Kapittel 3.2De enkelte etatenes rolle, ansvar, virkemidler og målsettinger

Helsedirektoratet

Hovedansvaret for alkohol- og narkotikapolitikken (rusmiddelpolitikken) er forankret i helsesektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har det koordinerende ansvaret for det rusmiddelforebyggende arbeidet på tvers av departementene. Helsedirektoratet er departementets fag- og myndighetsorgan på fagfeltet i tillegg til å være regelverksforvalter og iverksetter av vedtatt politikk.

Helsedirektoratets samfunnsoppdrag er å bidra til at flere har god helse, at helseforskjellene mellom folk blir mindre, og til god og sikker behandling i helse- og omsorgstjenesten. Rusforebygging er en integrert og sentral del av dette oppdraget med tanke på at bruk av rusmidler er blant de viktigste risikofaktorene for død og tapte friske leveår i befolkningen. Ifølge styringsdokumenter skal rus og psykisk helse være et prioritert felt for direktoratets arbeid, og gjennom tildelingsbrev styres direktoratet blant annet etter egne mål og nøkkeltall om rusmiddelbruk i befolkningen.

Helsedirektoratets mål for det rusforebyggende arbeidet følger av de overordnede målene for rusmiddelpolitikken og er formulert av departementet slik: «å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner, tredjepersoner og samfunn.»[1] (vår kursiv). Barn og unge er ekstra utsatt for negative konsekvenser av rusmiddelbruk og er derfor en prioritert målgruppe i det rusforebyggende arbeidet.

Det russpesifikke forebyggende arbeidet søker å begrense både tilgjengelighet og etterspørsel av rusmidler gjennom flere ulike virkemidler. Direktoratet forvalter og fortolker en lang rekke helselover med forskrifter som direkte og indirekte regulerer det rusforebyggende arbeidet overfor barn og unge og voksne. Helsedirektoratet har ansvar for å sikre at disse rettsreglene forstås og anvendes i samsvar med beste praksis, slik at lover og forskrifter på en effektiv måte bidrar til å forebygge rusmiddelproblemer og understøtter ønsket utvikling. I den forbindelse utgir direktoratet rundskriv, normerende produkter som nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og råd, og forvalter kvalitetsindikatorer.

Helsedirektoratet er delegert myndighet for å forvalte og fortolke alkoholloven. Blant annet er direktoratet bevillingsmyndighet og fører tilsyn med reklameforbudet. Lovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre skade og at økende forbruk gir økende skadevirkninger. Alkoholloven skal bidra til å sikre at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig, dels ved å begrense tilgjengeligheten og dels ved at omsetningsformene er betryggende. Helsedirektoratet er også delegert myndighet til å forvalte og fortolke de fleste generelle helselovene og folkehelseloven.

Rusmiddelforebygging må ses i sammenheng med folkehelsearbeidet for øvrig. Folkehelsemeldinga[2] beskriver at den viktigste rusmiddelforebyggende innsatsen man kan gjøre er å «legge til rette for eit helsefremjande samfunn med trygge oppvekstvilkår, god psykisk helse og meistring, eit inkluderande arbeidsliv, inkluderande lokalsamfunn og utjamning av sosiale helseforskjellar». Helsedirektoratet fremmer dette gjennom det ansvar og de virkemidler direktoratet er gitt gjennom det systematiske folkehelsearbeidet etter folkehelseloven (se under).

Etter folkehelseloven skal Helsedirektoratet være pådriver for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, ha oversikt over folkehelsen og forhold som påvirker den, følge med på at folkehelsearbeidet er i samsvar med utfordringer, og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet, herunder i rusmiddelfeltet. Direktoratet er etter loven gitt ansvar for å gi kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Videre skal direktoratet gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter bestemmelser i loven. Opplysningene skal være basert på statistikk Folkehelseinstituttet har utarbeidet.

Innsatsen til helse- og omsorgstjenestene for å forebygge sykdom og videre sykdomsutvikling har også stor betydning for helsetilstanden i befolkningen (Meld. St. 15 (2022-2023)). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er, sammen med fastlegeordningen, de viktigste forebyggende og helsefremmende tjenestene rettet mot barn, unge og familier (ibid, s. 104). Rusforebygging skjer blant annet gjennom tidlig oppdagelse og intervensjon, og ved å styrke den enkeltes helsekompetanse. Om samhandling og organisering i helse- og omsorgstjenestene ellers viser vi til Helsepersonellkommisjonens beskrivelse av dette[3].

Direktoratet driver holdningsskapende og opplysningsarbeid gjennom å formidle informasjon og kunnskap om alkohol og andre rusmidlers påvirkning på og konsekvenser for helse. Kommunikasjonen skjer både i direktoratets egne kanaler som HelseNorge og gjennom kampanjevirksomhet i kommersielle kanaler. Målet er å øke kunnskap om rusmidler og helse, påvirke holdninger i helsefremmende retning og sette den enkelte i stand til å ta helsefremmende og informerte levevanevalg. Gjennom samarbeid med andre offentlige etater, privat sektor og frivillige/ideelle organisasjoner søker Helsedirektoratet å fremme rusmiddelfrie arenaer blant annet av hensyn til barn og unge. Familie og hjem, utdanning, trafikk, fritid og idrett er viktige slike arenaer.

Helsedirektoratet deltar i internasjonalt samarbeid både om forebygging av alkohol og andre rusmidler. Nordiske myndigheter er viktige samarbeidspartnere blant annet gjennom Nordisk rusmiddelseminar som arrangeres årlig. Helsedirektoratet er norsk kontaktpunkt med “Head of Focal point” for EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA), og er ansvarlig for oppgaver Norge er forpliktet til å utføre i samarbeidet med rapportering av mange ulike forhold knyttet til illegale rusmidler. Direktoratet samarbeider også med FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) og deltar i FNs årlige narkotikakommisjon.

Statsforvalteren[4] er statens representant i fylket og har en sentral rolle i iverksetting av politikken på folkehelsehelseområdet i kommunene. Helsedirektoratet skal bidra med innspill til felles årlig tildelingsbrev og hovedinstruks fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD). Helsedirektoratet skal følge opp statsforvalteren på Helsedirektoratets ansvarsområde.

Helsedirektoratet forvalter tilskudd til de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (Korus) som tilbyr kurs, opplæring, fagsamlinger og konferanser, etablerer og drifter faglige nettverk og bistår med fagutvikling og veiledning til kommuner, fylkeskommuner og spesialisthelsetjenesten[5].

Pasient- og brukerombudene er administrativt tilknyttet direktoratet, og kan gjennom sitt arbeid med å hjelpe pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten bidra til ønsket utvikling i rusmiddelfeltet.

Helsedirektoratet tildeler også tilskudd til andre aktører i det rusforebyggende feltet. Tilskuddene skal bidra til å etablere, støtte og styrke tiltak og tjenester. På fagområdene psykisk helse og rus er det en rekke søknadsbaserte ordninger med ulike formål, målgrupper, tildelingskriterier og mottakere, både offentlige instanser, kommuner, frivillige/ideelle organisasjoner og private aktører. Tilskuddsmidlene fordeles gjennom åpne konkurranser, øremerkede tilskudd til Korus og Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), og midler delegert til statsforvalterne. I 2023 ble det totalt tildelt i overkant av 1 mrd. kroner til tilskudd på rusfeltet. Totalbeløpet for område psykisk helse, rus og vold var på 2,3 mrd. kroner. Helsedirektoratet forvalter Program for folkehelse i kommunene som har til hensikt å styrke det lokale og systematiske folkehelsearbeidet, her under rusmiddelforebyggende arbeidet, i kommunene. Tilskuddene går til fylkeskommunene som igjen tildeler midler til kommuner, basert på kommunenes behov.

Politidirektoratet

Forebygging er i kjernen av politiets samfunnsoppdrag.[6] Forebygging omfatter arbeidet politiet utfører, alene eller i samarbeid med andre, for å redusere forekomsten av kriminelle handlinger og uønskede hendelser, redusere skadevirkningene og hindre gjentakelse.[7] Dette favner oppgaver innenfor kriminalitetsforebygging, samfunnssikkerhet og beredskap, trafikksikkerhet, trygghetsskapende og tillitsbyggende arbeid.

Politidirektoratet har utarbeidet en nasjonal retningslinje for politiets rolle i det rusforebyggende arbeidet.[8] Retningslinjen beskriver plikter og oppgaver politiet har i det forebyggende arbeidet på feltet. Politiets oppgaver knytter seg både til reduksjon av tilgjengeligheten og etterspørselen av illegale rusmidler. Særlig viktig er politiets virkemidler knyttet til å redusere tilgjengeligheten av illegale rusmidler, og forebygge at barn og unge utsettes for kontekster med kjøp og salg av illegale rusmidler. Det er også et mål å forebygge at mindreårige utsettes for kjøp og salg av alkohol. Politiet kan også iverksette enkelte forebyggende tiltak ved bekymring for barns rusbruk, eller hvis barnet befinner seg i en kontekst hvor bl.a. rus gir grunn til bekymring.

Politidirektoratet har utarbeidet nasjonale retningslinjer for politiets møter med barn, som skal bidra til å øke politiets bevissthet om barns rettigheter, legge til rette for at rettighetene etterleves i oppgaveløsning som omhandler barn og styrke politiets handlingskompetanse ved forholdsmessighetsvurderinger i møter med barn.[9]

Politiet arbeider både i det forebyggende sporet og i straffesakssporet. Det er viktig at politiet til enhver tid er bevisst hvilket spor tjenestehandlingene følger, ettersom det forebyggende sporet og straffesakssporet reguleres av ulike regelsett.

Politiets inngrep overfor enkeltpersoner skal ha klar og tydelig hjemmel i lov, og alle tjenestehandlinger overfor grupper eller enkeltpersoner skal være nødvendig og forholdsmessig ut fra den konkrete situasjonen. Politiet har derfor et begrenset handlingsrom for inngrep overfor enkeltpersoner i forebyggende hensikt.

Alminnelige forebyggende tiltak

Informasjonsarbeid: Politiet får unik kunnskap gjennom etterretning, straffesaker og beslag. Politiet kan bidra med kunnskap om hvordan ruspåvirkning kan knyttes til andre former for kriminalitet og uønskede hendelser, samt kunnskap om hvordan narkotika særskilt bidrar til andre former for kriminalitet og til opprettholdelse av et illegalt marked.

Tilstedeværelse og oppsøkende virksomhet: Politiet har en viktig rolle gjennom sin tilstedeværelse på en rekke arenaer og sitt trygghetsskapende arbeid. Gjennom tilstedeværelse kommer politiet også i posisjon til å identifisere miljøer og personer hvor det er grunn til bekymring for rus eller kriminalitet. Politiet er gitt enkelte forebyggende inngrepshjemler gjennom politiloven § 7, som blant annet hjemler forebyggende tiltak i form av bortvisning og anholdelse. Politiet kan også gripe inn overfor åpenlys omsetning av illegale rusmidler og annen kriminalitet som skjer i tilknytning til åpne russcener.

Trafikksikkerhet: Politiet har oppgaver knyttet til trafikksikkerhet på veg, på sjøen og i luftfarten. Politiets trafikksikkerhetsarbeid på veg har som hovedmål å forebygge ulykker med drepte og hardt skadde.[10] Nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde ligger til grunn for det tverrsektorielle samarbeidet om trafikksikkerhet i Norge. Gjennom kontroller og håndhevelse bidrar politiet til økt bevissthet om og gode holdninger til trafikksikkerhet og til å forebygge ulykker og lovbrudd i trafikken.

Forebygging gjennom forvaltning: Politiet har en rekke forvaltningsoppgaver som understøtter samfunnsoppdraget om å arbeide forebyggende. Lovgivningen på forvaltningsområdene avhenger ikke av lovligheten av rusmidlene, men knytter seg til blant annet edruelighetspliktene og skikkethetsvurderinger. Formålet er å hindre fremtidige ulykker og kriminelle handlinger tilknyttet våpen, førerrett, vandel, hund, vaktvirksomhet, brukthandel, kjøreseddel osv. Ved grunnlag for bekymring om edruelighet eller skikkethet skal politiet sende en bekymringsmelding i forvaltningssporet.[11]

Særskilte forebyggende tiltak overfor barn

Politiet har enkelte særskilte hjemler for forebyggende tiltak overfor barn, og har handlingsplikt når barn påtreffes i ruset tilstand eller i tilknytning til rusmiljøer. Politiloven § 13 hjemler ulike forebyggende inngrep overfor barn, og gir politiet adgang til å blant annet vise eller bringe barn hjem.[12] Dersom politiet er bekymret for et barns rusbruk, skal verge varsles og orienteres om bekymringen, med mindre spesielle forhold rundt barnets beste taler mot slikt varsel.

Politiet har etter barnevernsloven § 13-2 plikt til å melde fra til barnevernet uten ugrunnet opphold, blant annet når:

• det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt.
• et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd.[13]

Etter politiloven § 13 kan politiet pålegge barn og deres foresatte å møte til en bekymringssamtale hos politiet om barnet har begått en straffbar handling, og formålet med samtalen er å forebygge videre lovbrudd.[14] Dersom det kun foreligger bekymring for risikoadferd, kan politiet invitere, men ikke pålegge, barnet og deres foresatte til en forebyggende samtale. Bekymringssamtalen er et forebyggende verktøy, og ikke en del av straffesaksbehandlingen. Det må vurderes konkret i den enkelte sak hvorvidt det gjennomføres en bekymringssamtale.

Samarbeid med andre offentlige myndigheter og organisasjoner

Politiet har plikt til å samarbeide med andre offentlige myndigheter og organisasjoner når deres oppgaver berører politiets virkefelt.[15] Politiet samarbeider med andre både gjennom deltakelse i tverretatlige samarbeidsstrukturer og gjennom bilateralt samarbeid med den enkelte etat.

Samarbeid mellom kommune og politi er sentralt for å lykkes med å forebygge kriminalitet og uønskede hendelser i lokalsamfunnet. Politidirektoratet og kommunesektorens organisasjon KS har utarbeidet en veileder med råd og veiledning om videreutvikling av samarbeidet mellom aktørene.[16]

Aktuelle lokale samarbeidsstrukturer hvor politiet inngår er politiråd og SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Politiråd er et formalisert samarbeid mellom kommune og lokalt politi om kriminalitetsforebygging, redning og beredskap, og trygghet i lokalsamfunnet. Formålet er å utveksle informasjon, dele kunnskap og etablere felles problemforståelse av betydning for de prioriteringer og beslutninger som aktørene foretar. SLT er en samarbeidsstruktur som særlig omhandler tverrsektorielt samarbeid om forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. De to hovedaktørene i samarbeidet er politi og kommune. Det er opp til kommunene hvordan de organiserer sitt forebyggende arbeid. Politiet deltar i SLT-samarbeidet i alle kommuner som velger denne samarbeidsmodellen, og samarbeider med kommunene gjennom andre strukturer når andre modeller for samarbeid velges.

Politiet må ha god kunnskap om lokale forhold, innbyggernes behov samt være tilgjengelig og tilstede for innbyggerne. Politiet skal ha nært samarbeid med kommunene og god samhandling med andre nødetater. Politiet skal bidra med informasjonsdeling mellom etatene. Alle kommuner skal tildeles en egen politikontakt, som skal være det daglige kontaktleddet med kommunene, og rådgiver innenfor kriminalitetsforebyggende arbeid. Politikontakten har en viktig forebyggende rolle ved å bidra til helhetlig samhandling, sørge for kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom politiet og ulike samarbeidsaktører i kommunen.[17]

Politiets handlingsrom for utlevering av opplysninger om enkeltpersoner er regulert gjennom politiregisterloven[18], politiregisterforskriften og forvaltningsloven.

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kriminalomsorgens samfunnsoppdrag er å gjennomføre straff i fengsel og samfunn og å forbygge ny kriminalitet. Varetektsfengsling og straffereaksjoner skal gjennomføres på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker nye straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere skal kunne gjøre en innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster.

Stadig færre unge under 25 år gjennomfører straff i fengsel. Samtidig er det en stadig økning i andelen unge som gjennomfører ubetinget straff i samfunnet med elektronisk kontroll og samfunnsstraff. Tilbakefall til ny kriminalitet synker med økende alder, og er klart høyest for aldersgruppen under 25 år.

Kriminalomsorgen ser behov for tilpasset straffegjennomføring for unge i alderen 18 – 24 år. «Fagstrategi om unge i alderen 18-24 år – 2021-2026» peker ut retning for kriminalomsorgens arbeid med unge innsatte og domfelte. Formålet med tiltakene i strategien er å sikre at målgruppen får en forsterket oppfølging og tilrettelagt straffegjennomføring basert på deres behov.

Innsatte i fengsel og domfelte som gjennomfører straff i samfunn har en overopphoping av psykiske lidelser, rusmiddelproblemer (ca. 60 %) og levekårsproblemer. Innsatte i fengsel har en forhøyet risiko for selvmord og selvskadende atferd, og mange har psykisk utviklingshemming og omfattende omsorgsbehov. 1 av 4 er dømt for seksuallovbrudd. I fengsel er det en betydelig økning av innsatte over 50 år[19].

Unge innsatte 15-24 år har generelt enda større rusmiddelproblemer, psykiske lidelser, atferdsproblemer, levekårsutfordringer og omfattende behov for bistand enn andre innsatte.

I løpet av et år gjennomfører 30 barn fengselsstraff eller varetekt i en av kriminalomsorgens to ungdomsenheter som til sammen har 8 plasser. Det er flere i aldersgruppen 15-18 som gjennomfører straff i samfunn enn i fengsel. I 2022 var det i alt 47 mindreårige som gjennomførte samfunnsstraff.

I aldersgruppen 18-24 år er det cirka 370 innsatte i fengsel, og om lag samme antall, 360 domfelte som gjennomfører straff i samfunn. Unge innsatte og domfelte er i hovedsak dømt for alvorlig kriminalitet som seksuallovbrudd, legemsbeskadigelse/fornærmelse, narkotikaomsetning, ran og drap.

Kriminalomsorgen driver ikke primærforebygging, men tertiærforebygging for å forhindre tilbakefall til rusmiddelavhengighet og kriminalitet etter straffegjennomføring for unge og eldre. Kriminalomsorgens virkemidler er ruskontroll, motivasjonsarbeid, endrings- og tilbakeføringsarbeid.

Kriminalomsorgens rolle overfor samarbeidende etater er å tilrettelegge for og sikre at det etableres samarbeid med kommune og andre aktuelle tjenesteytere, herunder kommunale rustiltak, NAV og TSB. Ifølge straffegjennomføringsloven § 4 skal kriminalomsorgen «gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.»

Straff kan gjennomføres i:

• Fengsel med høyt sikkerhetsnivå
• Fengsel med lavere sikkerhetsnivå
• ND-senter (Narkotikaprogram med domstolskontroll)
• Overgangsbolig
• Friomsorg
• Ungdomsenheter (for mindreårige)

Straffegjennomføring i fengsel

Enkelte fengsler har samlet unge 18-24 år, men de fleste i den aldersgruppen gjennomfører straffen sammen med øvrige innsatte i ulike fengsler. De får tilbud om videregående skole og helsetjeneste i fengsel. Virkemidlene er arbeids- og aktiviseringstilbud, videregående skole, BRIK-kartlegging og planlegging av løslatelse sammen med velferdsetatene og overføring til straffegjennomføring i samfunn. Det er egne ungdomsteam i noen utvalgte fengsler.

Helse- og omsorgstjenesten er til stede i de fleste fengsler de fleste ukedager mandag-fredag. I mange fengsler er psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) til stede ukentlig. Det er videregående skoletilbud i alle fengsler med yrkesfaglig og studiespesialiserende tilbud.

Noen fengsler har egne rusmestringsenheter som drives i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Personer som er dømt til ubetinget fengsel kan søke om å gjennomføre hele eller deler av straffen i institusjon, fortrinnsvis rusbehandlingsinstitusjon (§ 12).

I fengsel tilbyr Ungdomsenhetene 15-18 år miljøarbeid, motivasjon og traumeforståelse. De får et individuelt tilbud om undervisning i form av ungdomsskole og videregående skole ved behov. De unge innsatte får tilbud av helse- og omsorgstjenesten og psykisk helsevern som er til stede i ungdomsenhetene. Ungdomsenhetene har et nært samarbeid med barnevernet som mange hadde kontakt med før innsettelse. To enheter i Bergen og Eidsvoll med 4 plasser i hver enhet og 32 ansatte med tverrfaglig bakgrunn. Det jobbes i tverrfaglige team; kriminalomsorg, psykolog, barnevern og skolerådgiver. Det er viktig å sikre gode overganger fra ungdomsenhet til voksenfengsel.

Straff i samfunn

Friomsorgskontorene har ansvar for gjennomføring av straff i samfunnet:

Samfunnsstraff, program mot ruspåvirket kjøring, narkotikaprogram med domstolskontroll, straffegjennomføring med elektronisk kontroll og bøtetjeneste gjennomføres med oppfølging av friomsorgskontorene. Videre sørger friomsorgskontorene for oppfølging av domfelte som er løslatt fra fengsel og forvaring med vilkår om møteplikt. Friomsorgskontorene utarbeider også personundersøkelser, inkludert personundersøkelser for mindreårige, av personer som er siktet for straffbare forhold, etter beslutning av påtalemyndigheten og domstolene.

Straffereaksjoner i samfunn særskilt rettet mot domfelte med rusproblemer er narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og program mot ruspåvirket kjøring (RK).

Personundersøkelse for mindreårige (PUM) skal skaffe opplysninger om ungdommen slik at påtalemyndighet og domstol kan utmåle en riktig og hensiktsmessig straffereaksjon for den enkelte ungdom, som ubetinget fengsel, samfunnsstraff, eller ungdomsoppfølging og ungdomsstraff hvor sist nevnte gjennomføres av Konfliktrådet.

Ved de ti største friomsorgskontorene er det ungdomsansvarlige som skal tilrettelegge for ungdom 15-24 år. De har et særlig ansvar for å følge opp de mindreårige og utvikle et tilpasset innhold i straffen for de unge. Det tilbys individuelle samtaler for å kartlegge den enkeltes interesser, behov og ressurser som legges til grunn for valg av innhold i straffegjennomføringen. Friomsorgskontorene samarbeider blant annet med barnevern, helsetjeneste og videregående skole. Skolen prioriteres, herunder tiltak for å forhindre frafall. Friomsorgskontorene støtter opp om allerede eksisterende tiltak som er iverksatt av eksempelvis barnevernet.

I straff i samfunn Friomsorgskontorene har ungdomsansvarlige som skal tilrettelegge for ungdom 15-24 år. De har et særlig ansvar for å følge opp de mindreårige og utvikle et tilpasset innhold i straffen for de unge. Personundersøkelse for mindreårige (PUM) skal skaffe opplysninger om ungdommen slik at påtalemyndighet og domstol kan utmåle en riktig og hensiktsmessig straffereaksjon for den enkelte ungdom, som ubetinget fengsel, samfunnsstraff, eller ungdomsoppfølging og ungdomsstraff hvor de to sist nevnte gjennomføres av Konfliktrådet.

Det tilbys individuelle samtaler for å kartlegge den enkeltes interesser, behov og ressurser som legges til grunn for valg av innhold i straffegjennomføringen. Friomsorgskontorene har et nært samarbeid med barnevern, helsetjeneste og videregående skole. Skolen prioriteres, herunder tiltak for å forhindre frafall. Mange gjennomfører Samfunnsstraff med samfunnsnyttig tjeneste og for eksempel sinnemestringsprogram ved behov. Friomsorgskontorene støtter opp om allerede eksisterende tiltak som er iverksatt av eksempelvis barnevernet.

Øvrige tiltak under straffegjennomføring (fengsel og samfunn):

• Samtaleverktøyet russamtalen
• Overdoseforebyggende tiltak i alle fengsler og nå i gang i straff i samfunn
• Programvirksomhet, eks. rusprogrammet «Er-Vil-Kan»
• Samtaleverktøyene «Good Lives Model» og «Play it right»

I mange av de over nevnte tiltakene samarbeides det med TSB, kommunale rustiltak i helse- og omsorgstjenesten, NAV, politi og konfliktråd. De fleste av tiltakene er avhengig av oppfølging av helsetjenesten dersom de skal få til varig endring og hindre tilbakefall til rusmiddelavhengighet og ny kriminalitet[20] [21].

Sekretariatet for konfliktrådene

Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) er en statlig tjeneste underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og er konfliktrådenes sentrale administrasjon. Sfk er ansvarlig for faglig ledelse, styring og oppfølging av 12 konfliktråd. Totalt er det ca. 140 ansatte i konfliktrådet og i tillegg ca. 450 meklere.

Konfliktrådet tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Konfliktrådet har et spesielt ansvar for barn og unge som begår lovbrudd, og gjennomfører de strafferettslige reaksjonene mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. I konfliktrådets samfunnsoppdrag inngår i tillegg en bredere kriminalitetsforebyggende rolle gjennom at konfliktrådet skal bidra til kunnskapsbasert kriminalitetsforebygging, både nasjonalt og lokalt. Sfk har ansvar for samordningsmodellen for lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen) i tillegg til nasjonale oppgaver knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner og forebygging av radikalisering og ekstremisme. Sfk forvalter tre tilskuddsordninger på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet:

• Tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner
• Tilskudd til kriminalitetsforebyggende tiltak
• Tilskudd til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Mekling og straffereaksjoner for ungdom

Mange av meklingssakene i konfliktrådet omhandler lovbrudd eller konflikter som har oppstått i rus eller på grunn av rus. Med mekling som en metode hjelper en upartisk mekler partene til å finne løsninger selv. Dette kan innebære samtaler for å adressere underliggende problemer, inkludert rusproblematikk. Et møte i konfliktrådet kan således gjenopprette skade og relasjoner for de som har blitt utsatt for lovbrudd eller andre skader fra personer med rusproblemer.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført i 2014 og er straffereaksjoner i samfunn for ungdom som var mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet. Det overordnede målet med ungdomsreaksjonene er å få til positiv endring slik at ungdommen ikke begår nye lovbrudd. Reaksjonene bygger på prinsippene om gjenopprettende prosess og tverretatlig oppfølging. Målgruppen for ungdomsstraff er ungdom som har begått “gjentatt eller alvorlig kriminalitet” og kan idømmes fra seks måneder opptil tre år. Det er vedtatt flere lovendringer for disse straffereaksjonene som trer i kraft 1. september 2024 jf. Prop. 139 L (2022-2023). Dette innebærer blant annet at ungdomsoppfølging kun kan ilegges av påtalemyndigheten mens ungdomsoppfølging fortsatt skal idømmes av domstolen. Både ungdomsstraff og ungdomsoppfølging vil fortsatt forutsette at ungdommen har et oppfølgingsbehov. For ungsomsoppfølging må ungdommen samtykke til reaksjonen.

Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT-modellen)

Sfk har det nasjonale ansvaret for SLT-modellen. Modellen skal styrke lokalsamfunnenes koordinering av kriminalitetsforebyggende arbeid og hovedmålsetningen er at den skal bidra til god og helhetlig forebygging av rus og kriminalitet lokalt i kommunene. Oppfølgingen innebærer faglig støtte til kommunene gjennom blant annet tilbud om opplæring, kurs, konferanser, nettverksmøter og løpende veiledning.

Modellen er ikke lovpålagt, og hver kommune beslutter dermed selv om de velger å ta modellen i bruk. De kommunene som har implementert SLT-modellen, har den samme tre-nivåstrukturen som består av styringsnivå, koordineringsnivå og utførernivå. Satsingsområdene tilpasses lokale forhold. For å ivareta formålet med SLT-modellen er det avgjørende med en SLT-koordinator som legger til rette for et godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Koordinatorens rolle er å samordne, systematisere, koordinere og være et bindeledd mellom de tre nivåene i modellen. SLT-koordinator har ansvar for å ta initiativ til iverksetting av konkrete tiltak. Koordinatoren skal først og fremst initiere og koordinere, ikke gjennomføre tiltakene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV har ingen spesifikke føringer som går direkte på rusforebyggende arbeid ovenfor barn og unge. NAV sitt samfunnsoppdrag: Å bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid kan likevel være relevant i det rusforebyggende arbeidet og forebygging generelt.

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) består av Arbeids- og velferdsetaten (statlig del) og de kommunale tjenestene som inngår i NAV-kontoret. De kommunale tjenestene er regulert i sosialtjenesteloven og utgjør det siste sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet i velferdsordningene. NAV-kontoret skal ivareta den enkeltes helhetlige behov for hjelp, og tilby en individuelt tilpasset oppfølging med de tjenester, tiltak og virkemidler kontoret rår over.

Formålsbestemmelsen i sosialtjenesteloven er blant annet å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kapittel 3 i sosialtjenesteloven beskriver forebyggingsansvaret til NAV-kontoret og kommunen og i dette ligger det at NAV- kontoret skal fange opp hjelpebehov som ikke dekkes av andre tjenester og ordninger.

De sosiale tjenestene inngår i mange tilfeller som en viktig del av et helhetlig tjenestetilbud til personer i en vanskelig livssituasjon som står utenfor arbeid og samfunnsliv. NAV-kontoret får primært kunnskap om innbyggernes levekår gjennom henvendelser til kontoret, men skal også være kjent med de generelle levekårene i lokalsamfunnet, spesielle lokale utfordringer og trekk ved samfunnsutviklingen. Forebyggingsarbeidet på NAV-kontorene vil derfor variere ut ifra de lokale forholdene.

Opplysning, råd og veiledning (§17 i sosialtjenesteloven), herunder også økonomisk rådgiving, og skal bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer på individnivå og er en tjeneste alle har rett på uavhengig av situasjonen til den enkelte. Denne tjenesten er viktig og nødvendig i et det forbyggende arbeidet og er en av kjerneoppgavene til NAV-kontoret.

NAV sin viktigste målsetting i et forebyggingsperspektiv ovenfor barn og unge er å fremme overgang til arbeid og utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet og at færre i aldersgruppen skal motta helserelaterte ytelser, og på den måten bidra til å forebygge utenforskap. Unge under 30 år er en prioritert målgruppe i hele arbeids- og velferdsforvaltningen og NAV skal bidra til at unge får en stabil tilknytning til ordinært arbeidsliv. I forlengelsen av dette har NAV en viktig rolle i å bistå foreldre som er i kontakt med NAV til å bli integrert i arbeid og samfunnsliv.

Det viktigste virkemiddelet NAV har på dette feltet er alt oppfølgingsarbeid sammen med hele NAVs tiltak og virkemiddelportefølje. Av tiltak kan individuell jobbstøtte nevnes spesifikt (IPS), som er en metodikk som skal bistå flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer få hjelp til å komme i arbeid og beholde arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et program som kan tilbys personer med vesentlig nedsatt arbeidsevne, og tilby tett oppfølging. Her kan personen også ha rusproblematikk sammen med et ønske å komme i arbeid.

Program forebygging

Program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt (program forebygging) er et oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal som fagdirektoratet for de sosiale tjenestene, ha hovedansvaret for gjennomføringen av programmet over en 5 års periode og arbeidet startet opp i 2023.

Programmet skal bidra til økt oppmerksomhet rundt kommunens og NAV-kontorets forebyggingsansvar etter kapittel 3 i sosialtjenesteloven, dvs. kommunens og NAV-kontorets generelle oppgaver og arbeid på gruppe- og samfunnsnivå. Program forebygging skal bidra til at kommunen ivaretar dette på en bedre måte og at kommunene i større grad forebygger utenforskap og sosiale problemer, slik at færre blir stående utenfor arbeids -og samfunnsliv. Programmet knyttes også til NAV 2030-stategien, hvor en av hovedambisjonene er «sammen finner vi løsninger med de som trenger det mest».

Programmet må ses i sammenheng med nasjonale satsinger i regi av andre sektormyndigheter. Det er viktig at Program forebygging finner sin plass blant disse og at det sørges for god samordning og koordinering av nasjonale satsinger for forebygging overfor kommunene. Tiltak som iverksettes som en del av dette programmet bør kunne bidra inn i andre satsinger der dette er hensiktsmessig, for å styrke det tverrsektorielle samarbeidet nasjonalt og lokalt.

Ungdomsgarantien

Ungdomsgarantien er en forskriftsfestet styrking av ungdomsarbeidet i NAV og skal sikre individuelt tilpasset oppfølging så lenge det er behov for det, slik at flere unge i alderen 16-30 år, får mulighet til å fullføre utdanning og komme i ordinært arbeid. 

For å lykkes med program og tiltak nevnt over er NAV helt avhengig av tverrsektoriell innsats på alle forvaltningsnivåer. Privat sektor, næringsliv, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner vil være viktige samarbeidspartnere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Bufdirs samfunnsoppdrag er å bidra til en trygg barndom, gode oppvekstsvilkår, og trygge familier i et inkluderende og likestilt samfunn[22].

Bufdir er fagdirektorat på områdene oppvekst, barnevern (både kommunalt og statlig), familievern, adopsjon, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. I tillegg er Bufdir etatsstyrer for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som har ansvar for det statlige barne- og familievernet.

Bufdir har noen få oppdrag som spesifikt retter seg mot rusmiddelforebyggende arbeid. I Bufdirs tildelingsbrev for 2024 er rus er omtalt to ganger i forbindelse med videreføring av tidligere års oppdrag om implementering og videreutvikling av nasjonalt forløp for barnevern, der Bufdir skal samarbeide med Helsedirektoratet om implementering og evaluering av Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging og utredning av psykisk helse, somatisk helse, tannhelse og seksuell helse og rus hos barn og unge, samt med utrullingen av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet (mer om det under).

Selv om det er få tiltak og satsninger i Bufdir som spesifikt retter seg mot rusforebygging, er temaet likevel relevant da rusmiddelbruk blant både barn/unge og foreldre er en av faktorene som kan ha negativ innvirkning på barn og unges oppvekstsvilkår. Forskning viser at barn som får hjelp av barnevernet har høyere forekomst av psykiske vansker og rusmiddelproblemer enn andre barn, og er en viktig målgruppe for det rusforebyggende arbeidet. Rus adresseres derfor i satstinger og tjenester som Bufdir har ansvar for der det er relevant. For Bufetat er rustematikken sentral i ytelsen av barnevernstiltak ved å gi forsvarlig omsorg og behandling til barn som mottar tiltak på barnevernsinstitusjoner.

Rusbruk øker også risikoen for både å utøve og bli utsatt for vold og seksuelle overgrep. Bufdir har ansvar for faglig utvikling av krisesentertilbudet, blant annet arbeid med å styrke tilbudet til utsatte grupper, herunder kvinner i aktiv rus. Krisesentrene kan søke tilskudd til dette arbeidet fra Bufdir. Bufdir har også ansvar for tiltak for å forebygge at barn og unge utsettes for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, og for å forebygge at de selv utsetter jevnaldrende for krenkelser og overgrep. Å gi ungdom, foreldre og ansatte kunnskap om risiko og sammenhenger mellom rusbruk og vold er sentralt i det forebyggende arbeidet.

Under følger en oversikt over eksempler fra Bufdirs virkemiddelapparat og ansvarsområder der rusforebygging inngår som et tema/er relevant. Oversikten inneholder virkemidler overfor befolkningen, kommunene og i tjenester etaten har forvaltningsansvar for (familievernet, barnevernet og krisesentrene). De viktigste områdene er:

Befolkningsrettede digitale informasjonstjenester

Foreldrehverdag.no

Foreldrehverdag er en digital tjeneste som gir svar på spørsmål knyttet til oppdragelse, oppvekst og familieliv. Den inneholder artikler og filmer om grensesetting, oppdragerstil, trass og mye mer. Foreldrehverdag bygger på foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Programme (ICDP) og retter seg mot alle forelde (en universell tjeneste)

Det er utviklet filmer og artikler om hvordan snakke med ungdom om ulike temaer, deriblant rus, som ligger på foreldrehverdag.no: Snakk med ungdommen om rus | Bufdir[23].

Ung.no (se i sammenheng med DIGI-ung)

Ung.no er statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer. Tjenesten og innholdet på ung.no er utarbeidet med ungdommens behov i fokus. I samarbeidet med andre offentlige virksomheter gir tjenesten kvalitetssikret og oppdatert informasjon og veiledning innenfor ulike relevante temaer til ungdom, deriblant rus. Nettstedet hadde 22 millioner besøk i 2022.Ung.no tilbyr flere tjenester der rus inngår som tema:

• En spørsmål- og svartjeneste der ungdom kan stille spørsmål om alt de lurer på, og få svar fra fagpersoner. De kan også finne svar selv blant om lag 360 000 tidligere besvarte spørsmål. I 2022 og 2023 har det kommet inn ca. 7000 spørsmål om rusmidler og alkohol.
• Snakk med noen – en samling av kvalitetssikrede chatte- og hjelpetjenester fra ulike organisasjoner og aktører, deriblant RUSinfo, Giftinformasjonen, Blåkors Kompasset, Ivareta, og Barsnakk som hjelpetilbud for de som trenger noen å snakke med, enten de selv har spørsmål knyttet til rusmidler eller har noen i nær relasjon som ruser seg. Blåkors Kompasset, Ivareta, og Barsnakk som hjelpetilbud for de som trenger noen å snakke med, enten de selv har spørsmål knyttet til rusmidler eller har noen i nær relasjon som ruser seg.
• Selvhjelpsverktøy – en samling apper, videoer og nettkurs hvor ungdom kan lære å håndtere ulike følelser og situasjoner i livet. 
• Hjelp nær deg – en oversikt som ved hjelp av kart eksponerer lokale tjenester nær ungdommen (f.eks. helstasjoner for ungdom). 
• Artikler og videoer (ca. 800 artikler) om ulike tema som interesserer ungdom, deriblant ca. tretti artikler om «rusmidler» og «alkohol»

Kampanjer og annet innhold på sosiale medier, deriblant har ung.no hatt et tett samarbeid med Helsedirektoratet om nettsiden weedensenteret.no, som tar for seg informasjon om hasj/cannabis. Ung.no har bidratt til å spre informasjon om nettsiden i sosiale medier.

«Jeg vet» (jegvet.no)

«Jeg vet» er en digital læringsressurs for barnehager og skoler som gir barn og elever kunnskap om mobbing, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep og krenkelser. Læringsoppleggene om seksualitet, krenkelser og overgrep for ungdomstrinnet og videregående skoler omhandler risiko og utsatthet knyttet til rus og seksuelle krenkelser og overgrep. Artikler og temasider fra Ung.no er integrert i ressursen.

Utprøving og implementering av forebyggende programmer/tiltak i kommuner og tjenester (foreldrestøtte) (der rus er en relevant faktor):

Foreldrestøttene tiltak som skal styrke relasjon og samspill mellom foreldre og barn kan ha en rusmiddelforebyggende effekt, eller bidra til at foreldre kan hjelpe og støtte barn og unge som er i ferd med å utvikle rusrelaterte problemer. Spesielt relevant her er:

• Digital fagstøtte om foreldrestøttende tiltak i kommunen[24]
• Implementering av Opplæringsprogrammet Tidlig Inn[25] – samarbeid mellom Bufdir og Helsedirektoratet
• Utprøving av Sammen på vei[26] Et intensivt oppfølgingsprogram for kvinner med sammensatte utfordringer som skal bli mor for første gang. Deltakerne har utfordringer knyttet til rusproblematikk, psykisk helse, erfaringer med vold eller omsorgssvikt, og andre vanskelige livssituasjoner. Programmet er forskningsbasert og fører blant annet til en reduksjon i rusbruk, kriminalitet og omsorgssvikt. Oppfølgingen består av jevnlige hjemmebesøk av en familiesykepleier fra tidlig graviditet til barnet er to år.  Programmet prøves ut i 37 kommuner, og det gjennomføres en effektstudie på utprøvingen og ICDP foreldreveiledning til foreldre med ungdom (ferdigstilt evaluering: Følgeevaluering av ICDP veiledning for foreldre med ungdommer - FHI[27])

Familievernet

Familievernet er en lavterskeltjeneste med familierelaterte problemer som fagfelt. Familievernet skal gi tilbud om veiledning og rådgiving der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernet har høy faglig kompetanse, og tilbyr par- og familieterapi, foreldreveiledning, mekling, samtaletilbud og tilbud til barn som opplever konflikter i familien. Tilbudet er frivillig, med unntak av en time i forbindelse med obligatorisk mekling. Brukerne kan oppsøke familievernet direkte uten henvisning og bistanden er gratis. (Det er familievernkontorer i alle landsdeler og fylker.) Familievernvirksomheten er innrettet mot forebygging og tidlig bistand.

Rus er et av flere tema som er en del av det relasjonelle utfordringsbildet. Ved inntak og differensiering ved bestilling av obligatorisk mekling stilles det spørsmål om det foreligger rusproblematikk, men praksis viser at det kan ta noe tid før rusproblematikk erkjennes. Som en lavterskeltjeneste kan familieverntjenesten bistå familien, og ved behov peke på hvilke tjenester som kan hjelpe med rusrelaterte problemstillinger. Som andre offentlige instanser har familievernet opplysningsplikt til barnevernet.

Det er lokal variasjon når det gjelder kompetanse knyttet til (håndtering av) rusproblematikk/Kompetanse knyttet til kunnskap og håndtering av rusproblematikk preges av lokal variasjon.

Barnevernet

Kommunalt barnevern:

Rus er ofte en del av utfordringsbildet når barn som bor hjemme og deres familier får hjelpetiltak i barnevernet. I den kommunale barnevernstjenesten, og gjennom hjelpetiltak, vil barn/unge og foreldre bli hjulpet videre til andre tjenester ved behov, foreldrene vil kunne få hjelp til å støtte barna sine dersom de har utfordringer knyttet til rus, og barn/unge kan få hjelp til å endre miljø.

For å bidra til at hjelpen fra barnevernet er systematisk og kunnskapsbasert, har Bufdir tatt initiativ til å lage en grunnmodell for hjelpetiltak i kommunalt barnevern. Modellen inneholder blant annet anbefalinger til hvordan sikre medvirkning for barn i møte med barnevernstjenesten, og hvordan barnevernet kan samarbeide med andre tjenester for å sikre barn, ungdom og familier god hjelp. Ungdoms egen kunnskap har bidratt inn i modellen, som fortsatt er under utvikling og utprøving i praksis - for å sikre at vi best mulig treffer behovene til barn, ungdom og foreldre i kontakt med barnevernstjenesten[28]. 

Barnevernstjenesten plikter til å samarbeide både på individ- og systemnivå, jf. barnevernsloven § 15-8. Plikten til å samarbeide i enkeltsaker er en oppgave som kommer i tillegg til det å gi konkrete tjenester og tiltak etter barnevernsloven. Samarbeidet skal være en integrert del av tjenesteytingen. Samarbeidsplikten inntrer når samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Barnevernstjenesten må selv vurdere hvilke samarbeidsaktiviteter de må gjennomføre for å oppfylle plikten til samarbeid.

Institusjonsbarnevernet:

Per i dag er rusproblemer hos barn definert som et atferdsproblem i Barnevernsloven og barnevernet har dermed ansvar for barn med utfordringer knyttet til rusbruk (NOU institusjonsutvalget)

Det finnes egne rusinstitusjoner i barnevernet som tilbyr behandling og hjelp til barn/ungdom med et etablert rusproblem.

Når det gjelder øvrige barnevernsinstitusjoner som ikke har rusbehandling som formål, er rus til stede som en risikofaktor, og ansatte som jobber i institusjonene skal ha kompetanse på rus og rusforebygging.

Nasjonalt forløp for barnevern og helsekartlegging i barnevernet

Bufdir har i samarbeid med Helsedirektoratet utarbeidet et nasjonalt forløp for barnevern - kartlegging og utredning av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus[29] for barn i barnevernet, som skal sikre at barna får riktig helsehjelp og legge til rette for samarbeid mellom barnevernet og helsetjenesten i oppfølgingen av barna.

Nasjonalt forløp for barnevern kan beskrives som grunnmuren i satsingen for bedre helsehjelp for barn i barnevernet. Målet med nasjonalt forløp for barnevern er å sikre helhetlig ivaretakelse av barnets helse, og at barn og unge i barnevernet blir kartlagt og utredet tidlig for sine eventuelle psykiske vansker, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus, slik at de sikres nødvendig helsehjelp når de har behov for det, i kombinasjon med riktig tiltak fra barnevernet. Målgruppen for nasjonalt forløp for barnevern er alle barn i barnevernet; barn det opprettes undersøkelsessak for, barn med hjelpetiltak som bor hjemme og barn som bor i fosterhjem og institusjon.

Barn som flyttes ut av hjemmet har i tillegg rett til tverrfaglig helsekartlegging[30]. Tverrfaglig helsekartlegging skal identifisere helse- og omsorgsbehov hos barn som flyttes ut av hjemmet. Formålet er å gi barnevernstjenesten og nye omsorgspersoner tilstrekkelig kunnskap om barnets behov, slik at barnet får tilpasset omsorg og oppfølging utenfor hjemmet. Tilbudet innebærer en en-dags kartlegging der et tverrfaglig team bestående av barnelege, barnevernsfaglig, en psykolog fra BUP og en psykolog fra Bufetat gjør vurderinger av barnets helse- og omsorgsbehov og utarbeider anbefalinger om videre oppfølging av barnet. Rus vil være en del av kartleggingen der det ikke er åpenbart unødvendig. Det er Bufetat som har ansvaret for organiseringen av tilbudet, og barnevernstjenesten som har ansvaret for oppfølgingen av anbefalingene. Spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendige ressurser inn i teamene, men har ikke adgang til å henvise barnet videre. Det er barnevernstjenesten, gjennom barnets fastlege, som må sørge for videre oppfølging av barnet i spesialisthelsetjenesten. Tilbudet er under utrulling og vil i løpet av våren 2024 ha operative kartleggingsteam i alle Bufetats regioner og Oslo kommune, med kapasitet til å kartlegge om lag 500 barn og unge per år.

Tilskudd:

Bufdir har flere tilskuddsordninger der rusforebygging vil kunne inngå som et element i tiltak:

• Tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn[31]
• Tilskudd til gode samhandlingsmodeller for å fange opp barn tidlig (deriblant BTI, Korus følger opp,)
• Tilskudd til foreldrestøttende tiltak[32]
• Tilskudd til inkludering av barn og unge[33]
• Tilskudd til tiltak mot vold og overgrep [34]

Medvirkning gir bedre rusforebygging:

Bufdir skal være en pådriver for at offentlige myndigheter involverer barn og unge både i enkeltsaker og i medvirkningsprosesser på systemnivå. Bufdir følger opp og jobber med å utvikle kunnskap og styrke lovpålagte strukturer for medvirkning fra barn og unge i politiske prosesser og utvikling av tjenester og tiltak på kommunalt nivå, deriblant rusforebyggende tiltak. Bufdir har blant annet utviklet to veiledere: Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå[35] og Ungdomsråd - ein rettleiar[36].

De fleste tiltakene/initiativene innenfor Bufdirs ansvarsområder der rusforebygging inngår, er avhengig av andre etater for å lykkes. Bufdir samarbeider allerede mye med Helsedirektoratet på flere av områdene, men også AID, Udir, POD, Sekretariatet for konfliktrådene og KRD er samarbeidsaktører som bidrar til bedre måloppnåelse for Bufdirs tiltak og innsatser, sammen med alle sektorer som har delansvar for barn og unges oppvekstsvilkår.

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring og skal sette opplæringspolitikken ut i praksis. Nasjonale utdanningsmyndigheter gir få føringer til utdanningssektoren som går direkte på rusforebyggende arbeid overfor barn og unge. Skolene har en viktig funksjon i kraft av å være en arena der alle elevene møter, og hver eneste elev har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering[37], trivsel og læring.

Skolenes involvering i kommunenes rusforebyggende arbeid vil bestemmes lokalt og variere fra sted til sted. Det er de lokale skolemyndigheter som bestemmer skolenes rolle i det rusforebyggende arbeidet i kommunene. I skolenes ordensreglement gis regler om hvordan elevene skal ha det, hva elevene kan og ikke kan gjøre på skolen, og hva som skjer hvis reglene brytes. Fra opplæringsloven trekkes her frem noen relevante områder som har betydning i det rusforebyggende arbeidet:

Det er kommunen eller fylkeskommunens plikt å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for hver skole de eier, jf. opplæringsloven § 9 A-10. Private skoler skal også ha et ordensreglement, jf. privatskoleloven § 3-9 og opplæringsloven § 2-12. Ordensreglementet skal regulere elevenes rettigheter og plikter på skolen, så lenge dette ikke er fastsatt i lov eller på annen måte, jf. opplæringsloven § 9 A-10. Det er viktig at det gis klare rammer for god orden og god atferd i ordensreglementet. Eksempler på dette kan være: Elevene skal ha god atferd. Det er god atferd å ikke røyke, snuse eller være påvirket av rusmidler.

Skolemiljø, kapittel 9 A: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. opplæringsloven § 9 A-2. Ordensreglementet skal blant annet inneholde regler om hvilke tiltak/sanksjoner som kan brukes mot elever som bryter reglementet, jf. opplæringsloven § 9 A-10. Skolene kan selv velge hvilke av tiltakene eller sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på reglementet. Sanksjoner kan f.eks. være: inndragning av gjenstander, bortvisning, gjensitting og anmerkning el.

Samarbeid og samordning (§15-8): Skolen er pålagt å samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi eleven et helhetlig og samordna tjenestetilbud. Det er kommunen som skal samordne tjenestetilbudet, og kan bestemme hvilken tjenesteyter i kommunen som skal ivareta samordningen. Skolen skal også samarbeide slik at de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. 

Skolen har ikke lovhjemmel til å kreve rustesting av elever. Dette gjelder også for privatskoler. Det betyr at skoler ikke kan kreve at elever gir urinprøver eller gå gjennom elevenes eiendeler, selv om skolen har mistanke om at eleven er rus eller har med seg rusmidler på skolen. Mer informasjon om rustesting av elever ligger på Udirs nettsider[38].

I opplæringen tematiseres ulike tema som kan være relevant i rusforebyggende arbeid:

I det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, er «rusmidler» et av de aktuelle områdene som skal ha en plass i skolen. Imidlertid er det formulert nokså brede mål i læreplanverket som kan relateres til temaet rusbruk og rusforebygging (i samfunnsfag og naturfag). Det betyr at det er opp til skoleeier i kommune eller fylkeskommune å avgjøre operasjonalisering og prioritering innenfor dette temaet.

Utdanningsdirektoratet har ikke noen spesifikk målsetting i det rusforebyggende arbeidet overfor barn og unge, men skal bidra i tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge, og bidra til at de andre etatene kan oppfylle sine mål.

Det viktigste virkemiddelet Utdanningsdirektoratet har på dette feltet, er de generelle virkemidlene som har som formål å bidra til kvalitet i skolene. For denne tematikken, fremheves særlig skolens helsefremmende og forebyggende rolle, gjennom høy kvalitet på elevenes skolemiljø, i undervisningen og i samarbeidet mellom skolen og andre aktuelle aktører i det rusforebyggende samarbeidet. Her spenner virkemidlene fra regelverket, med opplæringsloven[39], overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen[40] og læreplanverket[41], kunnskapen om tilstanden i barnehage, skole og fagopplæring gjennom statistikk, elevundersøkelsen og andre brukerundersøkelser. Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Dette innebærer blant annet kunnskap om gode helsevalg hos den enkelte. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte. Aktuelle temaer innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Nasjonale utdanningsmyndigheter har flere virkemidler for å støtte det lokale arbeidet i barnehager og skoler, blant annet kompetansepakker, støtteressurser og inkluderende barnehage- og skolemiljøsatsningen.[42] [43]
I tillegg trekkes relevante tilskuddsordninger[44] og støtte til kompetanseutvikling[45] frem.