Det er et mål at helsepersonell på legevakt har døgnkontinuerlig tilgang til kvalifisert tolketjeneste når de opplever språkbarrierer i kommunikasjon med pasienter og brukere av legevakten. Legevakten bør ha rutiner og prosedyrer for bruk av kvalifisert tolk.
Kommunen skal sørge for at det gis informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2, jf. helse og omsorgstjenesteloven § 4-2 a. Ved språkbarrierer har helse- og omsorgspersonell plikt til å vurdere behovet for, og eventuelt skaffe tolk med nødvendige kvalifikasjoner. Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og/eller kultur- og språkbakgrunn. Dette medfører at legevakten må benytte tolk, for eksempel til minoritetsspråklige, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.
Tolketjeneste for døve, hørselhemmede og døvblinde er ikke inkludert i beregningen av denne indikatoren, da tolketjenester for disse gruppene er tilgjengelige for alle legevaktene via NAV.
Tolketjeneste kan tilbys via telefon eller digital løsning.
3.1 Andel legevakter med tolketjeneste
Av 166 legevakter (en legevakt har ikke besvart spørsmålet) har 88 prosent tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på flere språk i 2024. Det er bort imot uendret fra i 2022, da andelen var 87 prosent.
I fem fylker har alle legevaktene døgnkontinuerlig tolketjeneste i 2024. I de resterende seks fylkene varierer andelen mellom 71 og 91 prosent. Trøndelag skiller seg ut ved å ha en markant nedgang. I Trøndelag var det en legevakt som ikke besvarte kartleggingen i 2022. Av de 13 legevaktene som besvarte var det en som ikke hadde tolketjeneste. I 2024 besvarte alle 14 legevaktene i Trøndelag, hvorav 4 oppga at de ikke hadde tolketjeneste.