Over tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene (Figur 3). De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt med 5 prosent, men forbruket gikk ned i 2022. Forbruket av frukt og bær har gått ned med 9 prosent de siste ti årene, og gikk også ned i 2022.
Figur 3
Merk at fra 1999 ble anslaget for produksjon av frukt og bær i villahager og for skogsbær tatt ut av engrostallene. Dette førte til brudd i tallserien, og betydelig lavere tall enn årene før.
Gulrot, løk, tomat og salat er grønnsakslagene med høyest forbruk de siste ti årene. Bananer, ulike typer sitrusfrukter og epler er fruktslagene med høyest forbruk. Mesteparten av frukten og bærene som omsettes i Norge er importert. Epler og jordbær utgjør hovedvekten av det som produseres av frukt og bær i Norge.
Mål20 prosent økt forbruk av grønnsaker og 20 prosent økt forbruk av frukt og bær innen 2023.Fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær tilsvarer et totalt inntak på ca. 500 gram per dag. Halvparten av fem om dagen bør være grønnsaker.
Ifølge de nasjonale kostholdsundersøkelsene (Ungkost 2015–16 og Norkost 2010–11) var gjennomsnittlig daglig inntak av grønnsaker, frukt og bær betydelig lavere enn anbefalt både blant unge og voksne.
Andelen barn og unge som spiser frukt eller grønnsaker daglig er lav. Dette viser tall fra undersøkelsen Ungdata 2020–2022 og undersøkelsen Helsevaner blant skoleelever (HEVAS) 2022.
I Ungdata-undersøkelsen fra 2020–2022 blant elever i ungdomsskolen og videregående skole var det 23 prosent som daglig (hver dag/flere ganger daglig) spiste frukt og bær, og 25 prosent som daglig spiste grønnsaker.
Blant skoleelever på 6., 8. og 10. klassetrinn (11, 13 og 15 år) var andelen som spiste frukt minst en gang om dagen 34 prosent i snitt for gutter og jenter, og andelen som spiste grønnsaker minst en gang om dagen var 36 prosent, ifølge HEVAS 2022. Andelen som daglig spiste frukt eller grønnsaker var høyest blant de yngste jentene (Figur 4). Blant guttene gikk andelen som daglig spiste frukt tydelig ned med økende alder.
Figur 4
Fra 2014 til 2022 var det ifølge HEVAS en nedgang i andelen 15-åringer som daglig spiste frukt, fra 36 til 28 prosent i snitt for gutter og jenter, og noe økning i andelen som daglig spiste grønnsaker, fra 32 til 35 prosent (Figur 5). I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om å øke andelen 15-åringer som daglig spiser grønnsaker, frukt og bær med 50 prosent innen 2023. Endringene ifølge HEVAS tilsvarer 22 prosent nedgang i andelen for daglig frukt og 10 prosent økning i andelen for daglig grønnsaker.
Figur 5
Ifølge HEVAS var det forskjell i andel elever (11, 13 og 15 år) som spiser grønnsaker minst fem ganger i uken, etter familiens sosioøkonomiske status. Andelen var høyere ved høy sosioøkonomisk status enn ved lav sosioøkonomisk status. Denne forskjellen har vært tydelig i mange år, men er noe redusert over tid (Figur 6).
Figur 6
Ungdata 2020–2022 viser også en sosial gradient, både for andelen som daglig spiser grønnsaker og for andelen som daglig spiser frukt og bær, med langt høyere andel ved høyere sosioøkonomisk status (Figur 7).
Figur 7