Kapittel 2.4Psykologer

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og fra 1. januar 2020 ble alle kommuner pålagt å knytte til seg psykolog. Lovkravet ble innført for å sikre en minstestandard for kommunenes kompetanse og bidra til generell utvikling innenfor det tverrfaglige psykisk helse- og rusarbeidet. Et annet formål var å motvirke geografiske variasjoner og bidra til at psykologkompetanse er tilgjengelig i alle kommuner.

Frem mot innføringen av lovkravet har det vært etablert en statlig tilskuddsordning for å styrke rekrutteringen av psykologer i helse- og omsorgstjenesten. I ordningens siste år ble det tildelt tilskudd til 617 psykologstillinger til 384 kommuner. I tillegg skulle 19 kommuner som ikke mottok tilskudd, fra 1.1.20 slås sammen med kommuner som fikk rekrutteringstilskudd[1]. Tilskuddsordningen førte til stor vekst i årsverk for psykologer og er evaluert til å ha vært en suksess med stor effekt[2].  Det ble imidlertid pekt på at mange kommuner hadde store utfordringer med å rekruttere, særlig mindre sentrale kommuner.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte for første gang i år statistikk for psykologer i helse- og omsorgstjenesten basert på register og tall fra KOSTRA Kommunehelsetjenesten[3]. Dette blir en viktig kilde for å kunne følge utviklingen fremover. Tall og utviklingstrekk som presenteres under baserer seg på SSBs publikasjoner.

Stor økning i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten

Tall fra KOSTRA Kommunehelsetjenesten viser at 84 prosent av kommunene oppga at de hadde knyttet til seg psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten innen utgangen av det første året med lovkrav. Dette ble gjort enten ved å ansette psykolog(er), samarbeide med andre kommuner eller kjøp av tjenesten, eller en kombinasjon av disse. Tallene viser videre at kommunene knytter til seg psykologkompetanse på ulike måter. Totalt oppga nær 70 prosent av kommunene at de hadde ansatt psykolog(er) i kommunen, og 33 prosent hadde inngått samarbeid med andre kommuner om kompetansen.

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: tall for årsverk inkluderer lange fravær.

Andelen kommuner med psykologkompetanse øker med sentralitet

KOSTRA-tall for 2020 viser at det er en tydelig tendens til at andelen kommuner som har knyttet til seg psykologkompetanse stiger entydig med økende sentralitet. I de mest sentrale og nest mest sentrale kommunene hadde alle knyttet til seg psykologkompetanse. I de minst sentrale kommunene hadde 75 prosent gjort det samme. Ved utgangen av 2020 sto fortsatt hver fjerde av de minst sentrale kommunene uten psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten.

Det er også forskjeller mellom fylkene i andelen kommuner med psykologkompetanse. I Oslo hadde alle bydelene knyttet til seg psykolog, og i Viken hadde 96 prosent av kommunene gjort det samme. I Vestland lå andelen på 93 prosent. Nordland, Agder og Troms og Finnmark var fylkene med minst andel kommuner med psykologkompetanse, alle tre med andeler på rett over 70 prosent. For eksempel viser tallene fra Troms og Finnmark at det er blant kommunene med under 5 000 innbyggere at psykologkompetanse mangler. Andelen kommuner som hadde utlysning av psykologstilling i 2020 øker jo mindre sentrale kommunene er. Blant de nest minst sentrale og de minst sentrale kommunene hadde henholdsvis 22 og 30 prosent utlyst psykologstilling i 2020.

KOSTRA-tallene indikerer også at det er utfordringer med rekruttering av psykologer, særlig i de mindre sentrale kommunene. Sentralitet gjør seg også gjeldende i hvordan kommunene knyttet til seg psykologkompetanse. I de to mest sentrale kommunegruppene hadde samtlige kommuner psykolog(er) gjennom ansettelse i egen kommune. Deretter blir andelen kommuner som ansetter mindre jo mindre sentrale kommunene er, og i de minst sentrale kommunene hadde litt under halvparten ansatt psykolog i egen kommune.

Det er en tilsvarende tendens for kjøp av psykologkompetanse. Mens ingen av de mest sentrale kommunene skaffet seg kompetanse gjennom kjøp, var det blant de minst sentrale kommunene drøyt 12 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert i kommunen og nær 25 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert utenfor kommunen. For begge formene for kjøp var det vanligst med kjøp fra andre kommuner, men det ble også kjøpt inn kompetanse fra privatpraktiserende psykologer og fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg oppga enkelte kommuner at de kjøpte fra andre aktører, blant annet kjøp av digitale psykologtjenester.

Anvendelse av psykologkompetansen

For de kommunene som hadde psykologkompetanse, ble det i 2020 spurt om hvilke ulike hovedområder det ble arbeidet innenfor (det var mulig å svare ja på flere alternativer.) Det var 80 prosent av kommunene som oppga veiledning og fagstøtte til personell eller tjenester i kommunen. I 79 prosent av kommunene utførte psykologene oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid, mens 72 prosent oppga at kompetansen ble benyttet i behandlings- og oppfølgingstilbud. Uansett kommunesentralitet var det færrest som oppga system- og samfunnsrettet arbeid. Totalt oppga 65 prosent av kommunene at kompetansen ble benyttet innen denne typen arbeid.