Kapittel 2.2Leger

Det har vært en jevn økning i legeårsverk i perioden 2016-2020, med en total vekst på 13,3 prosent. 8 av 10 årsverk i kommunen er i funksjonen Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering, hvor blant annet fastlegeårsverkene inngår. Denne gruppen har hatt en vekst på 12,1 prosent i perioden 2016 til 2020. Den største absolutte økningen fra 2019 til 2020 fant sted i funksjonen Diagnose, behandling, habilitering og rehabilitering, med 160 årsverk (3,3 prosent). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt med 8,5 prosent fra 2019 til 2020, en økning på 18 årsverk totalt for tjenesten.

Tabell 3 presenterer legeårsverk etter avtaleform. Næringsdrivende fastleger utgjør den største gruppen, og har hatt en vekst på 6,9 prosent fra 2016 til 2020. Kommunalt ansatte leger har hatt høyest prosentvis vekst, med en økning på 40 prosent i perioden 2016 til 2020.

Selv om de fleste fastleger arbeider som selvstendig næringsdrivende, har det i perioden vært en betydelig økning i andelen fastleger med fastlønnsavtaler. Andelen fastlønnsavtaler synker med kommunestørrelse, men både antall og andel har økt både i mindre og større kommuner. Det er ikke gode registerdata for å beskrive utvikling og variasjon i andel av tiden fastleger med ulike driftsformer bruker til fastlegepraksis og annet allmennmedisinsk arbeid, men KOSTRA-tall og kartlegginger av tidsbruk viser at leger på fastlønn i adskillig større grad har andre allmennmedisinske oppgaver[1].

Kilde: Statistikkbanken til SSB (Tabell 11996)

Tabell 4 viser tall fra Helsedirektoratets fastlegeregister. Fastlegelister uten fast tilknyttet lege er ofte besatte av vikarer. Det var en økning på 80 årsverk fra 2016 til 2020, som tilsvarer en vekst på 140,4 prosent. Et økende antall innbyggere opplever å stå på liste uten fast lege. Dette reduserer tilgjengeligheten til en fast lege og senker kontinuiteten i relasjonen mellom listeinnbygger og lege. Vikarbruk kan potensielt påvirke kvaliteten i pasientoppfølgingen.

Kilde: Helsedirektoratet, "Fastlegestatistikk 2020" (Tabell 2 og 3)

Merknad til tabell: målepunktet er 31.03.

Veksten i antall fastleger er ikke nok til å dekke behovet, slik at trenden med flere ubesatte fastlegelister fortsetter å øke. De aller fleste innbyggere i Norge har en fastlege, men flere lister uten fast lege bidrar til at andelen listeinnbyggere uten fast lege øker.

Utfordringene i allmennlegetjenesten er godt kjent. Legene opplever økt arbeidsbelastning, stadig flere kommuner sliter med å rekruttere og etablerte fastleger velger seg bort fra ordningen. Forventningene til tjenesten har endret seg og fastlegeordningen oppleves i økende grad som mindre tilgjengelig, mindre helhetlig og mindre koordinert for pasienter og brukere.

Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 ble lagt frem av Regjeringen i mai 2020. Planen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å løse utfordringene, skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste og en bærekraftig fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet ansvaret for oppfølgingen av handlingsplanen. En del av dette er å følge med på arbeidet med planen og rapportere hvilke gevinster den gir. For ytterligere data på legesituasjonen vises det til årsrapport 2020 for oppfølging av handlingsplan for allmennlegetjenesten[2] og tidligere publiserte årsrapporter om legedekningen i kommunale helse- og omsorgstjenester[3].