Det rusforebyggende arbeidet har eksplisitt formulerte politiske målsettinger. I tillegg vil vi her peke på enkelte andre overordnede tverrpolitiske målsettinger som styrket tverrsektoriell samhandling og innsats i det rusforebyggende arbeidet kan bidra til å oppnå. Målsettinger for de enkelte etatene i oppdraget blir beskrevet i neste kapittel, men vi løfter her at aktørene forenes av noen målsettinger over sektorenes spesifikke mål.
Et bærekraftig samfunn
Å ta vare på og sikre velferdssamfunnets bærekraft – sosialt, klimamessig og økonomisk – er vesentlig og et felles samfunnsmål for at Norge fortsatt skal være et godt land å bo i, i møte med nye og kjente utfordringer i årene fremover[1]. Norge skal også følge opp FNs bærekraftsmål frem mot 2030[2]. Sektorene deler altså et overordnet mål om å sikre et bærekraftig samfunn, som også kan favne målene som beskrives i det følgende.
Redusere negative konsekvenser av rusmiddelbruk for enkeltpersoner, tredjeparter og samfunnet
Det overordnede tverrpolitiske målet med rusmiddelpolitikken er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, tredjepersoner og samfunn[3]. Som vi beskriver i rapporten bærer flere sektorer store kostnader som følge av rusmiddelbruk.
Fremme helse og redusere sosial ulikhet i helse
Det er bred tverrpolitisk enighet om de tre nasjonale folkehelsemålene[4]:
- Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
- Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller
- Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen
Å oppnå folkehelsemålene krever innsats rettet mot befolkningen, miljøfaktorer og ulike samfunnsforhold, på tvers av samfunnssektorer[5].
Gi barn og unge best mulige forutsetninger for å leve gode liv
Å sikre en god oppvekst for barn og unge er et felles mål forankret i sentrale verdier[6] det norske samfunnet er tuftet på.
Bruke samfunnets ressurser best mulig
Offentlig sektor forvalter felleskapets midler[7] og er til for innbyggerne[8]. Samfunnets knappe ressurser må brukes slik at velferden blir størst mulig for samfunnet samlet sett gjennom effektiv ressursbruk[9]. Effektiv ressursbruk er derfor et felles mål for myndighetene og en forutsetning for å opprettholde innbyggernes tillit til myndighetene[10].
[1] Perspektivmeldingen, s. 7, 9.
[2] https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/andre-dokumenter/ud/2016/rapport_bkm/id2505390/ (regjeringen.no)
[4] Folkehelsemeldinga, s. 13. 1 Målene ble lansert i Meld. St. 34 (2012-2013) God helse – felles ansvar og har vært de samme siden 2012.
[5] Helsedirektoratets (2022) innspill til ny folkehelsemelding, s. 6.
[6] Kommer for eksempel til uttrykk gjennom statens ansvar for å oppfylle barns rettigheter, jf. pkt. 2.3.1.
[7] https://dfo.no/fagomrader/effektiv-ressursbruk/hvorfor-skal-forvaltningen-vaere-opptatt-av-offentlig-ressursbruk (dfo.no)
[9] Effektiv ressursbruk defineres av DFØ: https://dfo.no/fagomrader/utredning-og-analyse-av-statlige-tiltak/samfunnsokonomiske-analyser/veileder-i-samfunnsokonomiske-analyser/begreper (dfo.no)