1. Bakgrunn, metode og prosess

Om retningslinjen

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) dekker tre fagområder:

• Psykisk helsevern for voksne
• Psykisk helsevern for barn og unge
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Anbefalingene i retningslinjen er felles for alle tre fagområdene. Der det er behov for særskilt omtale av psykisk helsevern for barn og unge eller for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), er dette beskrevet i utvidet anbefaling og under praktisk informasjon.

Retningslinjen erstatter den tidligere Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (IS-1511) fra 2008 og Pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke Forebygging av selvmord i akuttpsykiatriske døgnavdelinger fra 2014.

Oppsummert forskning viser at det ikke er funnet modeller som kan predikere risiko for selvmord (Large et al., 2018 og Belsher et al., 2019). Retningslinjen fra National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2022, anbefaler at verktøy eller skalaer til vurderinger av suicidalitet, ikke skal benyttes til å gradere pasienter i lav, moderat eller høy risiko for selvmord eller som begrunnelse av behov for behandling.

Hovedbudskapet i denne retningslinjen er derfor at utforsking  av suicidalitet inngår som en terapeutisk intervensjon i en helhetlig og individuelt tilpasset utredning, behandling og oppfølging. Pasientens perspektiv vektlegges, og behandling og oppfølging har som målsetting å fremme håp og mestring.

Retningslinjen ses i sammenheng med andre tilgrensende retningslinjer, veiledere og pasientforløp:

• Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord framhever betydningen av samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen i arbeidet med forebygging av selvmord.
• Nasjonale pasientforløp beskriver organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samhandling mellom aktørene, samt ansvarsplassering. 
  • Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser voksne
  • Nasjonalt pasientforløp – psykiske lidelser barn og unge
  • Nasjonalt pasientforløp – rusbehandling (TSB)
• Pårørendeveilederen omhandler involvering og støtte til pårørende, inkludert barn som pårørende. Pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og anbefalinger om god praksis er beskrevet.
• Etter selvmordet – Veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord
• Andre normerende produkter (faglige retningslinjer, veiledere, faglige råd)  innen psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og samtidig ruslidelse og psykisk lidelse som gir anbefalinger om utredning og behandling

Selvmordsforebygging i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Overdoser og dødsrisiko ved inntak av mulig dødelig rusmiddel er relevant for selvmordsforebygging i TSB. Det er likevel viktig at tiltak for forebygging av selvmord utvides ved å implementere anbefalingene i denne retningslinjen. Prioriteringsveilederen for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) gir føringer om "tilfeller der intervensjoner eller innleggelse på institusjon for TSB ikke gir tilstrekkelige rammer til å ha kontroll på suicidale planer og impulser, må innleggelse i psykisk helsevern vurderes".

I både Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser og Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet av rusmiddelproblemer og avhengighet inngår utredning av suicidalitet.

Selvmordsforebygging i psykisk helsevern for barn og unge (PHBU)

Barn og unge har generelt lav selvmordsrate, men risikoen for selvmord øker med alder og særlig etter pubertet. En stor andel av akuttproblematikk blant ungdom i PHBU gjelder selvmordsforsøk og gjentakende selvmordsatferd. Dette er ofte knyttet til relasjonsvansker, kommunikasjon av psykisk smerte eller konflikt i nære relasjoner. 

Siden barn under 10 år har begrenset forståelse av selvmord og død, bør  kommunikasjon, undersøkelse og vurderinger tilpasses barnets utviklingsnivå, og involvere foreldre eller andre med foreldreansvar. Selv om risikofaktorene for selvmord blant barn og unge i stor grad er de samme som for voksne, antyder studier at barn og ungdom under 15 år kan reagere med selvmordsatferd på opplevelser eller belastninger som oppleves mindre alvorlige sett fra de voksnes perspektiv. 

Barn og unge har vanligvis en omsorgsbase, og dermed er muligheten for å undersøke og følge utviklingen av selvmordsatferd via kontakt med foreldre eller andre med foreldreansvar, annerledes enn for voksne. Støtte til omsorgspersoner i å takle kriser i hjemmet, kan gi forutsetninger til å ivareta familien uten akutte sikringstiltak som for eksempel døgninnleggelse.

Bakgrunn

Årlig registreres over 600 selvmord i Norge. Kartleggingssystemet for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble etablert av Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) i 2019. Publiserte data viser at 45 % (3121) av alle (6496) som døde i selvmord i perioden 2010 – 2020 var i kontakt med psykisk helsevern eller TSB siste år før selvmordet. 36,8 % av disse var i kontakt i løpet av siste 90 dager (Walby et al., 2023).

Funnene fra årsrapport 2019 – 2020 (Walby et al., 2023) viser at mange som dør i selvmord ikke bare har alvorlige lidelser, men også omfattende psykososiale belastninger. En betydelig andel hadde opplevd psykiske traumer i barndommen og var beskrevet med angst, uro eller depressivt stemningsleie ved siste kontakt. De personene som hadde siste kontakt i TSB hadde større grad av psykososiale belastninger enn de som hadde siste kontakt i psykisk helsevern for voksne.

Selvmord under og etter kontakt med TSB i perioden 2009 til 2017 (Walby et al., 2020) viste at 9,3 % av de som døde i selvmord i Norge, hadde vært i kontakt med TSB siste leveår. En betydelig andel av disse (64 %) hadde også hatt kontakt med psykisk helsevern siste leveår.

I perioden 2008 til og med 2020, var det 3 398 personer som døde i selvmord som hadde kontakt med psykisk helsevern eller TSB i løpet av det siste året før de døde. Selvmord med illegale rusmidler utgjorde 7,2 % av disse (Myhre et al., 2022).

Innen psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), viser registerdata fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, at 73 personer (49 jenter og 24 gutter) hadde kontakt med PHBU siste år før selvmord i perioden 2008 – 2018. Tallene tilsvarer 23 % av alle barn og unge i alderen 10 – 19 år som døde i selvmord i Norge i denne perioden (Walby et al., 2022).

Formål med anbefalingene

Hovedformålet er at pasientene og deres nærmeste får best mulig behandling og oppfølging og at antall selvmord reduseres.

Selvmordsforebygging er et komplekst fagfelt, og oppdaterte anbefalinger har til hensikt å gi beslutningsstøtte til ledelse og ansatte innen psykisk helsevern for barn, unge og voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Anbefalingene i kapittelet Virksomhetens ansvar og oppgaver innen forebygging av selvmord tydeliggjør systemansvaret.

Samhandling med fastlege og kommunale helse- og omsorgstjenester er sentralt, og anbefalingene ses i sammenheng med Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.

Målgrupper

Målgrupper er ledere som skal sørge for selvmordsforebygging og oppfølging etter selvmord og selvmordsforsøk på systemnivå og personell i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som skal etterleve anbefalingene.

Retningslinjen gir også nyttig informasjon til helsepersonell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesielt gjelder dette anbefalinger som ses i sammenheng med Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord.

I tillegg vil retningslinjen være nyttig for pasienter, pårørende, etterlatte og andre som ønsker mer kunnskap om utredning, behandling og oppfølging av pasienter med selvmordstanker og -atferd.

Omfang og avgrensning

Denne retningslinjen er avgrenset til forebygging av selvmord.

Suicidalitet er diagnoseovergripende, og forebygging av selvmord inngår parallelt med den individuelle utredningen og behandlingen av psykiske lidelser og ruslidelser. Helsedirektoratet har utgitt andre nasjonale faglige retningslinjer som omhandler utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging av disse lidelsene.

Spesifikke undergrupper av pasienter er ikke omtalt da den individuelle tilnærmingen ivaretar den enkelte pasients situasjon og behov.

Definisjoner 

• Suicidalitet: En samlebetegnelse for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord.
• Selvmordstanker og selvmordsatferd: Brukes som begreper i stedet for suicidalitet ved omtale av pasient.
• Selvmord: En handling som individet foretar for å skade seg selv med intensjon om å dø, og hvor skaden har ført til døden.
• Selvmordsforsøk: Selvpåført forgiftning eller selvpåført skade med intensjon om å dø.
• Selvskading: Skade en person påfører seg selv, men uten intensjon om å dø.
• Overdose: Tilstand utløst av bruk av rusmidler eller legemidler som fører til alvorlig svekkelse av respirasjon, sirkulasjon og/eller bevissthetsnivå.
• Akutt selvmordsfare: Akutt krise med begrenset varighet, der pasienten opplever en uløselig situasjon med psykisk smerte og fastlåsthet, hvor selvmord oppleves som eneste utvei. Preges av innsnevret kognitivt perspektiv som kan lede til impulsive og dødelige handlinger.
• Psykotisk depresjon: en tilstand hvor selvmordsfaren kan være overhengende. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage. Utover depressive symptomer, ses ofte sterk angst og uro (agitasjon), grubling eller depressive vrangforestillinger. Tilstanden kan variere, selv over kort tid.
• Gjentakende selvmordsatferd (kronisk suicidalitet): Hos noen pasienter kan selvmordstanker og selvmordsplaner være mer eller mindre konstante. Disse pasientene kan i tillegg ha et repeterende selvdestruktivt handlingsmønster, gjerne med selvskading eller selvmordsforsøk.
• Virksomhetsledelsen: Den som har det overordnede ansvaret for styring av virksomheten, jf. Forskrift for ledelse og kvalitetsutvikling i helse- og omsorgstjenesten § 3 (lovdata).
• Ledelsen: Administrativ og faglig ansvarlig på klinikk og/eller avdelingsnivå.
• Nærmeste leder: Leder med personalansvar i en behandlingsenhet.
• Helsepersonell: Personer som inngår i helsepersonelloven § 3 (lovdata).
• Personell: Ansatte i en behandlingsenhet som har en rolle i pasientbehandlingen
• Miljøpersonell: Ansatte i døgnenheter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Behandler: Personell som har behandlingsansvar for den enkelte pasient
• Nærmeste pårørende: Den pasienten selv peker ut som nærmest. Nærmere beskrevet i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b (lovdata).

Grad av normering

Grad av normering angis av teksten:

• Når Helsedirektoratet skriver «skal» er enten innholdet regulert i lov eller forskrift eller anbefalingen så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
• Når det står bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling som vil gjelde de aller fleste.
• Når det står «kan» eller «foreslår» er det en svak anbefaling der ulike valg kan være riktig.

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten.

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3 (lovdata), helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 (lovdata) og folkehelseloven § 24 (lovdata). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no).

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. journalforskriften § 6, bokstav g (lovdata).

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter, blant annet om forsvarlig tjenesteyting, pasient- og brukermedvirkning, taushetsplikt og vern av personsensitive opplysninger, dokumentasjonsplikt, opplysningsplikt, samtykke for å yte helsetjenester og kommunikasjon tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring 

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksjonen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via Statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har vært på høring i tre måneder, som er normal høringsfrist jf. Utredningsinstruksen. Høringen var åpen for alle via Helsedirektoratets nettside. Informasjon om høringen ble i tillegg sendt til antatte interessenter. Alle høringssvarene ble gjennomgått i Helsedirektoratet før publisering. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming (Helsedirektoratet, 2012). Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak. På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Den forskningsbaserte kunnskapen er basert på systematiske oversiktsartikler identifisert ved hjelp av systematiske litteratursøk der det finnes. Den er supplert med studier identifisert etter søk eller innspill fra deltakere i prosjektet. Ved hver anbefaling beskrives hvilken forskningsdokumentasjon den bygger på, og hvilke vurderinger som er gjort. I desember 2023 ble det gjort oppdaterte søk basert på de samme søkestrategiene som i 2020 og 2021.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Representanter fra arbeidsgruppen har deltatt i en redaksjonsgruppe som har bidratt inn i arbeidet før ekstern høring og i gjennomgang av høringsinnspill og ferdigstillelse av retningslinjen.

Prosjektgruppe

• Karin Irene Gravbrøt, seniorrådgiver/prosjektleder, avdeling spesialisthelsetjenester
• Tone Kaldestad, seniorrådgiver/spesialist i psykiatri, avdeling spesialisthelsetjenester
• Wenche Øiestad, seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus
• Liv Grethe Myklebust, seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus til og med 2022
• Frank Nohr, seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus i 2023
• Mikael Julius Sømhovd, seniorrådgiver, avdeling psykisk helse og rus fra januar 2024

Prosjekt har hatt juridisk støtte samt støtte for metode, litteratursøk, kunnskapsoppsummeringer, samt digital utforming

• Bibliotek for helseforvaltningen, FHI, har bidratt med systematiske litteratursøk.
• Avdeling retningslinjer og fagutvikling, Helsedirektoratet, har gitt metodestøtte.
• Avdeling Helserett og rettsaker og avdeling Helserett og bioteknologi i Helsedirektoratet, har gikk juridisk bistand.
• Seksjon innholdsutvikling i Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.

Prosjektet opprettet en redaksjonsgruppe i juni 2022. Medlemmene, som også hadde vært med i arbeidsgruppen, har bistått med gjennomgang av kunnskapsgrunnlag og høringsinnspill, samt utforming av anbefalingene og øvrig innhold i retningslinjen

• Christine Bull Bringager, spesialist i psykiatri og seksjonsleder allmennpoliklinikk, Nydalen DPS, Psykisk helsevern voksne – Helse Sør-Øst RHF (Oslo universitetssykehus HF)
• Fredrik Walby, psykologspesialist og forsker, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Universitetet i Oslo, Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert
• Julia Hagen, sykepleier, ph.d, Forsker 2, avdeling psykisk helsearbeid, NTNU Samfunnsforskning AS (tidligere rådgiver RVTS Midt og representant fra Institutt for psykisk helse, NTNU)
• Tone Bovim, psykologspesialist, Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Etter ekstern høring ble gruppen utvidet med:

• Guri Spilhaug, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og seksjonsleder Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Oslo Universitetssykehus HF
• Lars Ravn Øhlckers, psykologspesialist, psykologfaglig rådgiver Psykisk helsevern barn og unge – Helse Vest RHF (Stavanger Universitetssykehus HF)
• Aase Grebstad, spesialist i rus og avhengighetsmedisin, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helse Midt-Norge RHF (Ålesund sjukehus) deltok i sluttfasen av arbeidet

Arbeidsgruppe

• Anna Cecilie Jentoft, pårørenderepresentant, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP)
• Catharina Heide Amundsen, kommunikasjonskonsulent, Unge LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord til og med 2021
• Christine Bull Bringager, spesialist i psykiatri og seksjonsleder allmennpoliklinikk, Nydalen DPS, Psykisk helsevern voksne – Helse Sør-Øst RHF (Oslo universitetssykehus HF)
• Fredrik Walby, psykologspesialist og forsker, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Universitetet i Oslo, Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Guri Spilhaug, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin og seksjonsleder Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling, Oslo Universitetssykehus HF
• Hedda Beate Soløy-Nilsen, spesialist i psykiatri, Psykisk helsevern voksne – Helse Nord RHF (Nordlandssykehuset HF)
• Ingeborg Ulltveit-Moe Eikenæs, spesialist i psykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), Oslo universitetssykehus HF
• Ingrid Camilla Heggland, psykologspesialist, Psykisk helsevern voksne – Helse Vest RHF (Helse Fonna HF)
• Jan Skandsen, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Psykisk helsevern barn og unge – Helse Vest RHF (Stavanger Universitetssykehus HF) til og med 2021
• Jill Arild, brukerrepresentant, Mental helse
• Julia Hagen, sykepleier, ph.d, Forsker 2, avdeling psykisk helsearbeid, NTNU Samfunnsforskning AS (tidligere rådgiver RVTS Midt og represetant fra Institutt for psykisk helse, NTNU)
• Karin Wang Holmen, spesialist i psykiatri, Psykisk helsevern – Helse Midt-Norge RHF (Helse Nord-Trøndelag HF, Sykehuset Levanger)
• Lars Mehlum, professor dr. med og senterleder, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging (NSSF), Universitetet i Oslo
• Lars Ravn Øhlckers, psykologspesialist, psykologfaglig rådgiver Psykisk helsevern barn og unge – Helse Vest RHF (Stavanger Universitetssykehus HF) fra 2022
• Lena-Maria Haugerud, brukerrepresentant, Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS)
• Monica Smith, leder i LEVE Oslo, etterlatt, LEVE – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord
• Nina Holmner, psykologspesialist, Psykisk helsevern barn og unge – Helse Nord RHF (Helgelandssykehuset HF)
• Ola Homb, psykologspesialist / psykologfaglig rådgiver, Psykisk helsevern barn og unge – Helse Sør-Øst RHF (Sykehuset Innlandet HF)
• Ragnhild Marken Seth, psykologspesialist, Psykisk helsevern barn og unge – Helse Midt-Norge RHF (Ålesund sjukehus)
• Sanne Bach Skorpen, psykologspesialist, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) – Helse Vest RHF (Helse Bergen HF)
• Tone Bovim, psykologspesialist, Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
• Tommy Sjåfjell, bruker- og pårørenderepresentant, A-larm
• Torkil Myhre, spesialutdannet sosionom, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling – Helse Sør-Øst RHF (Sykehuset i Vestfold HF) til og med 2021
• Aase Grebstad, spesialist i rus og avhengighetsmedisin, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Helse Midt-Norge RHF (Ålesund sjukehus)

I tillegg bidro:

• I 2020: Siv Hilde Berg, psykolog, ph.d, Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger i arbeidet med gjennomgang av resultater av systematisk søk etter forskningsbasert kunnskapsgrunnlag. Hun ga også veiledning i utvikling av søkestrategier og kvalitetsvurdering av utvalgte studier.
• I 2021: Terje Torgersen, spesialist i psykiatri/overlege ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved Institutt for psykisk helse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i arbeidet med kvalitetsvurdering av utvalgte studier.

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er vurdert. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet ble identifisert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.

Referanser 

Belsher, B., Smolenski, D, Pruitt, L., Bush, N., Beech, E., Workman,D., Morgan, R., Evatt, D., Tucker, J. & Skopp, N. (2019) Prediction Models for Suicide Attempts and DeathsA Systematic Review and Simulation. JAMA Psychiatry. 2019;76(6):642-651. 

Helsedirektoratet. (2012). Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer (IS-1870). ISBN-nr. 978-82-8081-225-4. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer.pdf

Large, M., Myles, N., Myles, H., Corderoy, A., Weiser, M., Davidson, M., & Ryan, C. J. (2018). Suicide risk assessment among psychiatric inpatients: a systematic review and meta-analysis of high-risk categories. Psychological Medicine, 48(7), 1119-1127. 

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (2022). Self-harm: assessment, management and preventing recurrence. NICE guideline [NG225] Published: 7. September 2022. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng225

Walby, F. A., Myhre, M. Ø., & Kildahl, A. T. (2020). Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017 – en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/dokumenter/rapporter/selvmord_tsb_2009_2017_digital_rapport.pdf

Walby, F.A., Astrup, H., Myhre, M.Ø. & Kildahl A.T. (2022). Selvmord under og etter
kontakt med psykisk helsevern for barn og unge 2008 til 2018 – en nasjonal registerstudie. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/dokumenter/rapporter/bup_rapport_web.pdf

Myhre, M.Ø, Astrup, H. & Walby, F.A. (2022). Selvmord med illegale rusmidler etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra: https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/aktuelt/2022/selvmord_illegale_rusmidler_2022.pdf

Walby, F.A., Astrup, H., Giil, E & Myhre, M.Ø. (2023). Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Årsrapport 2019–2020 – Selvmord under døgnopphold. Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kartleggingssystemet/publikasjoner/rapporter/arsrapport_2019-2020_pdf_final.pdf