Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2.1Sykepleiere

I tabell 1 deles sykepleiere inn i fire kategorier: sykepleier uten videreutdanning, helsesykepleier, jordmor og sykepleier med videreutdanning (ekskludert helsesykepleier og jordmor). I tabell 2 deles sykepleiere med videreutdanning inn i ytterligere kategorier, og Helsedirektoratet publiserer for første gang en slik omfattende oversikt over utdanning og kompetanse blant sykepleiere. Med denne oversikten kan utviklingen i fagkompetanse følges på en bedre måte, og nye satsninger – slik som master i avansert klinisk sykepleie, kan følges tett.

Tiltak i Kompetanseløft 2025: Lønnstilskudd for utdanning i avansert klinisk sykepleie

Kommunene kan søke Helse-direktoratet om lønnstilskudd til sykepleiere som tar en master i avansert klinisk allmennsykepleie. Målet er å tilby "høyere breddekompetanse" i kommunene. Utdanning i avansert klinisk sykepleie er godt kjent internasjonalt. Rollen som avansert klinisk allmennsykepleier er under utvikling i norske kommuner.

Det er gledelig å se positiv utvikling for sykepleiere med spesialkompetanse, videreutdanning og masterkompetanse innenfor svært mange områder, slik det fremgår av tabell 2. Særlig positiv prosentvis utvikling er det blant sykepleiere med utdanningen innenfor rusomsorg og akuttsykepleie. Det er også verdt å merke seg utviklingen i antall sykepleiere med utdanning innenfor psykiatri, barnesykepleie og kreftomsorg, som synes særlig aktuell for kommunale helse- og omsorgstjenester, men også økningen i annen videreutdanning og mastergrader. Ikke minst er det verdt å merke seg tilførselen av akutt klinisk sykepleie-kompetanse, som det er ventet vil være en svært viktig kompetanse i disse tjenestene fremover grunnet sykeligheten og bistandsbehovet til mottakergruppen. Utdanningen er forholdsvis ny, og fordi flere studiesteder tilbyr denne utdanningen på deltid er det få ferdigutdannede tilbake i tjenesten foreløpig, se også kapittel 1.

Tabell 2: Antall sysselsatte sykepleiere i kommunal helse- og omsorgstjeneste, fordelt på utdanningstype, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019  

2020

Endring i %

2016-2020

2019-2020

Geriatrisk sykepleier

1428

1425

1459

1404

1402

-1,8 %

-0,1 %

Helsesykepleier

3337

3433

3541

3623

3691

10,6 %

1,9 %

Jordmor

594

649

696

723

752

26,6 %

4,0 %

Psykiatrisk sykepleier inkl. psykisk helsearbeid

2239

2335

2384

2429

2431

8,6 %

0,1 %

Anestesi, intensiv, operasjon

195

207

233

248

254

30,3 %

2,4 %

Barnesykepleie, Barn og familie

62

63

72

81

86

38,7 %

6,2 %

Onkologi/kreftomsorg

636

681

745

827

854

34,3 %

3,3 %

Rehabilitering

158

165

184

168

184

16,5 %

9,5 %

Rusomsorg

159

185

205

230

260

63,5 %

13,0 %

Veiledning og konsultasjon

152

139

148

144

143

-5,9 %

-0,7 %

Videreutdanning i sykepleie, akuttsykepleie

34

50

64

79

89

161,8 %

12,7 %

Annen videreutdanning

387

467

499

511

536

38,5 %

4,9 %

Master, sykepleievitenskap

34

36

38

52

52

52,9 %

0,0 %

Master, avansert klinisk sykepleie

0

12

15

27

27

-

0,0 %

Master, klinisk helsearbeid

27

25

29

27

27

0,0 %

0,0 %

Master, helsevitenskap

78

87

113

126

117

50,0 %

-7,1 %

Master, helse- og sosialfaglig arbeid

25

25

28

28

20

-20,0 %

-28,6 %

Master, helsefremmende arbeid

25

29

25

30

29

16,0 %

-3,3 %

Ledelse og administrative fag

563

572

559

564

558

-0,9 %

-1,1 %

Annen høyere utdanning

551

606

660

713

705

27,9 %

-1,1 %

Ingen videreutdanning eller mastergrad

32 301

33 337

33 619

34 175

34 575

7,0 %

1,2 %

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: alle utdanningene er minimum 60 studiepoeng.             

Siste faglige endring: 13. desember 2021