler i miljøet (akutte hendelser, ulykker mv.).
Selvstendig kunne gi informasjon, rådgivning og bistand med tanke på helserisiko som kan oppstå ved virksomhetens påvirkninger på det ytre miljø, for eksempel ved utslipp til omgivelsene.
Ha god kunnskap om epidemiologiske metoder i arbeidsmedisinen.
Kandidaten bør har god kunnskap om
- hovedprinsippene for design av epidemiologiske undersøkelser
- sterke og svake sider ved ulike metoder for datainnsamling (spørreskjemaer, intervju, yrkeshygieniske målinger mv.)
- metoder for analyse og presentasjon av data fra epidemiologiske undersøkelser
- validitet og reliabilitet i epidemiologiske undersøkelser, samt prinsippene for vurdering av kausalitet
Må ses i sammenheng med FKM LM 32 og 34.
Ha kunnskap om juridiske og etiske krav/problemstillinger ved forskningsarbeid i arbeidslivet.
Må ses i sammenheng med FKM LM 13
Ha god kunnskap om prosjektarbeid som metode i arbeidsmedisin, og om hvordan systematisk registrering av kvantitative og kvalitative sammenhenger kan brukes i det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i arbeidslivet, herunder:
- kunnskap om hensiktsmessigheten av og metoder for dataregistrering i bedriftshelsetjenesten
- kunnskap om metoder for systematisk innsamling av data fra arbeidsmiljøet og effektvariabler
- kunnskap om organisering og rapportering av prosjekter
Må ses i sammenheng med FKM LM 13 og 43. FKM LM 43 dekker innhenting av data i ulike sammenhenger.