Kapittel 3.3Gevinster for tjenesten

Økt kvalitet

Tiltakene skal også bidra til økt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor, samt på tvers av tjenesteområder og sektorer i den enkelte kommune

«Det er i dag ingen selvfølge at et vedtak eller tilrådning gjort på en arena, blir fulgt opp når barnet går over til en annen arena med et annet lovverk.»

Prosjektleder, Ålesund kommune

«Den største gevinsten for Drammen kommune er samarbeidet på tvers av tjenesteområder og sektorer. Den tverrfaglig prosjektgruppen med representanter fra tre sektorer med fire ansvarsområder førte til at vi tidlig fikk avdekt systemutfordringer og en lite sammenhengende tjeneste.»

Prosjektleder, Drammen kommune

Flere kommuner rapporterer om økt samarbeid på tvers av sektorer i egen kommune. Prosjektet har åpnet for dialog mellom sektorene, og felles arbeid med tjenesteforløp og verktøy i work-shoper har brakt tjenestene sammen. Tettere samarbeid mellom ulike tjenesteytere øker kvaliteten på  tjenesten som gis, til glede for både de som er bruker den og de som utfører den. Ved bruk av velferdsteknologi er dette eneste måte å sikre at barnet kan benytte teknologien i alle deler av sin hverdag.  

I Bodø og Steinkjer, hvor ergoterapeutene har vært hovedaktører, blir de nå kontaktet av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) når de ser et behov, slik at de i fellesskap blir enige om hvem som tar saken videre og søker hjelpemiddel hos NAV hjelpemiddelsentral. Ved behov for teknologi for språklig kommunikasjon har det vært naturlig at PPT tar oppfølgingen videre, og ved behov for kognitive hjelpemidler har ergoterapeutene tatt saken videre. De følger likevel samme tjenesteforløp og opplæringsskjema.

En viktig erfaring fra en av kommunene var språklige barrierer mellom tjenesteytere fra ulike sektorer i kommunen. "Hverdagsmestring" har etter hvert blitt et innarbeidet uttrykk i helse- og omsorgstjenesten i mange kommuner, samtidig som det er et  ukjent begrep for ansatte i skole- og oppvekst. Fra 2020 har derimot "livsmestring" kommet inn som et mål i lærerplanen for grunnskolen. Ved å heller løfte livsmestring som mål fikk et av prosjektene gehør i skolen – de hadde etablert et felles språk på tvers av sektorene.

Tidligere har flere kommuner opplevd at teknologien eller hjelpemiddelet må skiftes ut da det "ikke passet likevel". Teknologi har også blitt liggende ubrukt på grunn av feil eller mangler, eller at vedkommende som var superbruker på teknologien sluttet. Etter 3 måneder med daglig bruk av teknologi i Bodø kommune har ingen av de 10 barna som har fått teknologi etter at prosjektet kom i gang med det nye tjenesteforløpet og verktøyene, byttet teknologi. Kommunen peker selv på bedre kartleggingsrutiner, grundigere opplæring og oppfølging i etterkant. Dette er både kvalitetshevende tiltak som gir resultat for sluttbruker og for tjenesten, men er også tidkrevende.

Spart tid

Tjenesteendringer som fører til tidsbesparelser omtales som spart tid. Gevinsten av spart tid realiseres først når en tjeneste kan reduseres/fjernes helt (unngått kostnad) eller at tiden benyttes til å gi tjenester til flere (økt omsorgskapasitet). Spart tid avdekkes med tidsmålinger av en arbeidsoppgave eller arbeidsprosess før og etter intervensjonen.

En kommune har via spørreundersøkelse til ansatte i tjenesten avdekt noe spart tid i forbindelse med bruk av samhandlingsløsning rundt barnet. ¾ av utvalget mente det hadde ført til økt trygghet for bruker og hvordan bruker har det.

I en annen kommune hvor assistentene eller lærere til tre av barna kunne oppleve stor pågang og mange spørsmål knyttet tid og struktur i løpet av en skoletime, har de gjort før- og ettermålinger av antall henvendelser i forbindelse med innføring av digital kalender. I alle tilfellene så de en nedgang. For lærerne og assistentene betyr dette mer tid til undervisning, mer tid til å hjelpe andre elever og mindre uro i klassen.  

Samtidig har flere kommuner pekt på at opprettelse av prosjektet og god informasjon om velfredsteknologi til innbyggere og ansatte i kommunen, har ført til større pågang og innmeldte behov knyttet til dette. De som behandler disse sakene har de ikke spart tid, men heller fått en utfordring med å ta unna og følge opp nye saker. Dette må veies opp mot verdien av økt kvalitet på tjenesten og gevinstene for målgruppen

Unngåtte kostnader

Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet for oppfølging av tjenestemottaker og gir nødvendig trygghet og mestring for tjenestemottakeren. Unngåtte kostnader kan deles inn i påviste (oppnådde) unngåtte kostnader og sannsynlig (potensielle) unngåtte kostnader.

Det tar tid å avdekke unngåtte kostnader for denne målgruppen, slike gevinster kan ofte være fremtidige og gjøre seg gjeldende på sikt. Da kan de til gjengjeld være snakk om store besparelser for tjenesten og samfunnet for øvrig; det er rimelig å anta at økt selvstendighet og mestring av eget liv som barn og ungdom fører til mindre hjelpebehov også som voksen. Dette er et viktig perspektiv å ta med seg når en vurderer å innføre velferdsteknologi til barn og unge, jamfør erfaringen beskrevet over med mulig økt behov for ressurser til tjenesten som tildeler og følger opp teknologien her og nå.

Prosjektene kan likevel vise til noen eksempler på unngåtte kostnader. Drammen kommune kunne frigjøre bruk av en assistent på skolen, da barnet fikk en kalender slik at han selv kunne følge med på når ulike aktiviteter skulle starte og avslutte, samt når han skulle hentes. Nå tar han også buss selv til og fra aktiviteter istedenfor drosje.

Horten kommune hadde hovedfokus på en digital samhandlingsløsning, hvis primære mål er å dele informasjon om og bilder av brukerne og deres daglige opplevelser til de som er tilknyttet brukers nettverket i løsningen (ansatte i ulike deler av tjenesten, pårørende, støttekontakter m.fl.)[1]. Det ble etter hvert opprettet en jentegruppe blant brukerne av løsningen, hvor jentene selv brukte løsningen til å avtale sosiale treff på fritiden. Prosjektet knyttet til seg frivillige som ordnet med skyss til treffene. Når de møttes i gruppe var det mindre behov for at støttekontaktene var til stede, og de reduserte bruken av disse.

Samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor

Det har vært lite fokus på samarbeid med frivillig sektor i prosjektene så langt. Dette har kommet i annen rekke, overskygget av arbeidet med å implementere velferdsteknologi som en tjeneste som vurderes på lik linje med andre tjenester for målgruppen. Dette har vært, og er, krevende arbeid.

Å etablere et godt samarbeid med frivilligheten er særlig relevant for å kunne tilby tilrettelagte fritidstilbud til målgruppen. Forekomsten av slike tilbud er svært varierende på landsbasis i dag. Samtidig er det viktig med slike muligheter til fellesskap og innhold i hverdagen som organiserte fritidsaktiviteter gir. Flere av kommunene har planer for å etablere slike arena i 2020, og gjennom dette trekke frivilligheten inn i prosjektene.