Mulige tiltak er vurdert på bakgrunn av blant annet beskrivelsene av viktige områder for samhandling og sentrale utfordringer i denne sammenhengen. Tiltaksforslagene er ikke prioritert, og tar i stor grad utgangspunkt i allerede igangsatte og pågående prosesser og initiativer. Dette antas å være mest formålstjenlig og effektivt, og således begrense eventuelle administrative og økonomiske konsekvenser. Utredningsinstruksens krav har vært vurdert som mest hensiktsmessig tilknyttet modellforslag, ikke for hvert enkelt tiltak separat. Positive og negative virkninger ved tiltakene er imidlertid belyst.
Tiltak er også vurdert på bakgrunn av innkommende innspill. Noen sentrale innspill fra DigiUngs ungdomspanel som arbeidet har lagt vekt på er oppsummert i følgende punkter:
- Rusmidler er en del av deres sosiale og digitale liv.
- Ungdommene vil ha faktabasert og nøytral kunnskap om rus og rusmidler. De ønsker ikke moralisering eller å bli skremt til å ikke bruke rusmidler.
- Ungdommer i ungdomspanelet oppsøker informasjon om rus og rusmidler fra mange kilder. Voksenpersoner de stoler på er viktige kilder til informasjon, og om de trenger det, hjelp. Det er viktigere om de stoler på personen, enn hvem personen er eller hvor hen jobber – for eksempel nevnes foreldre, helsesykepleier, lærere, mv. Også nettsider de opplever som troverdige er kilder til kunnskap, bl.a. ung.no.
- Flere erfarer stor tilgjengelighet av rusmidler i sitt nærmiljø.
- Ungdommer i ungdomspanelet ønsker rusmiddelfrie arenaer og aktiviteter de kan delta på.
- Mange eksponeres for innhold om rusmidler i sosiale medier, særlig alkohol.
Foreslåtte tiltak er gruppert etter henholdsvis tiltak for omforent forståelse og økt kunnskap, endringer i regelverk, og endringer i koordinering og gjennomføring. Noen tiltaksforslag er generelle for tverrsektoriell samhandling, mens andre retter seg mer spesifikt mot rusforebygging.