Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2Triagering ved legevakt

Med triage menes å bestemme prioriteringsrekkefølgen av pasienter basert på grad av alvorlighet og hastegraden av deres medisinske tilstand, når ressurssituasjonen er utilstrekkelig til å kunne behandle alle på samme tid. Dette er en oppgave som tilfaller legevaktene, jf. akuttmedisinforskriften § 6 a1 [2].

Legevakter som dekker en stor populasjon (storbylegevakter) kan oppleve stor pågang til legevaktens lokaler. Det gjelder både pasienter som møter direkte uten å ha vært i kontakt med legevaktsentralen (LVS), og pasienter som først kontakter LVS og blir bedt om å komme til legevakten. Store legevakter kan dermed ha mange pasienter som oppholder seg på et venterom over lengre tid før de får tilsyn av lege. Triagering skal sikre at de mest kritiske pasientene sikres hjelp først.

I Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentral anbefales det at legevaktene med samtidighetskonflikter har et standardisert verktøy for triagering av pasienter som møter på legevakten. Eksempler på standardiserte verktøy for triagering er: RETTS - Rapid Emergency Triage and Treatment System, METTS (Medical emergency triage and treatment system), MTS - Manchester Triage System, SATS - The South African Triage System, NEWS2 – National early warning score 2, Pediatisk tidlig varslingsskår – PEVS.

2.1 Legevakter hvor triagering ikke er aktuelt

I 2024 oppga 19 prosent av landets legevakter at det ikke er aktuelt med triagering fordi legevakten sjelden eller aldri har samtidighetskonflikter. Andelen i 2022 var 21 prosent. Det er flest legevakter i Nordland, Troms og Finnmark og i Vestland fylke som oppgir at triagering ikke er aktuelt.

2.2 Andel legevakter som har et standardisert verktøy for triagering

Blant legevaktene hvor triagering er aktuelt er andelen som har et verktøy for triagering sunket fra 77 prosent i 2022 til 73 prosent i 2024. For utenom Oslo, hvor det bare er en legevakt, er det legevakter som ikke har et verktøy for triagering i alle fylker.

65 prosent av legevaktene har oppgitt samme svar i 2024 som i 2022. I underkant av halvparten av legevaktene (76 legevakter) har oppgitt at de har et system for triagering både i 2022 og i 2024. Rundt 1 av 10 legevakter (11 prosent) har oppgitt et system for triagering som "ikke aktuelt" i begge årene.

Tabell 2: Har legevakten et verktøy for triagering? Antall og andel for 2022 og 2024. N=165*

 År

2024 (N=165)

2022 (N=165)

 

Ikke aktuelt (N=32)

Ja (N=97)

Nei (N=36)

Ikke aktuelt (N=35)

18 10,9 %)

8 (4,8 %)

9 (5,5 %)

Ja (N=100)

10 (6,1 %)

76 (46,1 %)

14 (8,5 %)

Nei (N=30)

4 (2,4 %)

13 (7,9 %)

13 (7,9 %)

* To legevakter besvarte ikke spørsmålet i 2024.

Kilde: NKLM

 

 

 

Siste faglige endring: 06. januar 2025