Kapittel 5.2Tiltak for omforent forståelse og økt kunnskap

Nasjonalt tverrsektorielt ungdomsråd/-panel om rusmiddelforebygging

Lokalt er kommunene og fylkeskommunene forpliktet til å ha et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom, jf. kommuneloven § 5-2 og § 5-12. I det systematiske folkehelsearbeidet er medvirkning også et bærende prinsipp, men lite eksplisitt i modellen på nasjonalt nivå[1]. Kunnskap og erfaring gir grunn til å vurdere om medvirkning fra ungdom på systemnivå er godt nok ivaretatt i det rusforebyggende arbeidet, ikke minst nasjonalt.

Det foreslås derfor å opprette et tverrsektorielt ungdomsråd/panel på direktoratsnivå om rusforebygging. Dette kan bistå i relevante prosesser, men også selv ta initiativ til å løfte aktuelle problemstillinger. For eksempel kan et slikt råd/panel benyttes i utvikling av strategiske meldinger og planer, men også i arbeid med generelt relevant tematikk, bl.a. russefeiring. Det bør gjøres en nærmere vurdering eller utredning tverrsektorielt om tiltaket, blant annet om mandat og organisering, hvor det bør ses hen til positive erfaringer fra liknende råd/panel, som DigiUngs ungdomspanel. Det er også en forutsetning med kompetanse om medvirkning fra barn og unge i etatene.

Mulige positive virkninger:

• Møtearena for sektorene/etatene for å diskutere rusforebygging og relaterte problemstillinger/tematikk
• Sterkere og systematisk medvirkning fra barn og unge i tverrsektorielle oppdrag. Fremmer slik også oppfyllelsen av barns rett til å bli hørt.
• Kunnskapsutvikling og omforent forståelse på tvers av sektorer og aktører
• Styrket kunnskapsbasert politikk og tiltak

Mulige negative virkninger:

• Personellressurser i deltakende etater til etablering, organisering og drift av ungdomsråd/-panelet. Samtidig vil digital møtedeltakelse medføre begrensede kostnader.
• Kan kreve tilrettelegging av møter utenfor skoletid/normal arbeidstid.

Opprettholde og styrke kompetansemiljøer på rusmiddelfeltet

Solide nasjonale og regionale kompetansemiljøer som er utadrettet mot kommuner og andre tjenester/aktører og forskningsmiljøer, bl.a. FHI og Korus, er viktig å opprettholde og styrke for rusforebygging både nasjonalt og lokalt. Tiltaket må ses i sammenheng med gjennomgangen av forsknings- og kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten[2].

Mulige positive virkninger:

• Styrket understøtting av kunnskap og kompetanse i kommunene
• Kunnskapsbasert politikk og praksis om rusmidler og forebyggende tiltak

Mulige negative virkninger:

• Kostnader for formidling og videreføring av kunnskap og kompetanse

Forskning og kunnskapsutvikling om virksomme tiltak og om konsekvenser av rusmiddelbruk

Behovet for mer og styrket kunnskap kan nærmest være umettelig, samtidig som forskning er en begrenset ressurs. Det er derfor viktig å prioritere forskning og kunnskapsutvikling på områder vi særlig trenger å vite mer om. Regelmessig kartlegging av bruk av og holdninger til bruk og regulering av rusmidler, både alkohol og illegale samt bruk av reseptbelagte medisiner, i representative utvalg blant ungdom er nødvendig for å følge med på status og trender. Kartlegging av risikooppfatninger vil også være nyttig med tanke på utvikling av tiltak. Tidlige signaler om nye trender i rusmiddelbruk fanges best opp av Tolletaten og politiet. Det er derfor viktig for å få gode og dekkende kartleggingsundersøkelser med god dialog og samarbeid med tolletaten og politiet, samt systemene som overvåker inntreden av farlige stoffer i markedet av illegale rusmidler. Det foreslås i tillegg å prioritere forskning og øke kunnskap om:

• Alkoholbruk og holdninger til alkohol blant barn og unge. Blant annet er det i forbindelse med russetiden et stort kunnskapsbehov. Vi viser til Helsedirektoratets leveranse på oppdrag om å invitere til rådslag om russetid[3] og fadderukene levert i mars 2024, som blant annet viser til store forskjeller i datagrunnlaget om de to markeringene.
• Holdninger til og konsekvenser ved bruk av cannabis blant barn og unge i Norge. Cannabis er det nest mest brukte rusmiddelet etter alkohol, i tillegg er eksisterende kunnskapsgrunnlag tynt. Eventuelle endringer i reguleringen av cannabis bør også vurderes på bakgrunn av et styrket kunnskapsgrunnlag om konsekvenser av bruk.
• Holdninger til og konsekvenser av kokainbruk blant unge. Nyere data fra blant annet FHIs rusundersøkelse[4] og Ung i Oslo 2023[5] viser en økning i kokainbruk blant unge de siste årene. Vi vet noe om unges bruk av kokain; blant annet er bruk vanligere blant gutter enn jenter, og prevalensen av selvrapportert kokainbruk er høyest blant de som bruker mye alkohol[6], både ifølge Ung i Oslo (2023) og Utelivsstudien ved FHI[7]. Selv om det store flertallet av unge ikke bruker kokain, er det behov for mer kunnskap om holdninger og konsekvenser av bruk blant unge, med tanke på de potensielle helseskadene og andre negative konsekvensene kokainbruk kan medføre, for den enkelte unge og for samfunnet. Det er også behov for kunnskap om sambruk av kokain og alkohol, siden både Ung i Oslo og Utelivsstudien i Oslo viser at bruken av kokain i stor grad skjer sammen med et høyt alkoholkonsum.
• Holdninger til og konsekvenser av bruk av legemidler blant unge. Tall fra både gifttelefonen og FHI, viser en endring av bruken av reseptfrie legemidler, også blant barn og unge. De gjelder spesielt i bruken av smertestillende preparater som Paracet. Samtidig viser tall fra dødsårsaksregisteret en økning av overdosedød forårsaket av reseptbelagte legemidler. Det er behov for mer kunnskap om omfang, holdninger og konsekvenser av bruk, både for reseptfrie og reseptbelagte legemidler, og mulige sammenhenger mellom holdning til unges bruk av reseptfrie legemidler, og senere bruk av reseptholdige legemidler og sambruk med rusmidler.

Det vises også til faggruppas forslag til Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge[8] der sentrale kunnskapshull beskrives. Helsedirektoratet har i sin tilrådning til Helse- og omsorgsdepartementet av mars 2024 om oppfølging av programmet[9] foreslått en prosess for kunnskaps- og tiltaksutvikling. Endelig vises det til funn og vurderinger i gjennomgangen av rusforebygging i Norge i forbindelse med utvikling og testing av verktøyet RePS[10] fra UNODC.

Mulige positive virkninger:

• Økt kunnskap om rusmidler og forebyggende tiltak
• Mer omforent problemforståelse mellom aktører fra ulike sektorer, som også kan fremme samhandling i og mellom tjenester og sektorer
• Styrket kunnskapsbasert praksis og politikk nasjonalt og lokalt
• Understøtting av politiske prioriteringer og pågående innsatser, jf. bl.a. Nasjonalt program for rusforebygging blant barn og unge

Mulige negative virkninger:

• Kostnader i forbindelse med forskning og kunnskapsutvikling
• Prioritering av forskning på rusmidler og rusforebygging kan gå på bekostning av andre innsatsområder

Kompetanseheving i tjenester og etater som møter barn og unge om rusmiddelbruk

Alle som møter utsatte barn og unge og deres pårørende bør ha kompetanse og kunnskap om rusmiddelbruk. Det er behov for økt kunnskap om rusmidler og rusmiddelbruk i berørte og relevante sektorer. Dette har også vært beskrevet i tidligere prosesser og kunnskapsgrunnlag, jf. følgende eksempler:

Barnevern: Barnevernsinstitusjonsutvalget skriver i NOU 2023: 24 i forbindelse med forslag om å flytte ansvaret for spesialisert rusbehandling fra barnevern til helsetjenesten at ruskompetanse også må beholdes og styrkes «på alle institusjoner» (NOU 2023: 24, s. 17)[11]. Utvalget foreslår også at alle barnevernsinstitusjoner skal ha et helseteam fra spesialisthelsetjenesten tilknyttet seg (ibid, s. 15). NOU-en er fulgt opp gjennom ny strategi[12] for ny retning for barnevernets institusjonstilbud av april 2024. Vi viser særlig til mål 5 i strategien (s. 18 flg.): Barn og unge med rusmiddelproblemer skal få trygg og helhetlig hjelp. Her understrekes også behovet for kompetanse i barnevernsinstitusjoner: «Forebygging av rusmiddelbruk må inngå i institusjonenes grunnkompetanse, og de må settes bedre i stand til å hjelpe barn som står i fare for å utvikle skadelig rusmiddelbruk eller avhengighet.» (s. 19.).

I lys av NOU 2023: 24 har de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet i 2024 fått i oppdrag å utrede hvordan kunnskapsbasert spesialisert rusbehandling bør tilbys barn og unge med rusmiddelproblemer. Dette inkluderer også barn som mottar rusbehandling i barnevernsinstitusjoner. I tillegg skal det planlegges for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjenesteteam forankret i PHBU, med kompetanse innen psykisk helse og rusmidler.
Bufdir har begynt et arbeid med å bygge opp varige strukturer for kompetanseheving i både kommunale barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner. Bufdir tar sikte på å gjennomføre en kartlegging av nødvendig kompetanse i hele sektoren i løpet av høsten 2024. I tillegg skal Bufetats regioner utarbeide en plan for opplæring av ansatte i forebygging, avdekking og håndtering av rus og rusmiddelproblematikk blant barn og unge i institusjon, og det er utarbeidet opplæringsmoduler i flere regioner.

Kunnskapsdepartementet har nylig gjennomført en høring[13] om forslag til endringer i forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning. De foreslår at kandidaten skal ha «bred kunnskap om rusmiddelbruk, psykisk helse, og ulike symptomer på rusmiddelproblematikk eller psykiske plager og hvordan dette kan komme til uttrykk på hos både barn og voksne, og hvilke konsekvenser det har»[14]. Den avspeiler et godt dokumentert behov for økt kunnskap og kompetanse knyttet til psykisk helse og rus i barnevernet. Det gjelder både for den kommunale barneverntjenesten og barneverninstitusjonene.

Politiet: Justis- og beredskapsdepartementet fikk 11. januar 2023 overlevert rapporten fra Rolleforståelseutvalget.[15] Utvalget ble satt ned av Justis- og beredskapsdepartementet etter anmodning fra Politidirektoratet høsten 2021 for å gjennomgå forholdet mellom politiet og Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).[16] Utvalget peker på kritikkverdige forhold knyttet til politiets forhold til interesseorganisasjonen NNPF og kommer med flere anbefalinger. Det pekes blant annet i rapporten på at det har vært uheldig at foreningen har vært benyttet til opplæring og kompetanseheving. Politidirektoratet iverksatte allerede i påvente av utvalgets rapport en rekke tiltak for å sikre at politiet har god rolleforståelse og høy etisk bevissthet. Det er nedsatt en egen koordineringsgruppe i Politidirektoratet, som har ansvar for arbeidet med oppfølgingen av anbefalingene fra utvalget. Det rapporteres på oppfølgingen gjennom eget vedlegg til politiets årsrapport. Det er iverksatt flere prosesser som vil bidra til å presisere Politidirektoratets rolle som fagmyndighet for politiets forebyggende virksomhet. Til fagmyndighetsansvaret ligger også spørsmål knyttet til juridiske rammer for politiets forebyggende arbeid, samt politiets rolle og ansvar sett opp mot samarbeidende etater. Det er i denne forbindelse utviklet en nasjonal retningslinje for politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet (2023).

Kriminalomsorgen: Kriminalomsorgens rolle i tertiærforebygging er tydelig definert da mange domfelte har et rusmiddelproblem. Rusavhengighet og kriminalitet er ofte nært forbundet. Rollen i primærforebygging på rusfeltet er mindre tydelig, men må sees i sammenheng med kriminalomsorgens oppgave å forebygge ny kriminalitet.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) tilbyr opplæring i rusmidler, rusavhengighet, rusmestring, livsmestring og endringsarbeid. Det er behov for å styrke opplæringen og kompetanseheving i det rusforebyggende arbeidet i kriminalomsorgen. Videre er det behov for kompetanseheving om kriminalomsorgen i samarbeidende etater som jobber med barn og unge. Kriminalomsorgens formål og målgruppe bør gjøres mer kjent i det kommunale rusforebyggende arbeidet.

En arbeidsgruppe i kriminalomsorgen har levert en rapport med forslag til tiltak som kan være egnet til å gjøre samfunnsstraffen bedre tilpasset unge i aldersgruppen 18-24 år. Samfunnsstraffen er ofte aktuell for domfelte som har behov for, eller er i gang med, rehabiliterende tiltak. Arbeidsgruppen har også foreslått endringer som åpner for at unge i større grad får tilgang på rehabiliterende og kriminalitetsforebyggende tiltak under straffegjennomføringen.

Arbeidsgruppen fikk blant annet innspill om at det ofte er krevende å inngå tverretatlig samarbeid under gjennomføring av samfunnsstraff, da aktører reserverer seg fra å inngå i en straffereaksjon. Der er mange som ikke ønsker å rapportere om manglende oppmøte da de eks. ikke vil medvirke til at samfunnsstraffen kan omgjøres til fengselsstraff ved brudd på vilkårene. Informasjon om samfunnsstraffens formål, hvordan samfunnsstraffen organiseres og informasjon om at innholdet tilpasses og endres underveis dersom tiltaket ikke fungerer for den unge, kan bidra til å lette på arbeidet med å knytte til seg viktige tverrfaglige samarbeidspartnere. For at friomsorgen skal lykkes må de ha oversikt over tilbudet og forebyggende tiltak som eksisterer i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppen peker på at det er stort behov for samarbeid med – og informasjon til - for eksempel skole, sosiale entreprenører, behandlingsapparat, barneverntjeneste, SLT, kommunale aktører som jobber oppsøkende og forebyggende med ungdom, skolehelsetjeneste og miljøterapeuter.

Kriminalomsorgen i straffegjennomføring i samfunn bør i større grad være en samarbeidspartner i det lokale rusforebyggende arbeidet, både i SLT samarbeidet og i andre samarbeidsrelasjoner. Det er behov for å øke tilgangen på forebyggende tiltak for de som er under straffegjennomføring. Det vises til at domfelte som gjennomfører straff har lik rett til helse- og velferdstjenester som øvrige borgere[17].

Videre kan forslag om at rådgivende enheter for russaker i kommunene blir kontaktpunkt (se kap. 5.4) bidra til kompetanseheving og samling lokalt av kompetanse om rus.

Mulige positive virkninger:

• Heving av kompetanse i relevante sektorer om rusmiddelbruk, risiko- og beskyttelsesfaktorer, og forebygging
• Større grad av omforent problemforståelse på tvers av sektorer og aktører
• Styrket kunnskapsbasert praksis, og effekt av innsats
• Styrket tidlig innsats overfor utsatte barn og unge

Mulige negative virkninger:

• Personellressurser og andre kostnader for kompetansehevende tiltak. For økonomiske og administrative konsekvenser vises det til vurderinger gjort i de konkrete prosessene det vises til over.

Kompetanseheving og oppmerksomhet om tverrsektoriell samhandling i etatene

Som tidligere beskrevet er rusfeltet og rusforebygging et tverrsektorielt samhandlingstema, og det er godt kjent at tverrsektorielt samarbeid kan være krevende. Det er derfor viktig at etatene har kompetanse om tverrsektoriell samhandling. DFØ har utviklet nyttige verktøy for forvaltningen om styring i staten som erfaring tilsier at i begrenset grad er kjent. DFØ har også samlet et knippe relevante rapporter om samordning i offentlig sektor. Det foreslås at DFØs råd og verktøy kan gjøres bedre kjent og tas mer i bruk i etatene for å fremme samhandling om rusforebygging[18]. Det vises også til NTNUs følgeevaluering[19] 2022-2027 av samarbeidsbestemmelsene, og at erfaringene derfra bør følges opp. For å bli bedre til å jobbe sammen på tvers, er en sentral innsikt at slikt samarbeid er krevende, og at sektorer har ulike mål, ansvar og virkemidler.

Mulige positive virkninger:

• Styrket tverrsektoriell samhandling og samarbeid kan gi bedre effekt av den samlede innsatsen og fremme effektiv ressursbruk
• Mer samordnede tjenester til barn og unge

Mulige negative virkninger:

• Tid og ressurser i forbindelse med kompetanseheving
• Prioritering av oppmerksomhet og innsats om tverrsektoriell samhandling på bekostning av annet arbeid

Styrket informasjonsdeling mellom sektorer og etater

For at de ulike sektorene skal få til en helhetlig og samordnet rusforebyggende innsats er det nødvendig med informasjonsutveksling mellom sektorene, både på systemnivå og individnivå. Fafo-rapporten 2020:02 Trøbbel i grenseflatene - Samordnet innsats for utsatte barn og unge peker blant annet på at møtestrukturer som er lederforankret, både politisk og administrativt er viktige for at aktørene skal møtes og utvikle et felles situasjonsbilde og en felles problemforståelse, og for å dele informasjon på tvers. Ved at aktørene anerkjenner verdien av ulik kompetanse og tiltak og erfarer at samarbeid gir bedre løsninger og en merverdi som tjenestene ikke kan oppnå alene, kan informasjonsflyten også styrkes.

Barn og unge lever livene sine og beveger seg på tvers av kommuner, og informasjonsdelingen må derfor også strekke seg utover kommunegrensene. Flere SLT-kommuner har etablert regionale møtefora for informasjonsutveksling. Som følge av den nylige evalueringen fra UiO av SaLTo-modellen[20] har Oslo kommune utarbeidet en Oslo-standard[21] som gir klare anbefalinger for organiseringen av arbeidet og tydeliggjør linjene og rollene i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Det foreslås å gjøre en ny nasjonal evaluering av SLT-modellen. En evaluering vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan modellen eventuelt kan videreutvikles og styrkes. En tydeligere anbefaling om organisering av det rusforebyggende arbeidet gjennom SLT-modellen vil kunne møte noen av utfordringene rundt informasjonsutveksling som har blitt trukket frem i gjentatte rapporter og evalueringer.

Det kan videre være hensiktsmessig med regionale kompetansehevende tiltak når det gjelder samarbeid og informasjonsutveksling mellom etater for kommuner og statlige aktører. For at informasjonsutvekslingen skal skje i praksis, må de ansatte være trygge på hvilken informasjon som kan deles.

Taushetsplikten trekkes ofte frem som et hinder for informasjonsutveksling. Det er derfor et behov for en tydeligere sektorovergripende veiledning og/eller understøtting på dette feltet. På voldsfeltet er det utarbeidet en nasjonal nettside, plikt.no, som fremhever avvergingsplikten. Tilsvarende kan for eksempel vurderes på rusmiddelfeltet.

Justis- og beredskapsdepartementet har utgitt veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen[22] som også kan gjøres mer kjent i etatene. Det er også utarbeidet en rekke lokale veiledere. Et eksempel på en veileder som kan trekkes frem i denne sammenhengen er Oslo kommunes veileder[23] for god informasjonsflyt utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Oslo kommune og Oslo politidistrikt og utgitt av SaLTo-sekretariatet. Tilsvarende veileder kan vurderes utarbeidet på et nasjonalt plan.

Å sikre en hensiktsmessig lovregulering av deling av personopplysninger kan være krevende og innebære kryssende hensyn. Dette har blant annet høringen i forbindelse med Prop. 139 L (2022–2023) Endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll vist. Her er informasjonsdeling under ungdomsstraff og ungdomsoppfølging grundig vurdert. Mange og til dels omfattende høringsinnspill må følges opp videre. Dette medfører at Justisdepartementet på nåværende tidspunkt ikke inn åpner for en generell adgang til å dele taushetsbelagt informasjon om ungdommen uavhengig av samtykke. Spørsmålet må utredes nærmere, og departementet vil eventuelt komme tilbake med et forslag til lovendringer. Departementet mener at en eventuell adgang til å dele og innhente taushetsbelagte opplysninger før og under gjennomføringen av ungdomsreaksjonene, bør ses i sammenheng med ny lovregulering av behandling av personopplysninger under varetekt og straffegjennomføring. I tillegg må det ses i sammenheng med den tilsvarende adgangen til informasjonsdeling ved personundersøkelser for mindreårige.

Regionalt er Korus-ene viktige aktører som deler informasjon om rusmidler og rusforebygging.

Mulige positive virkninger:

• Styrket informasjon og kunnskap i etater og sektorer
• Mer treffsikker innsats, og et mer helhetlig tjenestetilbud
• Styrket tidlig innsats, og innsats overfor utsatte barn og unge
• Mer effektiv ressursbruk for berørte etater grunnet mer tilgjengelig informasjon

Mulige negative virkninger:

• Kan utfordre, og krever vurderinger av personvernhensyn og -rettigheter
• Tid og ressurser i forbindelse med tilrettelegging og oppfølging av prosesser, fora og systemer for informasjonsdeling mellom etatene

Større grad av målretting/selektiv innsats innen det rusforebyggende arbeidet

Det er viktig å ha et mangfoldsperspektiv i det rusforebyggende arbeidet, kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, og kunne møte variasjon blant unge for eksempel på grunnlag av blant annet:

• Bosted/geografi
• Kjønn og kjønnsidentitet
• Seksuell orientering
• Etnisk bakgrunn

Det bør være et mål at mangfold og sosial ulikhet i større grad hensyntas i forebyggende strategier. Ulikheter i bruk og risiko/beskyttelsesfaktorer (for eksempel levekår) mellom grupper gir variasjon i risiko for å utvikle problemer og oppleve negative konsekvenser av rusmiddelbruk. Ulike forebyggende strategier antas også å virke ulikt for forskjellige grupper. Dette er det for lite kunnskap om per i dag.

Mulig styrket innsats kan omfatte:

• Mer systematisk ungdomsmedvirkning på nasjonalt nivå i rusforebyggende arbeid, sørge for at ungdomsmedvirkning favner mangfoldet i befolkningen, særlig inkludere utsatte grupper (se i sammenheng med forslag om tiltak nasjonalt ungdomsråd/panel).
• Mer kunnskap om hvordan forebyggende strategier virker for ulike grupper av befolkningen i et mangfoldsperspektiv, og særlig overfor utsatte grupper med risiko for å utvikle problemer og oppleve negative konsekvenser av rusmiddelbruk (se i sammenheng med råd om styrket forskning/kunnskap).
• Mer kunnskap om alkoholforebygging blant barn og unge. Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet, og mye forebyggende innsats rettes gjerne mot illegale rusmidler for unge (se i sammenheng med råd om styrket forskning/kunnskap).

Relevante pågående prosesser:

• Nasjonalt rusforebyggende program blant barn og unge
• Helsedirektoratets oppdrag om oppfølging av Marmot-rapporten om sosial ulikhet i helse og livskvalitet[24]: Marmot-rapporten viser at det er store og systematiske helseforskjeller i befolkningen. Rusmiddelbruk og -problemer nevnes blant annet som en tilleggsbelastning for flere utsatte grupper. Blant innsatte i fengsel er det en signifikant andel (65 %) som har et rusmiddelproblem[25] og en fjerdedel av fengselsbefolkningen har vokst opp i en familie med alkohol- eller annet rusmiddelproblem[26]. En betydelig andel av personer med psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer har samtidig utfordringer på andre områder i livet som boforhold, økonomi og sosiale relasjoner (ibid., s. 128). Helsedirektoratet vil foreslå råd for å følge opp Marmot-rapporten og styrke arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller, som bør ses i sammenheng med denne rapporten.
• Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024-2027[27] og særlig tiltak (nr. 23) om mangfoldsperspektiv i det rusforebyggende arbeidet:

«Regjeringen har, som ledd i den kommende forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet, igangsatt arbeidet med et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. […] Det skal også iverksettes en nasjonal satsing på utvikling og implementering av oppsøkende metodikk i kommunene. Det skal legges til rette for at kunnskap om rasisme og diskriminering som medvirkende årsak til marginalisering og stigmatisering inkluderes i det rusforebyggende arbeidet. Mangfold bør fortsatt gjenspeiles blant de ansatte, inklusiv erfaringskonsulenter».

Mulige positive virkninger:

• Tydeliggjøring av etaters ansvar og rolle om rusforebygging blant barn og unge, og særskilte utsatte grupper
• Styrket omforent forståelse og kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer mellom etatene
• Mer treffsikker innsats overfor alle grupper av barn og unge, og dermed mer effektiv ressursbruk
• Understøtting av politiske prioriteringer og pågående prosesser

Mulige negative virkninger:

• Mer målrettet innsats og oppmerksomhet på bekostning av det universelle perspektivet
• For anbefalinger og forslag som er fremmet i andre prosesser vises det til vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser som er gjort i disse prosessene.

Styrket kunnskapsbasert informasjon til barn og unge, foreldre/foresatte og befolkningen om rusmidler

Som statens primære informasjonskanal for ungdom spiller ung.no en viktig rolle i å formidle målgruppetilpasset informasjon om rusmidler til ungdom. RUSinfo, som ligger under velferdsetaten i Oslo og har mottatt tilskudd av Helsedirektoratet, bistår ung.no med å svare på spørsmål om rus via ung.no sin chattetjeneste. Foreldrehverdag formidler informasjon knyttet til foreldrerollen generelt, og både politiet og Helsedirektoratet har sine informasjonskanaler (bl.a. Helsenorge.no og Weedensenteret.no). I tillegg formidler flere ideelle og frivillige organisasjoner som mottar tilskuddsmidler fra offentlige myndigheter (ofte fra Helseforektoratet) informasjon og kampanjer om rus.

På kommunalt nivå, vil aktørene som er involvert i informasjonsarbeid rettet mot barn og unge variere med lokal organisering og kompetanse. Kommunale tjenester som ofte er involvert, er skolen, helsestasjonen, skolehelsetjenesten, fastlegen og politiet.

Det er allerede etablert tverrsektorielle samhandlingsstrukturer i forbindelse med ung.no, DIGI-ung og foreldrehverdag, som skal bidra til koordinert informasjon fra sektorene. Samordning er imidlertid ressurskrevende, og det er mange aktører som har aksjer inn i de eksisterende kanalene med sine temaområder. Det vurderes å være behov for å vurdere hvordan eksisterende strukturer for å koordinere og formidle informasjon om rusmidler til barn, unge og foreldre kan styrkes og kvalitetssikres ytterligere.

For å styrke arbeidet med kunnskapsbasert informasjon til befolkningen, bør flere etater få et felles ansvar for å utvikle en modell for kommunikasjon av felles statlig informasjon om rusmidler ut mot innbyggerne (barn, unge og foreldre), det kan for eksempel innebære å etablere en faglig redaksjonskomité på nasjonalt nivå som kan kvalitetssikre og sørge for enhetlig informasjon og tilfang av ny kunnskap om rus. Oppdraget kan gis i TB til relevante etater. Organiseringen av tiltaket bør bygge på eksisterende tverrsektorielle samarbeidsstrukturer i DIGI-ung, ung.no og foreldrehverdag.

Informasjon om rusmidler bør utvikles i et format som også kan tilgjengeliggjøres og formidles til kommunale tjenester som er i kontakt med barn, unge og deres foreldre, som skole, helsestasjon, politiet, etc. Målgruppen bør involveres i utarbeidelse av informasjon for å treffe med budskap og virkemidler. Tiltaket kan ses i sammenheng med forslag knyttet til RER som et kontaktpunkt i kommunen og tiltak om nasjonalt ungdomsråd/-panel om rusforebygging.

Aktuelle tiltak:

• Styrke og videreføre kunnskapsbasert informasjon, råd og veiledning på ung.no
• Styrket og alderstilpasset undervisning om rusmidler i skolene: Vi viser her til pågående arbeider i Helsedirektoratet med å utvikle støtteressurser til skolene om tobakk og rusmidler, samt Utdanningsdirektoratets oppdrag om kompetansepakke for det tverrgående emne folkehelse og livsmestring. Det er ikke tilstrekkelig at det utvikles nyttige ressurser, ressursene må også nå de som skal undervise om temaene, hvor det er viktig å samarbeide tverrsektorielt for å dele informasjon til målgruppene, for eksempel lærere og helsesykepleiere.

Mulige positive virkninger:

• Tydeligere ansvar for koordinering av utvikling og formidling av kunnskapsbasert informasjon og veiledning om rusmidler
• Økt felles forståelse av rus og rusforebygging på tvers av sektorer, og i befolkningen
• Kvalitetssikret og felles statlig informasjon til befolkningen og relevante aktører
• Kan bidra til at budskap og informasjon på feltet oppleves mer samlet og forståelig, og enklere å forholde seg til

Mulige negative virkninger:

• Personellressurser til koordinering av utvikling og formidling av felles informasjon