Slagrammede som bor hjemme og har varige funksjonsnedsettelser bør i senfasen få vurdert sitt funksjonsnivå og om de kan ha nytte av videre tiltak for å forbedre eller opprettholde funksjon.
SIGN: B1a.
Vurdering av behov for tiltak i senfasen.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Vedlikeholdstrening er meget aktuell for å opprettholde funksjonsnivået (og ev. noen ganger øke det). Fysisk vedlikeholdstrening kan også gi sekundærforebyggende effekter, økt velbefinnende og helserelatert livskvalitet, økt utholdenhet og sikrere gange og forhindre at pasienten får et økt hjelpe-/omsorgsbehov.
Bruk av selvhjelpsprogrammer kan også være et godt alternativ [364].
Ved nyoppståtte problemer, komplikasjoner eller forverring i funksjon vil det være rimelig å henvise til spesialisthelsetjenesten (poliklinikk eller ambulant team, ev. avdeling; rehabiliteringsavdeling eller slagenhet) for vurdering og rådgivning.
Slagpasienters pårørende har i mange tilfelle behov for veiledning og oppfølging også i den senere fasen, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Se også Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen. Se også anbefaling om «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende» .
Bruk av selvhjelpsprogrammer kan også være et godt alternativ [364].
Ved nyoppståtte problemer, komplikasjoner eller forverring i funksjon vil det være rimelig å henvise til spesialisthelsetjenesten (poliklinikk eller ambulant team, ev. avdeling; rehabiliteringsavdeling eller slagenhet) for vurdering og rådgivning.
Slagpasienters pårørende har i mange tilfelle behov for veiledning og oppfølging også i den senere fasen, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Se også Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen. Se også anbefaling om «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende» .
Ut fra dagens kunnskap er det rimelig å konkludere med at den vesentlige bedringen i funksjonsnivået finner sted i løpet av de første 6 månedene [365].
De fleste pasientene kommer innenfor denne perioden til et punkt der de ikke lenger opplever vesentlig fremgang. Da er det vanlig å vurdere om rehabiliteringen med formål å øke det generelle funksjonsnivået bør avsluttes. Flere studier tyder imidlertid på at bedring i ADL og fysisk funksjonsnivå (mobilitet) også kan finne sted etter denne fasen [366];[363];[367]. Klinisk erfaring tilser at dette også kan gjelde f.eks. kognitiv og kommunikasjonsfunksjon. Det foreligger også en rekke mindre studier som finner at trening på spesifikke funksjoner kan føre til funksjonsbedring i senere faser, dette gjelder spesielt intensiv trening i form av korte perioder med høy intensitet. For noen intervensjoner foreligger det også systematiske oversiktsartikler som gir grunnlag for å foreslå tiltak hos utvalgte pasienter i den kroniske fasen, se anbefalinger om CIMT, anbefaling om intensiv språktrening og anbefaling om intensiv visuell skanning trening.
Populasjon (P)
Hjemmeboende slagrammede som har avsluttet initial rehabilitering
Tiltak (I)
Videre rehabilitering etter 6-12 mnd
Sammenligning (C)
Ingen videre rehabilitering etter 6-12 mnd
363. Louise Ada, Catherine M Dean, Jillian M Hall, Julie Bampton, Sarah Crompton. A treadmill and overground walking program improves walking in persons residing in the community after stroke: a placebo-controlled, randomized trial. Archives of physical medicine and rehabilitation. 2003. 84. 1486-1491.
364. Fiona Jones. Strategies to enhance chronic disease self-management: how can we apply this to stroke?. Disability and rehabilitation. 2006. 28. 841-847.
365. Henrik S Jørgensen, Jakob Reith, Hirofumi Nakayama, Lars P Kammersgaard, Hans O Raaschou, Tom Skyhøj Olsen. What determines good recovery in patients with the most severe strokes?. Stroke. 1999. 30. 2008-2012.
366. Michelle M Ouellette, Nathan K LeBrasseur, Jonathan F Bean, Edward Phillips, Joel Stein, Walter R Frontera, Roger A Fielding. High-intensity resistance training improves muscle strength, self-reported function, and disability in long-term stroke survivors. Stroke. 2004. 35. 1404-1409.
367. Robert A Werner, Susan Kessler. Effectiveness of an intensive outpatient rehabilitation program for postacute stroke patients1. American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation. 1996. 75. 114-120.
Siste faglige endring: 21. desember 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Vurdering av behov for tiltak i senfasen. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 21. desember 2017, lest 18. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/rehabilitering-etter-hjerneslag/prosesser-i-slagrehabilitering/vurdering-av-behov-for-tiltak-i-senfasen
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no