Kapittel 2Resultater

Hospitering og henvendelser

Totalt har ca. 410 personer[1], og representanter fra 32 kommuner, hospitert ved utviklingssentralene i 2023. Det er flest ansatte ved frisklivssentraler, andre helse- og omsorgstjenester i egen kommune og turnuskandidater som har hospitert (liste 1).

Spesialisthelsetjenesten, Universitet og høyskoler, ledere og administrasjon i egen og andre kommuner, ansatte i andre helsetjenester i andre kommuner, elever og lærere i videregående skole, folkehelsekoordinator, Kreftkoordinator, Statsforvalter, fylkeskommuner, legesenter og fastleger, frivillighetssentral, Nav-ansatte og personer i arbeidspraksis har også vært hospitanter. Færre kommer på besøk (fysisk) og flere får veiledning og møter digitalt enn tidligere.

Liste 1: Aktører som har hospitert ved utviklingssentralene i 2023:

• Frisklivssentraler
• Ledere/Administrasjon i egen og andre kommuner
• Andre helsetjenester i egen kommune 
• Andre helsetjenester i andre kommuner
• Andre kommunale tjenester (skole, barnehage, mm) i egen og andre kommuner
• Nav-ansatte og personer i arbeidspraksis
• Elever og lærere i videregående skole
• Spesialisthelsetjenesten
• Høyskoler og universitet
• Helsefagstudenter
• Turnuskandidater (leger og fysioterapeuter)
• Statsforvalter
• Fylkeskommune
• Legesenter og fastleger
• Kreftkoordinator 
• Folkehelsekoordinator
• Frivillige organisasjoner/Brukerorganisasjoner
• Frivillighetssentral

Utviklingssentralene har rapportert til Helsedirektoratet at de får spørsmål om etablering, organisering, administrativ- og politisk forankring, fag- og journalsystemer, dokumentasjon og statistikk og kompetanse. Spørsmålene omhandler blant annet det å komme i gang i oppstartsfasen, synliggjøring av tilbudet, lokaler og hva som er viktig å prioritere ved oppstart og ved knappe ressurser.

Utviklingssentralene har også fått henvendelser som gjelder prosjektarbeid, kommunikasjon, sosiale medier, markedsføring, rekruttering til og erfaringer med tilbud. Utover spørsmål om basistilbudet, herunder faglige spørsmål bl.a. om effektiv kondisjons- og styrketrening, har utviklingssentralene fått spørsmål om erfaringer med likepersonsgrupper og tilbud til personer med overvekt og fedme og covid-19, om kultursensitiv tilrettelegging av tilbudet, migrasjonshelse og tilbud til den samiske befolkningen.

I 2023 fikk utviklingssentralene også spørsmål om digitalisering og erfaringer med digitale verktøy og tilbud. Det kom også spørsmål om finansiering, økonomi, samarbeid med lokale frivillige lag og foreninger journalsystem.

Flere av utviklingssentralene peker på at mange henvendelser blir besvart ved å vise til Helsedirektoratets Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Kommentar til hospitering og henvendelser:

Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. Fire utviklingssentraler hadde 40-50 hospitanter i 2023. I tillegg til de øvrige henvendelser som inngår i tabell 1, så har utviklingssentralene bidratt i andre typer oppdrag som utviklingssentral, blant annet fra spesialisthelsetjenesten og fra Helsedirektoratet.

Kommunikasjonsarbeid

Alle utviklingssentralene har hvert år jobbet systematisk med kommunikasjonsarbeid. I 2023 har alle egne sider på sosiale medier med informasjon om tilbudet. 15 av 17 har også egne nettsider. 16 av 17 bidrar til medieoppslag lokalt og bruker sosiale medier regelmessig (figur 1). 11 utviklingssentraler har bidratt med innlegg på konferanser regionalt og nasjonalt, og 7 utviklingssentraler har bidratt til medieoppslag regionalt og nasjonalt.

Målgruppen for kommunikasjon er politikere, beslutningstakere, media, fastleger og annet helsepersonell, Nav, spesialisthelsetjenesten, presse og befolkningen generelt (figur 2).

Kommentar til kommunikasjonsarbeidet:

Alle utviklingssentraler har flere målgrupper for sitt kommunikasjonsarbeid. Siden 2015 har alle utviklingssentralene hatt egne sider på sosiale medier og er på digitale plattformer som når bredt ut i befolkningen, slik som Facebook og Instagram. I kategorien "andre" inngår minoritetsbefolkningen, flyktninger og flyktningetjenesten.

Alle utviklingssentralene oppgir fastleger og befolkningen som målgruppe for informasjon. Politikere og beslutningstakere er også viktig målgruppe.

NAV, spesialisthelsetjenesten og presse er oppgitt som målgruppe for kommunikasjonsarbeidet av flere utviklingssentraler enn tidligere. Det kan ha sammenheng med økt etterspørsel fra disse aktørene. Utviklingssentralene kan også ha sett behovet for tettere samarbeid med NAV, som kan henvise til frisklivssentralene som del av aktivitetsplikten for sine brukere, og pressen, som bl.a. kan bidra til å gjøre tilbudet bedre kjent for innbyggerne, og med spesialisthelsetjenesten, for å få til mer sammenhengende og koordinerte tjenester og forløp.

Samarbeid

Samarbeid med Statsforvalter

Utviklingssentralene har i 2023 samarbeidet med Statsforvalter om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Fire utviklingssentraler har faste møter med Statsforvalter i eget fylke. Én utviklingssentral samarbeider med Statsforvalter om FoU-arbeid. Utviklingssentralene har mest dialog og samarbeid med Statsforvalteren i eget fylke, men samarbeider også med Statsforvalter i de andre fylkene i egen region.

Syv av utviklingssentralene samarbeider også med øvrige Statsforvaltere i egen region gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid, faste møter, fagdager og FoU-arbeid.

Samarbeid med fylkeskommunen

Utviklingssentralene samarbeider med fylkeskommunen i eget fylke om fagdager, kompetansebygging og nettverksarbeid. Seks utviklingssentraler har faste møter med fylkeskommunen i eget fylke. To samarbeider også om FoU-arbeid og prosjekter.

Halvparten av utviklingssentralene samarbeider med øvrige fylkeskommuner i regionen gjennom invitasjon til samarbeid, sporadisk dialog, nettverksarbeid og fagdager.

Kommentar – samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommunen:

Fylkeskommuner og Statsforvalter organiserer nettverk og arrangerer fagdager for å sikre kvalitet- og utviklingsarbeid i regionene. Utviklingssentralene bidrar i dette arbeidet. I noen fylker er det utviklingssentralen eller noen kommuner/bydeler i samarbeid som koordinerer og driver nettverkene. Utviklingssentralene har vært en samarbeidspartner for fylkeskommunene og bidratt til å styrke samhandlingen på tvers av kommunegrenser i regionen. Gjennom tett samarbeid med Statsforvalter og fylkeskommune, bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger for kommunale frisklivssentraler basert på Veileder for kommunale frisklivssentraler.

Samarbeid med andre utviklingssentraler

Stavanger kommune har vært koordinator for nettverket av utviklingssentraler i 2023. Nettverket har opprettet et felles samhandlingsrom i Teams. Nettverket har sammen definert noen utviklingsområder og opprettet arbeidsgrupper for hvert tema. Arbeidsgruppene tar etter tur ansvar for å invitere til, og utarbeide program for, nettverkssamlinger tre ganger pr år, en fysisk samling i Oslo og to digitale samlinger. Tema for 2023 har vært:

• Frisklivssentralens rolle i helhetlige koordinerte helsetjenester
• Felles systematisk kommunikasjonsarbeid
• Det strukturerte oppfølgingstilbudet – Basistilbudet - Tidsavgrensning og veien videre

Samlingene danner grunnlag for kontakt resten av året. Utviklingssentralene deler kunnskap og erfaringer, bruker hverandres kompetanse, hospiterer hos hverandre og henviser til andre utviklingssentraler når det er forespørsler de vet andre har mer erfaring med. Noen samarbeider i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjekt. Utviklingssentraler i samme region har samarbeidet om nettverkssamlinger og kompetansebygging og felles digitale kurs. Noen har jevnlige møter om hvordan de sammen kan utnytte sine felles ressurser best mulig for kommuner i regionene. Utviklingssentralene samarbeider også om å fordele, eller koordinere, oppdrag, eksempelvis innlegg på konferanser eller gjennomføring av fagdager.

Andre samarbeidspartnere i og utenfor helsetjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med en rekke andre aktører i og utenfor helsetjenesten, blant annet:

• Fastleger
• Psykisk helse og rustjenester i kommuner og helseforetak
• Rehabiliteringstjenester
• Andre kommunale helse- og omsorgstjenester
• Spesialisthelsetjenesten
• Frivillige og private aktører
• Nav
• Andre offentlige sektorer
• Høyskoler og universitet
• Bedriftshelsetjeneste
• Apotek
• Nabokommuner
• Folkehelserådgivere i kommunen

Kommentarer til andre samarbeidspartnere i og utenfor helse- og omsorgstjenesten

Utviklingssentralene samarbeider med mange ulike offentlige, private og frivillige aktører på tvers av fag, tjenester og nivå. Eksempelvis samarbeider de om gjennomføring av tilbud, kommunikasjon om helse og helsetjenester til befolkningen, likepersonsarbeid, overgang til lokale tilbud etter oppfølging i frisklivssentralen, og utvikling av nye tilbud.

Forsknings-, utdannings-, utviklings- og innovasjonsarbeid

Utviklingssentralene samarbeider med et bredt spekter av universiteter, høgskoler og forskningsmiljøer, både i egen region og på tvers av regioner. Gjennom dette arbeidet har de bidratt med datagrunnlag til studier, drevet egne utviklingsprosjekter (også i samarbeid med andre frisklivssentraler), undervisning, samt vært praksisplass for studenter og hospitering av alle medisinerstudenter i kommunal praksis (figur 3). En utviklingssentral deltar i referansegruppen for oppfølging av Sammen for aktive liv  - Handlingsplan fysisk aktivitet 2020-2029.  

Liste 2. Eksempler på studier utviklingssentralene har deltatt i 2023:

• Hverdagsgledestudien ved Folkehelseinstituttet (FHI)
• Røykesluttpiloten i Vestre Viken: www.helsedirektoratet.no/roykesluttpilot
• Røykesluttstudie ved forskergruppen NORCOR (Norwegian cardiovascular prevention reaserch group): “Sykepleier-koordinert røykeavvenning etter hjerte-kar hendelse”.
• Forskningsprosjektet «Medisinfri søvnbehandling i primærhelsetjenesten (regjeringen.no)», NTNU
• Rekruttering av brukere til master oppgave om Overvekt og fedme – empowerment og helsefremmende arbeid.
• Forskningsprosjektet PED-t (Physical Exercise and Dietary therapy) behandling for bulimia nervosa og overspisingslidelse, ved Norges idrettshøyskole (NIH)  

Liste 3: Forskningsinstitusjoner utviklingssentralene har hatt samarbeid med siden 2017.

• NTNU, herunder kompetansetjenesten Trening som Medisin
• Universitetet i Tromsø
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Stavanger
• Høgskolen i Bergen / Høgskulen på Vestlandet
• VID
• Nord Universitet
• OsloMet
• Høyskolen Kristiania
• Høyskolen i Molde
• Vestre Viken Helseforetak
• NIH
• FHI
• Sykehuset i Vestfold
• Helseinnovasjonssenteret
• KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning)
• SERAF (Senter for rus- og avhengighetsforskning)
• Oslo Universitetssykehus

Økonomi

Alle utviklingssentralene får årlig ca. kr 60 000,- i tilskudd fra Helsedirektoratet. Alle kommunene har levert og fått godkjent forenklet regnskapsoppstilling for 2023.

Midlene for 2023 er i hovedsak brukt til å arrangere kurs, fagmøter, temadager, innovasjon- og utviklingsarbeid og ekstra arbeidstid i forbindelse med hospitering, FOU-, nettverks- og kommunikasjonsarbeid og fagdager samt kurs og skolering av frisklivssentralens personale.

Én kommune fungerer som koordinator for nettverket av utviklingssentraler og fikk i 2023 innvilget ekstra tilskudd på kr. 60 000,- til dette. Midlene er brukt til arbeidstid knyttet til arbeidet med koordinering av nettverk av utviklingssentraler, i tråd med avtalen.

[1] To kommuner bemerker at de er usikre med hensyn til nøyaktig antall hospitanter.