Sammendrag

Pandemien førte til betydelig nedgang i grensehandelen i 2020 og 2021, og til økt ordinær import og økt nasjonal produksjon av en del varer. Disse endringene bidro til høyere engrosforbruk av noen varegrupper, som kjøtt og sukker. I 2022 har engrosforbruket av disse varene justert seg ned igjen.

Rapporten viser utviklingen i kostholdet ut fra årlige tall for landets matforsyning fra 1950-tallet og fram til og med 2022. Rapporten inkluderer også data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser.

Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport og produksjon. De viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå (engrosforbruk). Matvareforbruk på engrosnivå skiller seg fra forbruk på husholdningsnivå, som måles i forbruksundersøkelsene, og inntak som måles i kostholdsundersøkelsene.

Mindre korn over tidEngrosforbruket av korn økte fra 1970 til midten av 2000-tallet, men har siden gått ned. Kornforbruket økte i 2020, men var i 2022 igjen på samme nivå som i 2019. Andelen sammalt mel fra norske møller har økt over tid, men gikk ned i 2021 og holdt seg på samme nivå i 2022.

Noe mer grønnsaker og mindre frukt siste ti årOver tid har forbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig, men ikke de senere årene. De siste ti årene har forbruket av grønnsaker økt med 5 prosent, men forbruket gikk ned i 2022. Forbruket av frukt og bær har gått ned med 9 prosent de siste ti årene, og gikk også ned i 2022.

Mer bearbeidede poteter enn matpoteterForbruket av matpoteter har gått mye ned over tid. Bearbeidede poteter har utgjort over halvparten av det totale potetforbruket på engrosnivå siden begynnelsen av 2000-tallet. I 2022 gikk forbruket av matpoteter ned, mens poteter til bearbeiding økte.

Fortsatt mindre fisk og sjømatForbruket av fisk og sjømat har gått ned over tid, og gikk også noe ned i 2022. Forbruket av fisk og sjømat var 13 prosent lavere i 2022 enn i 2015, og betydelig lavere enn kjøttforbruket. 

Mer kjøtt over tidEngrosforbruket av kjøtt har økt betydelig over tid. I perioden 2015–2019 gikk totalt kjøttforbruk noe ned, men det økte i 2021. I 2022 var det en nedgang i kjøttforbruket (kjøtt totalt, rødt kjøtt og hvitt kjøtt), men forbruket var fortsatt høyere enn i 2019.

Mindre melk og mer ost over tidForbruket av melk har gått betydelig ned over tid, og gikk også ned i 2022. Det har vært en overgang fra fete til magre melketyper siden 1980-årene. Forbruket av yoghurt har økt over tid, men gikk noe ned i 2022. Forbruket av ost har økt betydelig over tid, men det var en nedgang i 2022. Forbruket av fløte, inkludert rømme gikk noe ned i 2022, men var fortsatt høyere enn i 2019.

Smør og margarinForbruket av smør gikk ned i 2022. Margarinforbruket har gått mye ned over tid, og gikk også ned i 2022.

Mer mettet fett enn anbefaltFra 2010 til 2015 økte fettinnholdet i kosten fra 35 til 37 prosent av energiinnholdet (energiprosent), og har siden holdt seg på det nivået. Innholdet av mettet fett har ligget mellom 14 og 15 energiprosent siden 2015, og utgjorde 14 energiprosent i 2022. Dette er betydelig høyere enn anbefalt.

Protein, karbohydrat og kostfiberKostens proteininnhold holdt seg på 15 energiprosent i perioden 2010–2020, men økte til 16 energiprosent i 2021 og holdt seg på samme nivå i 2022. I samme tidsperiode har kostens karbohydratinnhold gått ned fra 48 til 45 energiprosent. Kostens fiberinnhold har økt fra 2,2 til 2,6 gram per MJ siden 2010, men er fortsatt lavere enn anbefalt.

Mindre sukker over tidI perioden 1999–2019 gikk engrosforbruket av sukker ned fra 44 til 24 kilo per person per år. Fra 2019 til 2021 var det en økning, men i 2022 gikk sukkerforbruket ned igjen, og til nær samme nivå som i 2019. Dersom anslag for grensehandel legges til engrosforbruket, vil det fortsatt være en nedgang i sukkerforbruket i 2022, og et lavere forbruk enn i 2019. 

Kostens innhold av tilsatt sukker utgjorde 11 energiprosent i 2019 og 12 energiprosent i 2020–2022. Dette er høyere enn anbefalt. Dersom det tas hensyn til anslagene for grensehandel, vil tilsatt sukker utgjøre 12 energiprosent i hele perioden 2019–2022.

Mer salt enn anbefaltBasert på tidligere data fra 2015–2016 og nye fra 2017–19 er gjennomsnittlig saltinntak omtrent 10-11 gram per dag for menn og ca. 8 gram hos kvinner. Dette er betydelig høyere enn anbefalt.

Mange spedbarn får morsmelk, men andelen bør øke

En stor andel av spedbarna i Norge får morsmelk, men for en kortere periode enn anbefalt. Basert på data fra 2018—2019 er det beregnet at mødre i Norge til sammen produserer ca. 10,1 millioner liter morsmelk per år.

Ulikheter i kostholdet

Det er en rekke forskjeller i kostholdet etter kjønn, utdanning og sosioøkonomisk status. For eksempel spiser kvinner i gjennomsnitt mer frukt og bær og mindre kjøtt enn menn. Barn og unge fra familier med høyere sosioøkonomisk status spiser oftere grovt brød, grønnsaker og fisk enn de fra familier med lavere sosioøkonomisk status.

Tillit og kjennskap til kostrådene

Tilliten til kostrådene er høy. I 2023 svarer 72 prosent at de har ganske/svært stor tillit til kostrådene fra Helsedirektoratet. Kjennskapen til de enkelte kostrådene er god. Eksempelvis kjenner om lag tre av fire til kostrådene om frukt og grønt, fisk og om grove kornprodukter.

Kjennskapen til Nøkkelhullet holder seg stabilt høy, og er på 95 prosent i 2023. Tilliten til merkeordningen er god, og 46 prosent synes at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere.

Når vi målene i handlingsplanen for bedre kosthold?

Tallene fra matforsyningsstatistikken for 2022 tyder på at vi ikke når målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold om 20 prosent økning i forbruk av grove kornvarer, grønnsaker, frukt og bær og fisk. For noen matvaregrupper går utviklingen i feil retning. Målene om reduksjon i mettet fett og tilsatt sukker er ikke nådd. Kostens innhold av mettet fett er langt fra målet, mens innholdet av tilsatt sukker er nærmere målet.

Tallmaterialet viser noen positive trekk, men kostholdet i Norge har fortsatt klare svakheter. Dette øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.