https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4667<h2 class="ms-rteElement-H2B">Ved mistanke om multippel sklerose (MS) bør pasienter henvises for diagnostisk utredning uten forsinkelse.</h2><div class="textContainer"><p>Pasienter med nevrologiske symptomer eller funn ved magnetisk resonanstomografi (MR) som gir mistanke om multippel sklerose (MS) bør uten forsinkelse henvises til en nevrologisk poliklinikk eller sykehusavdeling eller privatpraktiserende spesialist i nevrologi for diagnostisk utredning.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-14003" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-14003" class="rasjonale"><p> Sykdomsmodulerende behandling er mest effektiv i tidlig fase av sykdommen, og bør derfor startes så tidlig som mulig.</p></div><div id="<span class="redactor-ie-paste"></span><p> Det er ingen patognomoniske symptomer, nevrologiske utfall eller funn ved supplerende undersøkelser ved multippel sklerose (MS). Diagnosen baseres derfor på grundig evaluering og sammenstilling av:</p><ul><li>sykehistorie</li><li>klinisk nevrologisk undersøkelse</li><li>supplerende undersøkelser som omfatter magnetisk resonanstomografi¬ (MR) og ryggmargsvæskeanalyser</li><li>eventuelt synsstimuleringstest (engelsk: visual evoked response; VER).</li></ul><p>Det er oftest yngre personer som får MS. Typiske symptomer som kan gi mistanke om dette er eksempelvis synsnervebetennelse (sub-akutt tåkesyn på ett eller begge øyne , ofte ledsaget av smerte ved bevegelse av øyet), dobbeltsyn, følesansforstyrrelse som ikke kan forklares ned affeksjon av en enkeltnerve eller nerverot, kraftsvikt (lammelser), koordinasjonsvansker inkludert ataksi, samt blærefunksjonsforstyrrelse med urge og/eller retensjon.</p><p>Pasienter med mistanke om MS utredes i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen stilles ved påvisning av sykdomsaktivitet spredt (disseminert) i tid og sted i sentralnervesystemet, uten at det er holdepunkt for en annen, mer sannsynlig årsak enn MS.</p><h3><br></h3>" class="praktisk"><span class="redactor-ie-paste"></span><p> Det er ingen patognomoniske symptomer, nevrologiske utfall eller funn ved supplerende undersøkelser ved multippel sklerose (MS). Diagnosen baseres derfor på grundig evaluering og sammenstilling av:</p><ul><li>sykehistorie</li><li>klinisk nevrologisk undersøkelse</li><li>supplerende undersøkelser som omfatter magnetisk resonanstomografi¬ (MR) og ryggmargsvæskeanalyser</li><li>eventuelt synsstimuleringstest (engelsk: visual evoked response; VER).</li></ul><p>Det er oftest yngre personer som får MS. Typiske symptomer som kan gi mistanke om dette er eksempelvis synsnervebetennelse (sub-akutt tåkesyn på ett eller begge øyne , ofte ledsaget av smerte ved bevegelse av øyet), dobbeltsyn, følesansforstyrrelse som ikke kan forklares ned affeksjon av en enkeltnerve eller nerverot, kraftsvikt (lammelser), koordinasjonsvansker inkludert ataksi, samt blærefunksjonsforstyrrelse med urge og/eller retensjon.</p><p>Pasienter med mistanke om MS utredes i spesialisthelsetjenesten. Diagnosen stilles ved påvisning av sykdomsaktivitet spredt (disseminert) i tid og sted i sentralnervesystemet, uten at det er holdepunkt for en annen, mer sannsynlig årsak enn MS.</p><h3><br></h3></div></div></div>

 

 

Klinisk forløp og presentasjon av multippel sklerosehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2671Klinisk forløp og presentasjon av multippel skleroseMultippel skleroseRetningslinjeseksjon0FalseMultippel sklerose < Diagnostisk utredning av multippel...<p> Utgangspunktet for denne reviderte utgave var Nasjonal faglig retningslinje IS-1905 utgitt 11/2011. </p><p>Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder, og kan gi betydelig funksjonssvikt. Økende kunnskap om sykdomsmekanismer og muligheter for sykdomsmodulerende behandling i tidlig fase av sykdommen stiller større krav til systematisk tilnærming for tidlig diagnostikk og behandling. Dagens diagnosekriterier basert på sykehistorie, klinikk, MR-undersøkelser (magnetisk resonanstomografi) av hjerne og ryggmarg, og ryggmargsvæskeanalyser gir muligheter for å stille diagnosen allerede etter første kliniske episode (attakk). Sykdomsmodulerende behandling har best effekt tidlig i sykdomsforløpet. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig for optimal oppfølging av MS-pasienter.</p><h2>Mål</h2><p>Målet med retningslinjen er at personer med symptomer som kan gi mistanke om MS får tilbud om utredning og diagnostikk etter internasjonale diagnosekriterier. Kunnskapsbasert attakk-¬ og sykdomsmodulerende behandling bør være tilgjengelig for alle pasienter som tilfredsstiller behandlingskriteriene.</p><h2>Målgruppe</h2> Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med diagnostikk og behandling av MS, samt relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, brukere og pårørende. <h2>Avgrensninger</h2><p>Retningslinjen gir anbefalinger på attakk­- og sykdomsmodulerende behandling av MS hos voksne og praktisk informasjon om bruk av aktuelle legemidler. </p><p>Retningslinjen omfatter <strong>ikke:</strong></p><ul><li>forekomst</li><li>prognose</li><li>behandling av barn (kun kort omtale) </li><li>symptombehandling </li><li>rehabilitering</li></ul><p>For informasjon om disse temaene vises det til andre relevante kilder som Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS), Sykehusinnkjøp HF, Helsenorge.no og NevroNEL.</p><h2>Arbeidsgruppe</h2><ul><li>Kjell-Morten Myhr, Universitetet i Bergen (leder)</li><li>Anne Kristine Lehmann, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Anton Giæver, Den norske legeforening</li><li>Elisabeth Gulowsen Celius, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst,</li><li>Gia Thanh Tran, Norges farmaceutiske forening</li><li>Kari Espeset, St. Olavs sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Lars Bø, Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Lise Johnsen, Multippel sklerose forbundet i Norge</li><li>Margitta Kampman, Universitetssykehus Nord-Norge HF, Helse Nord-Norge</li><li>Mona Enstad, Multippel Sklerose Forbundet i Norge</li><li>Rune Midgard, Molde sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst</li></ul><p>Deltagernes habilitet er vurdert, og det er kartlagt mulige interessekonflikter. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å trekke deltagernes habilitet i tvil i forbindelse med arbeidet.</p><h4>Graviditet og amming og legemidler</h4><p>Bakgrunnsdokumentasjon og tabeller til kapitlet Familieplanlegging, graviditet og amming og legemidler er utarbeidet av Gro C. Havnen og Elisabet Nordmo, RELIS Sør-Øst og RELIS Nord-Norge; Solveig Holmsen, Nasjonal kompetansetjeneste for amming; Hedvig Nordeng, Universitetet i Oslo og Olav Spigset, St. Olavs hospital, i samarbeid med deler av arbeidsgruppen.</p><h3>Håndtering av kunnskap</h3><p>Folkehelseinstituttet har utarbeidet to metodevurderinger 1) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/autolog-stamcelletransplantasjon">Autolog stamcelletransplantasjon </a> og 2) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/multippel-sklerose-ms-fullstendig-metodevurdering">Legemidler til bruk ved multippel sklerose</a>. Disse to metodevurderingene inngår sammen med annen relevant litteratur og redaksjonsgruppens kliniske erfaring i grunnlaget for utarbeidelse av retningslinjen. </p><p> Sikkerhetsinformasjon og anbefalingene for graviditet og amming er basert på en samlet vurdering av kunnskapsbasert dokumentasjon, og kan være avvikende til omtale for det enkelte legemiddel i godkjente preparatomtaler og Felleskatalogtekst. </p><p>Retningslinjen har vært på høring hos relevante aktører.<br></p>/retningslinjer/multippel-sklerose/seksjon?Tittel=klinisk-forlop-og-presentasjon-10792
Tilleggsundersøkelserhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2672TilleggsundersøkelserMultippel skleroseRetningslinjeseksjon0FalseMultippel sklerose < Diagnostisk utredning av multippel...<p> Utgangspunktet for denne reviderte utgave var Nasjonal faglig retningslinje IS-1905 utgitt 11/2011. </p><p>Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder, og kan gi betydelig funksjonssvikt. Økende kunnskap om sykdomsmekanismer og muligheter for sykdomsmodulerende behandling i tidlig fase av sykdommen stiller større krav til systematisk tilnærming for tidlig diagnostikk og behandling. Dagens diagnosekriterier basert på sykehistorie, klinikk, MR-undersøkelser (magnetisk resonanstomografi) av hjerne og ryggmarg, og ryggmargsvæskeanalyser gir muligheter for å stille diagnosen allerede etter første kliniske episode (attakk). Sykdomsmodulerende behandling har best effekt tidlig i sykdomsforløpet. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig for optimal oppfølging av MS-pasienter.</p><h2>Mål</h2><p>Målet med retningslinjen er at personer med symptomer som kan gi mistanke om MS får tilbud om utredning og diagnostikk etter internasjonale diagnosekriterier. Kunnskapsbasert attakk-¬ og sykdomsmodulerende behandling bør være tilgjengelig for alle pasienter som tilfredsstiller behandlingskriteriene.</p><h2>Målgruppe</h2> Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med diagnostikk og behandling av MS, samt relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, brukere og pårørende. <h2>Avgrensninger</h2><p>Retningslinjen gir anbefalinger på attakk­- og sykdomsmodulerende behandling av MS hos voksne og praktisk informasjon om bruk av aktuelle legemidler. </p><p>Retningslinjen omfatter <strong>ikke:</strong></p><ul><li>forekomst</li><li>prognose</li><li>behandling av barn (kun kort omtale) </li><li>symptombehandling </li><li>rehabilitering</li></ul><p>For informasjon om disse temaene vises det til andre relevante kilder som Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS), Sykehusinnkjøp HF, Helsenorge.no og NevroNEL.</p><h2>Arbeidsgruppe</h2><ul><li>Kjell-Morten Myhr, Universitetet i Bergen (leder)</li><li>Anne Kristine Lehmann, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Anton Giæver, Den norske legeforening</li><li>Elisabeth Gulowsen Celius, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst,</li><li>Gia Thanh Tran, Norges farmaceutiske forening</li><li>Kari Espeset, St. Olavs sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Lars Bø, Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Lise Johnsen, Multippel sklerose forbundet i Norge</li><li>Margitta Kampman, Universitetssykehus Nord-Norge HF, Helse Nord-Norge</li><li>Mona Enstad, Multippel Sklerose Forbundet i Norge</li><li>Rune Midgard, Molde sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst</li></ul><p>Deltagernes habilitet er vurdert, og det er kartlagt mulige interessekonflikter. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å trekke deltagernes habilitet i tvil i forbindelse med arbeidet.</p><h4>Graviditet og amming og legemidler</h4><p>Bakgrunnsdokumentasjon og tabeller til kapitlet Familieplanlegging, graviditet og amming og legemidler er utarbeidet av Gro C. Havnen og Elisabet Nordmo, RELIS Sør-Øst og RELIS Nord-Norge; Solveig Holmsen, Nasjonal kompetansetjeneste for amming; Hedvig Nordeng, Universitetet i Oslo og Olav Spigset, St. Olavs hospital, i samarbeid med deler av arbeidsgruppen.</p><h3>Håndtering av kunnskap</h3><p>Folkehelseinstituttet har utarbeidet to metodevurderinger 1) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/autolog-stamcelletransplantasjon">Autolog stamcelletransplantasjon </a> og 2) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/multippel-sklerose-ms-fullstendig-metodevurdering">Legemidler til bruk ved multippel sklerose</a>. Disse to metodevurderingene inngår sammen med annen relevant litteratur og redaksjonsgruppens kliniske erfaring i grunnlaget for utarbeidelse av retningslinjen. </p><p> Sikkerhetsinformasjon og anbefalingene for graviditet og amming er basert på en samlet vurdering av kunnskapsbasert dokumentasjon, og kan være avvikende til omtale for det enkelte legemiddel i godkjente preparatomtaler og Felleskatalogtekst. </p><p>Retningslinjen har vært på høring hos relevante aktører.<br></p>/retningslinjer/multippel-sklerose/seksjon?Tittel=tilleggsundersokelser-10793
Diagnosekriterier for multippel sklerosehttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=2673Diagnosekriterier for multippel skleroseMultippel skleroseRetningslinjeseksjon0FalseMultippel sklerose < Diagnostisk utredning av multippel...<p> Utgangspunktet for denne reviderte utgave var Nasjonal faglig retningslinje IS-1905 utgitt 11/2011. </p><p>Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder, og kan gi betydelig funksjonssvikt. Økende kunnskap om sykdomsmekanismer og muligheter for sykdomsmodulerende behandling i tidlig fase av sykdommen stiller større krav til systematisk tilnærming for tidlig diagnostikk og behandling. Dagens diagnosekriterier basert på sykehistorie, klinikk, MR-undersøkelser (magnetisk resonanstomografi) av hjerne og ryggmarg, og ryggmargsvæskeanalyser gir muligheter for å stille diagnosen allerede etter første kliniske episode (attakk). Sykdomsmodulerende behandling har best effekt tidlig i sykdomsforløpet. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig for optimal oppfølging av MS-pasienter.</p><h2>Mål</h2><p>Målet med retningslinjen er at personer med symptomer som kan gi mistanke om MS får tilbud om utredning og diagnostikk etter internasjonale diagnosekriterier. Kunnskapsbasert attakk-¬ og sykdomsmodulerende behandling bør være tilgjengelig for alle pasienter som tilfredsstiller behandlingskriteriene.</p><h2>Målgruppe</h2> Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med diagnostikk og behandling av MS, samt relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, brukere og pårørende. <h2>Avgrensninger</h2><p>Retningslinjen gir anbefalinger på attakk­- og sykdomsmodulerende behandling av MS hos voksne og praktisk informasjon om bruk av aktuelle legemidler. </p><p>Retningslinjen omfatter <strong>ikke:</strong></p><ul><li>forekomst</li><li>prognose</li><li>behandling av barn (kun kort omtale) </li><li>symptombehandling </li><li>rehabilitering</li></ul><p>For informasjon om disse temaene vises det til andre relevante kilder som Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS), Sykehusinnkjøp HF, Helsenorge.no og NevroNEL.</p><h2>Arbeidsgruppe</h2><ul><li>Kjell-Morten Myhr, Universitetet i Bergen (leder)</li><li>Anne Kristine Lehmann, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Anton Giæver, Den norske legeforening</li><li>Elisabeth Gulowsen Celius, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst,</li><li>Gia Thanh Tran, Norges farmaceutiske forening</li><li>Kari Espeset, St. Olavs sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Lars Bø, Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Lise Johnsen, Multippel sklerose forbundet i Norge</li><li>Margitta Kampman, Universitetssykehus Nord-Norge HF, Helse Nord-Norge</li><li>Mona Enstad, Multippel Sklerose Forbundet i Norge</li><li>Rune Midgard, Molde sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst</li></ul><p>Deltagernes habilitet er vurdert, og det er kartlagt mulige interessekonflikter. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å trekke deltagernes habilitet i tvil i forbindelse med arbeidet.</p><h4>Graviditet og amming og legemidler</h4><p>Bakgrunnsdokumentasjon og tabeller til kapitlet Familieplanlegging, graviditet og amming og legemidler er utarbeidet av Gro C. Havnen og Elisabet Nordmo, RELIS Sør-Øst og RELIS Nord-Norge; Solveig Holmsen, Nasjonal kompetansetjeneste for amming; Hedvig Nordeng, Universitetet i Oslo og Olav Spigset, St. Olavs hospital, i samarbeid med deler av arbeidsgruppen.</p><h3>Håndtering av kunnskap</h3><p>Folkehelseinstituttet har utarbeidet to metodevurderinger 1) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/autolog-stamcelletransplantasjon">Autolog stamcelletransplantasjon </a> og 2) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/multippel-sklerose-ms-fullstendig-metodevurdering">Legemidler til bruk ved multippel sklerose</a>. Disse to metodevurderingene inngår sammen med annen relevant litteratur og redaksjonsgruppens kliniske erfaring i grunnlaget for utarbeidelse av retningslinjen. </p><p> Sikkerhetsinformasjon og anbefalingene for graviditet og amming er basert på en samlet vurdering av kunnskapsbasert dokumentasjon, og kan være avvikende til omtale for det enkelte legemiddel i godkjente preparatomtaler og Felleskatalogtekst. </p><p>Retningslinjen har vært på høring hos relevante aktører.<br></p>/retningslinjer/multippel-sklerose/seksjon?Tittel=diagnosekriterier-for-multippel-sklerose-10794
Multippel sklerose (MS) hos barnhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=3653Multippel sklerose (MS) hos barnMultippel skleroseRetningslinjeseksjon0FalseMultippel sklerose < Diagnostisk utredning av multippel...<p> Utgangspunktet for denne reviderte utgave var Nasjonal faglig retningslinje IS-1905 utgitt 11/2011. </p><p>Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunmediert nevrologisk sykdom som kjennetegnes av demyelinisering og aksonal degenerasjon i sentralnervesystemet. Sykdommen debuterer vanligst omkring 30 års alder, og kan gi betydelig funksjonssvikt. Økende kunnskap om sykdomsmekanismer og muligheter for sykdomsmodulerende behandling i tidlig fase av sykdommen stiller større krav til systematisk tilnærming for tidlig diagnostikk og behandling. Dagens diagnosekriterier basert på sykehistorie, klinikk, MR-undersøkelser (magnetisk resonanstomografi) av hjerne og ryggmarg, og ryggmargsvæskeanalyser gir muligheter for å stille diagnosen allerede etter første kliniske episode (attakk). Sykdomsmodulerende behandling har best effekt tidlig i sykdomsforløpet. Tidlig diagnose og behandling er derfor viktig for optimal oppfølging av MS-pasienter.</p><h2>Mål</h2><p>Målet med retningslinjen er at personer med symptomer som kan gi mistanke om MS får tilbud om utredning og diagnostikk etter internasjonale diagnosekriterier. Kunnskapsbasert attakk-¬ og sykdomsmodulerende behandling bør være tilgjengelig for alle pasienter som tilfredsstiller behandlingskriteriene.</p><h2>Målgruppe</h2> Målgruppen for retningslinjen er primært helsepersonell som arbeider med diagnostikk og behandling av MS, samt relevante beslutningstakere i spesialisthelsetjenesten. Retningslinjen gir også nyttig informasjon for helsepersonell i primærhelsetjenesten, brukere og pårørende. <h2>Avgrensninger</h2><p>Retningslinjen gir anbefalinger på attakk­- og sykdomsmodulerende behandling av MS hos voksne og praktisk informasjon om bruk av aktuelle legemidler. </p><p>Retningslinjen omfatter <strong>ikke:</strong></p><ul><li>forekomst</li><li>prognose</li><li>behandling av barn (kun kort omtale) </li><li>symptombehandling </li><li>rehabilitering</li></ul><p>For informasjon om disse temaene vises det til andre relevante kilder som Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose (MS), Sykehusinnkjøp HF, Helsenorge.no og NevroNEL.</p><h2>Arbeidsgruppe</h2><ul><li>Kjell-Morten Myhr, Universitetet i Bergen (leder)</li><li>Anne Kristine Lehmann, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Anton Giæver, Den norske legeforening</li><li>Elisabeth Gulowsen Celius, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst,</li><li>Gia Thanh Tran, Norges farmaceutiske forening</li><li>Kari Espeset, St. Olavs sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Lars Bø, Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose, Haukeland universitetssykehus HF, Helse Vest</li><li>Lise Johnsen, Multippel sklerose forbundet i Norge</li><li>Margitta Kampman, Universitetssykehus Nord-Norge HF, Helse Nord-Norge</li><li>Mona Enstad, Multippel Sklerose Forbundet i Norge</li><li>Rune Midgard, Molde sykehus HF, Helse Midt-Norge</li><li>Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst</li></ul><p>Deltagernes habilitet er vurdert, og det er kartlagt mulige interessekonflikter. Helsedirektoratet har ikke funnet grunn til å trekke deltagernes habilitet i tvil i forbindelse med arbeidet.</p><h4>Graviditet og amming og legemidler</h4><p>Bakgrunnsdokumentasjon og tabeller til kapitlet Familieplanlegging, graviditet og amming og legemidler er utarbeidet av Gro C. Havnen og Elisabet Nordmo, RELIS Sør-Øst og RELIS Nord-Norge; Solveig Holmsen, Nasjonal kompetansetjeneste for amming; Hedvig Nordeng, Universitetet i Oslo og Olav Spigset, St. Olavs hospital, i samarbeid med deler av arbeidsgruppen.</p><h3>Håndtering av kunnskap</h3><p>Folkehelseinstituttet har utarbeidet to metodevurderinger 1) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/autolog-stamcelletransplantasjon">Autolog stamcelletransplantasjon </a> og 2) <a href="https://nyemetoder.no/metoder/multippel-sklerose-ms-fullstendig-metodevurdering">Legemidler til bruk ved multippel sklerose</a>. Disse to metodevurderingene inngår sammen med annen relevant litteratur og redaksjonsgruppens kliniske erfaring i grunnlaget for utarbeidelse av retningslinjen. </p><p> Sikkerhetsinformasjon og anbefalingene for graviditet og amming er basert på en samlet vurdering av kunnskapsbasert dokumentasjon, og kan være avvikende til omtale for det enkelte legemiddel i godkjente preparatomtaler og Felleskatalogtekst. </p><p>Retningslinjen har vært på høring hos relevante aktører.<br></p>/retningslinjer/multippel-sklerose/seksjon?Tittel=multippel-sklerose-ms-hos-11274