Omsetningen av brus og mineralvann er mer enn tidoblet siden 1950-årene. Omsetningen av sukkerholdig brus ser ut til å ha vært på sitt høyeste nivå i 1997 med 93 liter per person, og har siden gått ned, mens omsetningen av brus med søtstoff har økt (Figur 20).
Figur 20
* Brus inkluderer energidrikker (fra 2014) og brus med fruktjuice (fra 2014). Statistikk er ikke sammenstilt for perioden 2005-6. Salgsomsetning er delt på middelfolkemengde
Omsetningen av brus tilsatt sukker, inkludert energidrikker med sukker og brus med fruktjuice, gikk ned fra 59 til 45 liter per person per år fra 2014 til 2019 (Tabell 3). Den økte til 49 liter per person i 2021, men gikk ned til 44 liter per person i 2022. Omsetningen av brus tilsatt søtstoff, inkludert energidrikker tilsatt søtstoff, økte fra 38 til 73 liter per person per år fra 2014 til 2022, og er nå betydelig høyere enn omsetning av brus og energidrikker tilsatt sukker. Fra 2021 til 2022 var det noe nedgang, fra 75 til 73 liter per person per år.
Merk at grensehandel ikke er inkludert i disse tallene, se mer om anslag for grensehandel her.
Omsetningen av energidrikker har økt betydelig (Tabell 3). For energidrikker tilsatt sukker økte den fra 3,1 til 6,2 liter per person per år fra 2014 til 2019, og ytterligere til 8,7 liter i 2022. Fra 2021 til 2022 gikk omsetningen noe ned. For energidrikker tilsatt søtstoff økte omsetningen fra 0,3 til 1,5 liter per person per år fra 2014 til 2019, og ytterligere til 4,7 liter i 2022.
Omsetningen av vann på flaske (med og uten kullsyre) var 19 liter per person i 2022, og har forandret seg lite de siste ti årene (Figur 20).
| 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | 2022 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Brus tilsatt sukker1 | 59 | 55 | 54 | 52 | 47 | 45 | 49 | 49 | 44 |
brus | 55 | 51 | 50 | 47 | 42 | 38 | 40 | 40 | 35 |
energidrikker | 3,1 | 3,2 | 3,7 | 4,4 | 5,2 | 6,2 | 8,5 | 8,9 | 8,7 |
brus m fruktjuice | 0,7 | 0,6 | 0,5 | 0,3 | 0,2 | 0,2 | 0,1 | 0,1 | 0,1 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Brus tilsatt søtstoff2 | 38 | 39 | 41 | 44 | 46 | 50 | 62 | 75 | 73 |
brus | 38 | 38 | 40 | 44 | 45 | 48 | 60 | 72 | 68 |
energidrikker | 0,3 | 0,4 | 0,4 | 0,4 | 0,7 | 1,5 | 1,9 | 3,6 | 4,7 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vann på flaske | 18 | 17 | 17 | 17 | 20 | 18 | 18 | 19 | 19 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Totalt | 115 | 111 | 112 | 113 | 113 | 113 | 129 | 143 | 136 |
Kilde: Bryggeri- og drikkevareforeningen.
1Inkluderer brus med sukker, brus med fruktjuice og energidrikker med sukker, men ikke cider.
2Inkluderer brus tilsatt søtstoff og energidrikker tilsatt søtstoff.
I Ungkost 2015–16 var gjennomsnittlig daglig inntak av saft/nektar/brus med sukker henholdsvis ca. 0,6, 1,5 og 2 dl blant 4-, 9- og 13-åringer, og gjennomsnittlig daglig inntak av sjokolade og søtsaker ca. 10, 20 og 30 gram.
Fra 2014 til 2022 var det ifølge HEVAS en nedgang i andelen 15-åringer som drakk brus/leskedrikk med sukker fem ganger i uken eller oftere, fra 19 til 16 prosent i snitt for gutter og jenter (Figur 21). Andelen som spiste godteri fem ganger i uken eller oftere gikk også ned, fra 17 til 14 prosent i snitt for gutter og jenter. I alle årene var det en betydelig høyere andel gutter enn jenter som drakk brus/leskedrikker med sukker minst fem ganger i uken.
Et mål i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er å redusere andelen 15-åringer som drikker brus/leskedrikker med sukker og andelen som spiser godteri fem ganger i uken eller oftere med 50 prosent innen 2023. Endringene ifølge HEVAS tilsvarer 14 prosent nedgang i andelen for brus/leskedrikker med sukker minst fem ganger i uken og 15 prosent nedgang i andelen for godteri minst fem ganger i uken.
Figur 21
Andelen elever som oppga å drikke energidrikker en eller flere ganger i uken økte i perioden 2017–2022, fra 25 til 36 prosent på ungdomstrinnet og fra 30 til 52 prosent i videregående skole (Figur 22). Dette ifølge Ungdata-undersøkelsen og analyser gjennomført av Folkehelseinstituttet. Det var en høyere andel gutter enn jenter som drakk energidrikker i hele perioden, både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det var også en klar sosial gradient. Ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status drakk oftere energidrikk enn ungdom fra familier med høyere sosioøkonomisk status.
Figur 22
