Et sunt kosthold gir grunnlag for god helse i alle aldre, og kan bidra til å redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer.
Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død, både i Norge og i resten av verden. Norge følger opp Verdens helseorganisasjons (WHO) mål om å redusere forekomsten av for tidlig død av kreft, hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og kols med 25 prosent innen 2025. Dette målet er forlenget til en tredjedels nedgang innen 2030 i FNs bærekraftsmål.
I juni 2023 ble de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023) lansert. Dette er en omfattende kunnskapsoppsummering som har inkludert flere hundre eksperter på kosthold, helse, klima og miljø. NNR 2023 danner kunnskapsgrunnlaget for de nasjonale kostrådene i alle de nordiske og baltiske landene.
NNR 2023 er den mest oppdaterte kunnskapsoppsummeringen vi har på sammenhengen mellom kosthold og helse. NNR 2023 viser også at det er en tydelig sammenheng mellom et kosthold som er bra for helsen, og et kosthold med lav miljømessig påvirkning. Dette ser vi også i Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge mot 2030. Her trekker Miljødirektoratet frem et forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd, som det tredje største klimatiltaket med størst potensial for utslippsreduksjoner frem mot 2030.
Helsedirektoratet skal på bakgrunn av NNR 2023 revidere de norske kostrådene. Disse skal etter planen være klare sommeren 2024. De nye kostrådene skal baseres på sammenhengen mellom kosthold og helse. Klima- og miljømessig påvirkning av ulike matvaregrupper vil bli omtalt.
Datagrunnlaget
Utviklingen i norsk kosthold bygger hovedsakelig på data fra matforsyningsstatistikk for hele landet i perioden 1953–2022, samt data over omsetning av fisk og sjømat fra grossist til dagligvarehandel og storhusholdning i perioden 2003–2022.
I tillegg er det inkludert data fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelser, de nasjonale kostholdsundersøkelsene, Helsevaner blant skolelever (HEVAS), Ungdata, Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, samt årlige undersøkelser om holdninger og kjennskap til Helsedirektoratets kostråd. Norkost 4 som gjennomføres i 2022–23 vil gi oppdaterte tall for inntak av matvarer og næringsstoffer.
Se mer i kapittelet Om datagrunnlaget.
Mål for endring i kostholdet
I rapporten sees utviklingen i kostholdet bl.a. opp mot de kvantitative målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023) (regjeringen.no). Det er satt mål om å øke forbruket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent innen 2023. Det er også mål om reduksjon i kostens innhold av mettet fett, tilsatt sukker og salt. Startpunktet for endringene er 2015. Matforsyningsstatistikken er hovedkilden for å måle endringene. Se mer i kapittelet om Status for mål i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.
I handlingsplanen er det videre mål om amming, fullamming og om endring i barn og unges kosthold. Det er mål om å øke andelen av befolkningen som har kjennskap til og som følger Helsedirektoratets kostråd. Det er også et generelt mål om å redusere forskjeller i kosthold mellom ulike sosioøkonomiske grupper.
Covid-19-pandemien
Årets rapport gir de første tallene for engrosforbruket av matvarer i etterkant av covid-19-pandemien. Tiltak for å begrense smittespredning under pandemien påvirket matforsyningen både i 2020 og 2021. Stengte grenser førte til kraftig reduksjon av grensehandelen. Dette førte igjen til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en del matvarer. Tiltakene førte også til økt bruk av hjemmekontor, begrensning av sosial kontakt og stenging av serveringssteder, noe som påvirket hvor vi spiste og hva vi kjøpte av mat og drikke. Tallene for 2022 tyder på at grensehandelen har tatt seg delvis opp, samtidig som ordinær import og nasjonal produksjon har gått noe ned. Fordi 2020 og 2021 var spesielle år pga. pandemien, sees det også på endring i engrosforbruket fra 2019 til 2022 i rapporten.