Rapporten Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet (pdf) (Helsedirektoratet 2010) angir hvor mange kvalitetsjusterte leveår (QALY) som kan vinnes dersom en person i sitt daglige liv går fra å være det vi kaller fysisk inaktiv til i større grad være fysisk aktiv. QALY er en helseenhet som både tar hensyn til helserelatert livskvalitet (HRQoL) og til levetid. Helserelatert livskvalitet måles på en skala fra 0 til 1. Der 0 antas å tilsvare en tilstand med ingen helserelatert livskvalitet eller død, og 1 antas å tilsvare en tilstand med full helserelatert livskvalitet. Ett QALY kan da f.eks. bestå av enten ett leveår med full helserelatert livskvalitet (1 QALY = 1 år * 1 HRQoL), to år med 50 % helserelatert livskvalitet (1 QALY = 2 år * 0,5 HRQoL), eller andre kombinasjoner av levetid og helserelatert livskvalitet.
På tilsvarende måte som en med helseenheten QALY kan måle en helsegevinst, kan en med helseenheten DALY (helsetapsjusterte leveår) måle et helsetap. DALY er en vanlig brukt enhet for å beskrive sykdomsbyrde (Folkehelseinstituttet 2019). Både QALY og DALY er mål på folks subjektivt opplevde helserelaterte livskvalitet i en gitt tidsperiode, f.eks. i en periode av livet med sykdom eller over et helt livsløp. I tillegg til slike livskvalitetsgevinster eller -tap, vil vi i en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse også måtte ta med helsetjenestekostnader og produksjonstap. Vi viser til kapittel 5 der vi sier mer om hvordan anslåtte QALY og/eller DALY kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser. For at QALY og DALY skal være samsvarende helsemål må vektene som anvendes i beregning av den helserelaterte livskvaliteten i QALY være samsvarende med helsetapsvekstene som anvendes i beregning av DALY. I 2010-rapporten ble helsetap anslått svært forenklet og omtalt som QALY. Det var en antagelse basert på en forutsetning om prinsipiell metodisk likhet og potensielt samsvarende vekter. For mer utførlig omtale av helseenhetene QALY og DALY, se Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen om hvordan liv og helse anbefales inkludert i samfunnsøkonomiske analyser og andre utredninger av tiltak som berører folkehelsen (Helsedirektoratet 2024).
Rapporten fra 2010 anvender fire ulike aktivitetsnivå. Disse ble omtalt som fysisk inaktiv, delvis aktiv, aktiv og svært aktiv.[1] Helsegevinsten som kan oppnås ved å gå til et høyere aktivitetsnivå ble beregnet for både for nivåene delvis aktiv, aktiv og svært aktiv. Et hovedresultat fra rapporten i 2010 var at en person som går fra å være fysisk inaktiv til å være fysisk aktiv kan forventes å vinne 8 QALY i et livsløpsperspektiv. Disse 8 QALY består av anslagvis 3 QALY som resultat av forlenget levetid og 5 QALY som resultat av redusert sykelighet i løpet av livsløpet.
Resultatene etter oppdateringen viser at helsegevinstene av fysisk aktivitet, spesielt ved lavere aktivitetsnivåer, er noe større enn det rapporten fra 2010 konkluderte med. Forskjellene kan skyldes at kunnskapsgrunnlaget er oppdatert, men det kan også skyldes at vi denne gangen gjør analysene på en annen, og av flere grunner, bedre metodisk måte. Blant annet inkluderer vi nå eksplisitt helsetapet som er relatert til ni ulike sykdomsgrupper i tillegg til dødelighet (tabell 2). Resultatene diskuteres mer i kapittel 4, og anvendelse av resultatene omtales mer i kapittel 5.
[1] I 2010-rapporten ble høyeste aktivitetsnivå omtalt som svært aktiv. I de nye beregningene som gjøres i denne rapporten har vi funnet det riktigere å omtale dette aktivitetsnivået som ekstra aktiv da det trolig gir en riktigere språklig beskrivelse av dette aktivitetsnivåets faktiske omfang og intensitet.