Rehabilitering omfattes ikke av piloteringen Trygghetsstandard i sykehjem.

Overføring til sykehjem kan ofte føre til en «institusjonalisering» og passivisering av pasienten. Det er derfor viktig at pasient stimuleres til å utføre de daglige rutiner og oppgaver som man ofte har klart selv i eget hjem, slik at egenmestringen opprettholdes. 

Sykehjemmet må legge til rette for dette (lovdata.no).

Forberede

Effektene av fysisk aktivitet kan deles inn i tre hovedkategorier

  • Fysiologiske
    Fysisk aktivitet hos eldre i sykehjem er vist å øke ben- og muskelmasse samt gi bedre koordinasjon og balanse som samlet reduserer faren for fall og brudd.
    Fysisk aktivitet og bevegelse generelt bidrar til å opprettholde en normal mage- og tarmfunksjon som igjen kan gi økt appetitt og redusere behov for medisinering.
  • Mentale 
    Økt oppmerksomhet, bedre hukommelse og forbedret kommunikasjonsevne.
  • Emosjonelle
    De emosjonelle effektene er vanskeligere å måle, men studier viser at fysisk aktivitet bedrer humøret og kan bidra til å redusere depresjon hos eldre med og uten kognitiv svikt.

Den viktigste begrunnelsen for fysisk aktivitet i sykehjem er å bidra til å opprettholde funksjon og en følelse av velvære hos pasientene.

Ved å legge til rette for fysisk aktivitet kan det gi pasientene bedre humør, økt selvstendighet og bedre selvbilde, samtidig som det bedrer fysiske og følelsesmessige aspekter ved sykdom.

Det er videre helt avgjørende at personalet som har ansvar for sykehjemsbeboeren i det daglige er bevisst på effektene og nødvendigheten av regelmessig fysisk aktivitet og fysisk trening. Kunnskap og bevisstgjøring rundt fysisk aktivitet hos de ansatte vil være sentralt for å følge opp rådene om fysisk aktivitet på sykehjem.

Organisering av arbeidet

Gode rutiner og en klar rolle- og ansvarsfordeling er viktige forutsetninger for å skape en aktiv og meningsfylt tilværelse for pasientene i sykehjem.
Det er krav til at det i tillegg til lege- og sykepleiertjeneste også skal være organisert fysioterapi i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Det er ikke krav om at sykehjemmet har ansatt egne fysioterapeuter, men kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp for sykehjemmets pasienter, også når behov for nødvendig helsehjelp omfatter fysioterapi.

Hvor tilgangen på fysioterapeuter er knapp kan fysioterapeutene benyttes som rådgivere og ressurspersoner for å legge opp et opplegg for fysisk aktivitet og treningsøvelser på individ-, gruppe-, og institusjonsnivå.

Fysioterapeuten kan også brukes til å heve kompetansenivået hos de ansatte og kan bistå med å sette definere mål og sette opp tiltaksplaner.

Fysisk aktivitet i praksis

Som leder er det viktig at man legger til rette for fysisk aktivitet ved å rette fokus på viktigheten av bevegelse for pasientene samt ha tilgjengelig nødvendige verktøy og beskrivelser av øvelser slik at det er lett for de ansatte å initiere aktiviteter.

Aktivitetene kan med fordel settes i kontekst av dagligdagse gjøremål som å gå til måltidene, hente et glass vann, bidra med å forberede måltidene eller være konkrete treningsøvelser. Fallforebyggende tiltak bør inngå som en del av planleggingen av aktivitetene (pasientsikkerhetsprogrammet.no)
Øvelser og aktiviteter for å forebygge fall hos eldre med omfattende hjelpebehov. Veiledning til helsepersonell og pårørende (helsenorge.no)

E-læring om fallforebygging fra Helse Vest

Man kan også lette arbeidet ved å knytte til seg frivillige. For å nyttegjøre de frivillige best mulig må det være et system rundt dette. Ansatte og frivillige må få veiledning og opplæring og man må sikre ivaretagelse. Det er derfor viktig at man etablerer rutiner for hvordan de frivillige skal tas imot, følges opp og inkluderes i arbeidet med aktivitet.

Frivillige er en viktig ressurs og oppfølging av frivillige er viktig for å holde motivasjonen oppe. For å strukturere arbeidet og avklare roller og ansvar er det en forutsetning at det etableres klare og gode avtaler mellom frivillige og kommunen særskilt med tanke på forsikring, taushetsplikt og ansvar.

Nøkkelfaktorer for gode forberedelser

1. Etablere en klar rolle- og ansvarsfordeling
2. Etablerte rutiner og prosedyrer og gjøre disse kjent i avdelingene
3. Sørge for tilstrekkelig kompetanse og opplæring
4. Legge til rette for fysisk aktivitet

Planlegge

Alle nye pasienter må vurderes med henblikk på om de har funksjonssvikt som trenger nærmere undersøkelse og utredning for å avklare pasientens rehabiliteringsbehov og potensial.

  • Kartlegg funksjonsnivå
  • Etabler tiltaksplan og/eller aktivitetsplan
  • Dokumenter tiltak og aktiviteter som gjennomføres og resultatene av tiltakene
  • Følg opp og evaluer resultatene
  • Juster tiltak og aktiviteter

Kartlegging av funksjonsnivå ved innkomst

En individuell tilnærming er grunnleggende. For å kunne motivere til fysisk aktivitet er det viktig å kjenne pasientene godt og legge til rette for personsentrert omsorg. Av den grunn er det viktig å vurdere den fysiske funksjonen til den enkelte ved innflytting til sykehjemmet, men også ved endring i funksjonsnivået.

Nye pasienter skal bli vurdert av sykepleier og sykehjemslege kort tid etter innkomst. Disse vurderingene av pasientens sykehistorie, helsestatus og funksjonsnivå danner det første grunnlaget for å kunne gi pasientene forsvarlig behandling og pleie.

Det må foreligge nødvendige, oppdaterte opplysninger om pasientens tilstand fra fastlege, hjemmesykepleie, spesialisthelsetjeneste mv. ved innkomst. Hvis nødvendige opplysninger mangler, må sykehjemmet ha ordninger som ivaretar at dette innhentes.

Ved innkomst kartlegges eventuelt rehabiliteringsbehov, funksjonsnivå (psykisk, fysisk, sosialt), pasientens ressurser og begrensninger, pasient/pårørendes forventninger og ønsker. Det er også viktig å kartlegge om nåværende funksjonsnivå er grunnet en isolert hendelse, om det har vært endring i seneste tid eller om funksjonsevnen har vært lik over tid. Nødvendige og relevante opplysninger dokumenteres.

Individuell aktivitetsplan

Basert på den innledende kartleggingen av pasientens habiliterings- og rehabiliteringsbehov og -potensial etableres individuelt tilpassede aktivitetsplaner og trenings- og rehabiliteringsopplegg etter behov og potensial. En slik aktivitetsplan kan med fordel henges opp på rommet til den enkelte for å være synlig for både personalet og beboer, men også for pårørende og andre besøkende.

For å motivere pasienten er en god tilnærming å starte med spørsmålet «hva er viktig for deg?» (Folkehelseinstituttet.no).

Utføre

  • Funksjonene som trenes, bør være nær knyttet til dagliglivets aktiviteter (ADL).
  • Balanse bør trenes som integrert del av ulike motoriske ferdigheter.
  • Ren styrketrening bør rettes mot store muskelgrupper som er viktige for utførelse av hverdagsaktiviteter.
  • Bindevevets elastisitet reduseres og muskelstivheten øker med økende alder og inaktivitet. All trening bør derfor inneholde øvelser for å bedre smidigheten.

For skrøpelige eldre som er avhengige av hjelp er det viktigste treningsincitament å delta aktivt i ADL- og forflytningssituasjoner. Eldre som er ustø anbefales å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere ganger i uken. For å oppnå effekt må treningen være systematisk og foregå over tid. Dette krever at arbeidet planlegges og en enhetlig tilnærming til hvordan hjelp og assistanse ved utførelse av aktiviteter skal være.

Veilederen «Kvalitet i pleie og omsorgstjenester» viser til at pasientene har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Det er kommunens plikt å dekke den enkeltes behov for aktivitet i samarbeid med pasienten.

Råd om fysisk aktivitet på sykehjem

Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU gjorde i 2017 en gjennomgang av litteraturen knyttet til fysisk aktivitet på sykehjem og poengterer hvor viktig fysisk aktivitet er for pasientene på sykehjemmet. I tillegg til å si noe om kompetansebehov og funksjonsvurderingen, gis det i rapporten «Fysisk aktivitet og trening på sykehjem» (hioa.no) følgende to råd om aktivitet og fysisk trening:

Opprettholde daglige aktiviteter

Organiserte gruppeaktiviteter er et effektivt verktøy for å øke det fysiske aktivitetsnivået og redusere stillesitting. Gå en tur – gjerne ut i lys og luft. La beboerne få delta i enkle daglige gjøremål som å dekke bord og gjennom aktiv deltagelse i stell og av- og påkledning. Oppmuntre pårørende og besøk til å være fysisk aktive med beboeren. Motivasjon og glede er to viktige nøkkelord når en skal opprettholde aktivitetsnivået.

Fysisk trening

For å opprettholde og eventuelt å gjenvinne fysisk funksjon oppfordrer vi til fysisk trening for personer som ikke er selvstendige i ADL, men som fremdeles kan bevege seg innendørs og reise seg fra en stol med eller uten assistanse. Sårbare grupper som personer med forhøyet fallrisiko og personer med demenssykdom bør prioriteres og få tilbud om trening for å bedre styrken og balansen sin som et ledd i det fallforebyggende arbeidet. Det oppfordres til følgende trening:

  • Type trening: Det er hovedsakelig to typer trening som har vist effekt for denne målgruppen, a) styrketrening og b) sammensatt trening, kombinert styrke-, kondisjons- og balansetrening.
  • Intensitet: Aktiviteten bør være av moderat grad, og bør økes utover i treningsforløpet. Ved moderat intensitet puster en raskere enn vanlig, og aktiviteten er litt anstrengende.
  • Varighet: 30–60 minutter trening to ganger i uken. 
 

Video: Fysisk aktivitet og trening på sykehjem. Laget i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU (4:45).

Evaluere

Se omtale av modellen for kvalitetsforbedring. 

Følge opp

Se omtale av modellen for kvalitetsforbedring. 

Sist faglig oppdatert: 22. februar 2017