Resultatene viser at utviklingssentralene gjør et omfattende arbeid når det gjelder å veilede kommuner og andre aktører. I 2023 har utviklingssentralene tatt imot ca. 420 personer og 32 kommuner til hospitering.
Utviklingssentralene har i 2023 jobbet systematisk med kommunikasjon og med informasjonsspredning i lokale medier, på sosiale medier og egne nettsider.
De årlige nettverkssamlingene, fysisk og digitalt, bidrar til god kontakt mellom utviklingssentralene og til samarbeid gjennom året. Utviklingssentralene drar veksel på hverandres kompetanse og fordeler, koordinerer forespørsler og oppdrag seg imellom, og samarbeider for god ressursutnyttelse regionalt og nasjonalt.
Utviklingssentralene er en viktig støttespiller og samarbeidspartner for kommuner, Statsforvalter og fylkeskommunene i egen region. De bidrar til å kvalitetssikre kommunale helsefremmende og forebyggende helsetjenester, både gjennom nettverksbygging og fagdager, og med informasjonsarbeid rettet mot beslutningstakere og helsepersonell.
I 2023 har utviklingssentralene samarbeidet med en rekke offentlige, frivillige og private aktører i og utenfor helse- og omsorgstjenesten. De har samarbeidet med, eller bidratt til forskning ved, en rekke forskningsinstitusjoner. De bistår også Helsedirektoratet i ulike oppdrag og utviklingsprosjekter. Blant annet bidrar de med innspill til utredninger og til utvikling og evaluering av Helsedirektoratets verktøy, kurs og materiell til befolkningen og helsepersonell.
Svarene på de årlige spørreskjemaene viser at alle utviklingssentralene oppfyller oppgavene som utviklingssentral (kapittel 1.2). Gjennom sitt arbeid bidrar utviklingssentralene til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler. De er viktige kontakter for Helsedirektoratet ut mot tjenestene, Statsforvaltere og fylkeskommuner og utgjør en betydelig ressurs i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre kommunale helsefremmende og forebyggende helsetjenester nasjonalt.