Sertolicelle-tumores utgjør mindre enn 1 % av testikkelsvulster. Gjennomsnittsalder på diagnosetidspunktet er omkring 45 år og forekommer bare sjeldent under 20 år. Sistnevnte er assosiert med androgen resistens syndrom og Peutz-Jeghers syndrom (Mooney & Kao, 2018). Sertolicellene er støtteceller i sædkanalene i testikkelen og gir næring til modnende sædceller. Omtrent 10–20 % av Sertolicelle-tumores er maligne, og 10–12 % presenterer seg med metastatisk sykdom (Grogg et al., 2020).
Følgende karakteristika regnes som tegn på malignitet:
- Diameter > 5 cm
- Nukleær atypi
- Økt mitotisk aktivitet
- Nekrose
- Vaskulær invasjon
Metastatisk sykdom er sjelden selv med de ovennevnte maligne kjennetegnene. Det er beskrevet tre undergrupper: Storcellet kalsifiserende Sertolicelle-tumor, initratubulær storcellet hyaliniserende Sertolicelle-tumor og malign Sertolicelle-tumor (Moch et al., 2016; Mooney & Kao, 2018).
Diagnose
De fleste Sertolicelle-tumores er unifokale. Hormonelle forstyrrelser forekommer sjelden, og tumormarkørene AFP og ß-hCG er alltid innenfor normalområdet. Den diagnostiske utredningen er som beskrevet ovenfor for Leydigcelle-tumores.
Behandling
Det anbefales orkiektomi eller organsparende kirurgi, sistnevnte spesielt ved små bilaterale svulster. Organsparende kirurgi er bare et alternativ hvis gjenværende testikkelvev har tilstrekkelig endokrin og eksokrin funksjon. Hvis svulsten har maligne kjennetegn, kan adjuvant RPLND vurderes. Pasienter med metastatisk sykdom responderer dårlig på både kjemoterapi og strålebehandling.