Fysisk aktivitet er en kilde til god helse, livskvalitet og overskudd i hverdagen (Helsedirektoratet 2022a). Fysisk inaktivitet er vurdert å være en risikofaktor som medfører redusert helse og livskvalitet i befolkningen (Lee og medarbeidere 2012). Det er dessuten godt dokumentert at fysisk aktivitet kan brukes i forebygging og som en del av behandling av over 30 ulike lidelser og sykdommer, f.eks. hjerteinfarkt, diabetes type 2, ulike typer kreft, depresjon, angst og artrose, (2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee, Sundhedsstyrelsen 2018, Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet 2021). Det er estimert betydelige helsetap ved fysisk inaktivitet (Santos og medarbeidere 2023, Ding og medarbeidere 2016). Fysisk aktivitet kan videre bidra til oppfyllelse av 13 av de 17 bærekraftsmålene (Verdens helseorganisasjon 2018).
Det er et betydelig potensial for å øke tid brukt til fysisk aktivitet i den norske befolkningen gjennom hele livsløpet og særlig blant de eldste. Fysisk aktivitetsnivå registrert med akselerometer viser at tre av fire voksne tilfredsstiller de generelle rådet om minimum 150 minutter med litt anstrengende fysisk aktivitet eller 75 minutter med anstrengende fysisk aktivitet i løpet av uken. Men når vi ser til det nyeste oppdaterte rådet (som supplerer det generelle rådet) om at voksne som tilbringer åtte – ti timer eller mer av våken tid stillesittende per dag, bør være aktive minst 300 minutter med litt anstrengende fysisk aktivitet per uke, endrer bildet seg. I 2021-2022 satt 80 % av de voksne i mer enn 8 timer per dag og kun 30 % tilfredsstilte rådet om å kompensere for mye stillesitting (Hansen, Steene-Johannessen og medarbeidere 2023). Samlet sett er det da 1) omtrent halvparten av de voksne som enten er fysisk aktive minst 150 minutter i uken i moderat intensitet eller tilsvarende av høyere intensitet, eller 2) de som har et aktivitetsnivå som kompenserer for økt stillesitting (Steene-Johannessen 2024). Det er et potensial til å bedre helsen blant de voksne gjennom økt fysisk aktivitet.