Bakgrunn
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester pålegger kommunene å etablere forebyggende helse- og omsorgstjenester (jf. § 3-2). Frisklivssentraler beskrives i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015, Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024-2027, som et viktig tiltak for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Helsedirektoratet utga i 2011 Veileder for kommunale frisklivssentraler. Veilederen ble sist revidert i 2016 og oppdatert i 2022.
Helse- og omsorgstjenester må være kunnskapsbaserte og faglig forsvarlige[1]. Kvalitets- og utviklingsarbeid er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis og nødvendig for implementering av nasjonale føringer og kompetente fagmiljøer. Det må satses systematisk og målrettet på kompetansebygging, kvalitets- og utviklingsarbeid for en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste[2].
Som ett av tiltakene i kvalitets- og utviklingsarbeidet etablerte Helsedirektoratet i 2014 en ordning med regionale utviklingssentraler. Dette er kommuner hvor frisklivssentralen er godt forankret som en helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Utviklingssentralene er samarbeidspartnere for Helsedirektoratet, Statsforvalterne og fylkeskommunene og en viktig regional ressurs for etablering og utvikling av kommunale frisklivssentraler.
Kommunene mottar et årlig tilskudd på ca. kr 60 000 til å ha utviklingssentral for en avtaleperiode på tre år av gangen. En kommune får litt ekstra tilskudd for å være koordinator for nettverket av utviklingssentraler. I 2023 har Stavanger kommune vært koordinator.
Utviklingssentralenes oppgaver
Utviklingssentralen skal bidra til å styrke kompetanse, kvalitets- og utviklingsarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom implementering av nasjonale anbefalinger for kommunale frisklivssentraler, lærings- og mestringstilbud. Forankring i kommunal ledelse, planer og budsjett og etablering av basistilbudet skal vektlegges. Utviklingssentralene bidrar til etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i egen region og deltar i nasjonalt utviklingsarbeid og på felles samlinger som Helsedirektoratet arrangerer.
Utviklingssentralens oppgaver er å:
- Delta i kommunalt planarbeid og i det systematiske folkehelsearbeidet.
- Være en samarbeidspartner for Statsforvalter og fylkeskommunene, herunder bidra til nettverksbygging og på regionale nettverkssamlinger.
- Ta imot henvendelser fra andre kommuner og frisklivssentraler og tilby hospitering.
- Bidra aktivt til deling og gjenbruk av eksempler på god praksis.
- Jobbe systematisk med kommunikasjonsarbeid og bidra til å spre informasjon fra Helsedirektoratet.
- Tilby veiledning og bidra til utvikling av spesifiserte oppgaver eller fagområder.
- Delta i forsknings-, utviklings- og innovasjonsarbeid.
- Samarbeide med de andre utviklingssentralene.
Utviklingssentralene deltar på én eller flere felles samling per år som Helsedirektoratet arrangerer. I tillegg til oppgavene 1–8 ovenfor, bistår de Helsedirektoratet i ulike oppdrag og utviklingsprosjekter. Blant annet bidrar de med innspill til utredninger, spre informasjon fra helsedirektoratet til befolkningen, helse- og omsorgstjenesten og andre samarbeidspartnere samt til testing av Helsedirektoratets verktøy og materiell til befolkningen og helsepersonell.
Kommuner som har fått innvilget tilskudd fra Helsedirektoratet til utviklingssentraler skal rapportere årlig på aktiviteter og resultater for punktene 1-8 over via et elektronisk spørreskjema (Forms) som Helsedirektoratet sender ut. I tillegg inngår en forenklet regnskapsoppstilling uten krav til revisorattestasjon.
Helsedirektoratet har ut fra en helhetlig vurdering av mottatte søknader innvilget tilskudd til kommuner som oppfyller følgende kriterier:
- Kommunen har frisklivssentral som er organisert som en helse- og omsorgstjeneste og forankret i kommunale planer og budsjett.
- Kommunen har en frisklivssentral som har vært i drift i minimum 3 år og har minst 300 % faste stillinger
- Kommunens frisklivssentral har basistilbud og kompetanse i henhold til anbefalinger gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler.
- Kommunen er eller har vært involvert i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som er relevant for friskliv, læring og mestring i løpet av de siste fire årene.
- Kommunen har ressurser til, og interesse for, og bidrar aktivt til samhandling, kvalitets- og utviklingsarbeid for friskliv-, læring og mestring regionalt og nasjonalt.
- Kommunen deltar aktivt i arbeidet med viktige utfordringer og utviklingsområder for friskliv, læring og mestring i eget fylke.
Følgende kommuner har hatt utviklingssentral i 2023:
- Alstahaug
- Askøy
- Bergen
- Bodø
- Drammen
- Fredrikstad
- Harstad
- Kristiansand
- Kristiansund
- Modum
- Nordre Aker
- Nordre Follo
- Stavanger
- Stovner
- Tana
- Trondheim
- Tønsberg
- Åsnes
Denne rapporten oppsummerer den årlige rapporteringen utviklingssentralene har gjort om sitt arbeid i 2023, via spørreskjema i Forms. Spørsmålene gjenspeiler oppgavene 1–8 ovenfor.
Mål
Utviklingssentralene skal bidra til å implementere anbefalinger og kvalitetskrav gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler, med vekt på forankring og etablering av basistilbudet. De skal også bidra til å styrke kvalitets- og utviklingsarbeid i frisklivssentralene og rapporterer årlig til Helsedirektoratet.
Metode
Utviklingssentralene rapporterer årlig til Helsedirektoratet på aktivitet og resultater for punktene 1–8 over. Rapportering skjer elektronisk via skjema i Forms som sendes fra Helsedirektoratet og besvares innen 1. kvartal påfølgende år (se vedlegg).