4.9. Miljøfaktorer

Hjerneslag fører vanligvis til sammensatte vansker. Ofte tilkommer både synlige og usynlige (kognitive) utfordringer. De fleste er kjent med at lammelser, synsvansker og talevansker kan forekomme, men er mindre kjent med de mentale endringer som eventuelt måtte oppstå. Det er derfor viktig at det gis informasjon også om dette. Informasjon og opplæring bør gis på generell basis, men også i forhold til hvilke utfordringer som gjelder spesielt for den enkelte pasient / slagrammede. Det bør også gis råd og veiledning om hvordan dette best kan håndteres i det daglige.

Se også lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. (Helsedirektoratet) .

Det er viktig at pasienter og deres pårørende får opplæring og informasjon om hva det innebærer å få hjerneslag. Det bør derfor være fokus på dette både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. For mange (både pasienter og pårørende) vil det være spesielt gunstig å ha kontakt med andre i tilsvarende situasjon.

Omtrent halvparten av alle personer med hjerneslag har nedsatt sensibilitet. Nedsatt sensibilitet er hyppigere hos personer med store motoriske utfall [547]. Ulike kvaliteter av sensibilitet kan være redusert etter et hjerneslag: Taktil sensibilitet, stereognosis (erkjenne et objekt ved hjelp av følelsessansen) eller propriosepsjon (å vite hvor en kroppsdel befinner seg i forhold til andre deler av kroppen). Terskelen for persepsjon (oppfatte sanseinntrykk) kan være høyere, eller persepsjonen kan være forsinket. Nedsatt sensibilitet gjør det vanskelig å tolke stimuli fra omgivelsene og å forholde seg til dem. Den hemiplegiske siden brukes mindre og det er større fare for skader [547]. Slagrammede og deres pårørende bør derfor få instruksjon/opplæring i hvordan de kan redusere risiko for skade av affisert side/ekstremitet.

Alle som omgås slagrammede med afasi, bør få informasjon og opplæring vedrørende afasi, og om hvordan man på en best mulig måte kan kommunisere med den slagrammede.

Dersom det arrangeres kurs / temadager om dette og aktuelle teknikker, bør pårørende (ev andre aktuelle omsorgspersoner) oppfordres til å delta.

Å være pårørende til en slagrammet kan medføre betydelige belastninger og endringer i livssituasjonen. Samtidig er pårørende en viktig ressurs i rehabiliteringsprosessen og en nødvendig støtte for å mestre tilværelsen etter slaget.

Pårørende har behov for å lære om hjerneslag og slagets konsekvenser. De trenger å lære hvordan de kan gi omsorg og støtte. Dette kan gjøre det mulig for den slagrammede å bo hjemme.

Informasjon til pårørende bør inkludere informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil [545].

Slagrammede og deres pårørende føler ofte at de ikke har fått nok informasjon etter et hjerneslag. Det finnes ikke entydig evidens for hvilken form for informasjonsformidling som er mest effektiv. Møter med undervisningskarakter ser ut til å være mer effektiv enn bare skriftlig informasjon [533]. Det er også viktig at pårørende får informasjon om forebygging av hjerneslag, og spesielt om endring av livsstil.

Barn som pårørende skal spesielt ivaretas.

Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).

Omsorgsansvar for et familiemedlem i hjemmet kan ha fysisk, mental og psykologisk negativ effekt på omsorgsgiveren, og mange rammes av angst og depresjon [358]. At den slagrammede har afasi, kan øke omsorgspersonens stressnivå og dermed evne til å gi omsorg [544].

Ofte er det ektefellen som får det største ansvaret, og en studie viser at omtrent halvparten av disse opplevde å ha en stor omsorgsbyrde. De viste tegn på depresjon og var misfornøyd med livet [533]. Ektefellens sosiale og følelsesmessige behov bør være en del av oppfølgingen av den slagrammede. Gjennom rehabiliteringen bør det fokuseres mer på å opprettholde ektefelles evne til å utvikle og opprettholde et støttende nettverk [533].

Studier tyder på at økt sosial støtte, opplæring og rådgiving hjelper familien til en person med hjerneslag til å håndtere situasjonen, og at støttende og avlastende tiltak for pårørende bidrar til å styrke deres psykiske helse [358];[360];[545].

Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).

Slagpasienters pårørende har i mange tilfeller behov for veiledning og oppfølging også i den senere fase, og dette bør alltid tas med i betraktning i rehabiliteringen. Pasientorganisasjoner kan ha en viktig rolle i denne fasen. Se de ulike interesseorganisasjoner for slagrammede;

• landsforeningen for slagrammede, 
• norsk forening for slagrammede, og
• LHL hjerneslag.

Se også anbefaling om «Informasjon og opplæring til slagrammede og deres pårørende.
 

Lenke til veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet).