Engrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned (Figur 1). Fra 2019 til 2020 var det en økning, men i 2021 og 2022 gikk kornforbruket noe ned igjen og var i 2022 på samme nivå som i 2019. Forbruket av ris økte fram til begynnelsen av 2000-tallet, og har siden forandret seg lite.
Figur 1
Engrosforbruket av korn er omregnet til mel. Med korn menes her både matkorn, mel, bakervarer, ris og mel/stivelseprodukter av mais som anvendes til mat.
I 2022 utgjorde salget av matmel fra norske møller, inkludert importert mel og korn, 59 prosent av det totale engrosforbruket av mel. Nettoimport av bearbeidede kornprodukter (omregnet til mel) utgjorde 34 prosent. Det resterende var ris og maisprodukter.
Det mangler tall for totalt forbruk av grove kornvarer, men andelen sammalt mel fra norske møller kan gi noe indikasjon. Andelen sammalt mel (sammalt hvete og rug, kli til mat, byggryn, havregryn og havremel) fra norske møller økte fra 19 prosent i 2009 til 25 prosent i 2015. Siden 2015 har andelen ligget mellom 24 og 27 prosent. Fra 2020 til 2021 gikk andelen sammalt mel ned fra 26 til 24 prosent og holdt seg på samme nivå også i 2022. Samlet andel sammalt mel kan ikke anslås fordi det mangler opplysninger om sammalt mel i importerte bearbeidede kornprodukter.
Helsedirektoratet anbefaler at inntaket av grove kornprodukter til sammen bør gi 70–90 gram sammalt mel eller fullkorn per dag.
I de nasjonale kostholdsundersøkelsene blant barn, unge og voksne var gjennomsnittlig daglig inntak av fullkorn rundt 50 gram blant 4- og 9-åringer, rundt 45 gram blant 13-åringer (Ungkost 2015–16), ca. 50 gram blant kvinner og 70 gram blant menn (Norkost 2010–11).
I undersøkelsen Ungdata 2020–2022 blant elever i ungdomsskolen og videregående skole var det 24 prosent som oppga å daglig spise grovt brød eller grove rundstykker (hver dag/flere ganger daglig), mens 21 prosent spiste dette sjeldnere enn en gang i uken eller aldri. Det var en sosial gradient i andel som daglig spiste grovt brød eller grove rundstykker, og andelen var nesten dobbelt så stor for ungdom fra familier med høyest sosioøkonomisk status sammenlignet med ungdom fra familier med lavest sosioøkonomisk status (Figur 2).
Figur 2