Kontrollregime etter avsluttet behandling for hode/hals-kreft er avhengig av tumortype, og om pasienten er strålebehandlet og har fått kjemoterapi.
Formålet med kontrollene er å oppdage residiv så tidlig som mulig, behandle ev. Smerter, ernæringsproblemer og andre behandlingsrelaterte plager, samt gjennomføre rehabilitering. Noen pasienter er i risikogruppen for 2. primærtumor (særlig lungekreft hos røykere).
Radikalt eksiderte små (T1N0) PEC i underleppe og hud i hode/hals- regionen kan kontrolleres hos fastlege med klinisk undersøkelse, og pasienten bes også om å ta kontakt ved nytt sår eller tumor.
Responsevaluering
6–12 uker etter gjennomført strålebehandling vurderes effekt av behandlingen og eventuelt behov for annen behandling (kirurgi). Det gjøres klinisk undersøkelse, våken skopi og eventuelt CT/MR lokoregionalt og toraks. Mange pasienter har nytte av samtale med (onkologisk) sykepleier. Eventuellt behov for orofacial rehabilitering må vurderes og planlegges.
Etter kjemo-radioterapi vurderes PET/CT etter 12–14 uker.
Videre kontroller
- 0–1 år: Kontroll klinisk ca. hver 3. måned
- 1–2 år: Kontroll klinisk ca. hver 3.–4. måned
- 2–5 år: Kontroll klinisk ca. hver 4.–6. måned
Små svulster (T1-T2) (unntatt hud/leppe) som kun er operert bør det første året kontrolleres med hyppigere intervaller (hver 2.–3. mnd) enn de som har gjennomgått behandling med operasjon og strålebehandling.
Kontrollopplegg og hyppighet kan justeres ut fra pasientens alder, komorbiditet, antatt prognose, behandlingsalternativer og eventuell mistanke om residiv / progresjon. Det er viktig å informere pasienten om symptomer som bør lede til kontakt før avtalt kontroll.
Kontrollenes innhold
PEC i slimhinner:
Foruten samtale, består undersøkelsen vanligvis av klinisk undersøkelse, endoskopi av tumortomt for respektive nese-, farynks- og larynkskreft, og gjerne ultralyd av halslymfeknuter. Generell status, smerter, ernæring og andre undersøkelser vurderes (blodprøver).
Alle pasienter som har fått strålebehandling mot thyreoidea, skal ta stoffskiftekontroll årlig.
Ved spyttkjertelkarsinom i store spyttkjertler er ikke endoskopisk undersøkelse nødvendig.
Pasienter som har fått avansert behandling for kreft i områder som ikke lett lar seg undersøke klinisk, kan undersøkes med CT/MR årlig som del av oppfølgingen, og for røykere kan det ev. også inkludere CT-toraks årlig (NCCN, 2018b).
Etter responsevaluering kan kontrollene eventuelt overføres til kompetent ØNH-lege ved lokalsykehus eller i avtalepraksis.
Etter fem år uten residiv er det vanlig å avslutte kontroller av pasienter som har hatt PEC. Kontroller utover denne tid må vurderes individuelt med tanke på seneffekter av behandlingen og andre pasientrelaterte faktorer. Pasienter med spyttkjertelkreft og slimhinnemelanomer følges så lenge det er formålstjenlig for pasienten.
Ansvarlig for kontrollopplegg
Den avdeling som gjennomfører og avslutter behandlingen er ansvarlig for å informere pasienten om anbefalt kontrollopplegg, og skal sørge for at det iverksettes, eventuelt avtale kontroller med andre (lokalavdeling, spesialist eller fastlege).
Anbefalinger:
- 0–1 år: Kontroll klinisk ca hver 3. måned.
- 1–2 år: Kontroll klinisk ca hver 3.–4. måned.
- 2–5 år: Kontroll klinisk ca hver 4.–6. måned.