Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 2.5Kliniske ernæringsfysiologer

Regjeringen lanserte i mai 2021 Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke innsatsområdet mat og måltider i kvalitetsreformen Leve hele livet (2019-2023) (regjeringen.no/ernæring) gjennom å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.

Et av tiltakene er tilskuddsordningen modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, som også er en del av Kompetanseløft 2020 og 2025. Modellutviklingen skal bl.a. vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Flere retningslinjer og veiledere legger ytterligere føringer for ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene, blant annet retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (revidert versjon publiseres i løpet av vinteren 2021/22), kosthåndboken og veileder folkehelsearbeid i kommunene.

Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at i løpet av 2020 ble bare halvparten av beboere på sykehjem, og en av fem i hjemmetjenesten risikovurdert for underernæring og av de som ble vurdert, var over en tredjedel enten underernært eller i risiko for å bli det[1].

Kliniske ernæringsfysiologer er sentrale for å forebygge og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer og vil være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og klinisk praksis. Undervisning, veiledning og regelmessig samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog kan fremme kompetanse og engasjement hos øvrig personell og gi bedret ernæringsstatus hos brukerne.

Antall kliniske ernæringsfysiologer i helsetjenesten, og særlig i kommunal helse- og omsorgstjeneste, er forventet å øke i tiden fremover som del av implementering av satsningene over samtidig med et økende behov for spesialisert kompetanse på ernæring[2]. For å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i tjenesten anbefales minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbyggere i befolkningen i kommunal helsetjeneste. Det er usikkerhet knyttet til tallene som i tabellen om synes å ligge lavere enn det som faktisk er realiteten, som blant annet grunnet mangler i stillingskoder og registrering og at kliniske ernæringsfysiologer foreløpig ikke er skilt ut som en egen helsepersonellgruppe i HELSEMOD. Det skal i henhold til Handlingsplan for bedre kosthold arbeides for å få god oversikt over sysselsetting og antall kliniske ernæringsfysiologer, blant annet for å kvalitetssikre framskriving og behov.

Tabell 8: Antall sysselsatte kliniske ernæringsfysiologer i kommunal helse- og omsorgstjeneste etter funksjon, 2016-2020

 

2016

2017

2018

2019

2020

Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste  

5  

.

.

9

.

Annet forebyggende helsearbeid

21

24

27

15

18

Aktivisering eldre og funksjonshemmede

-

.

.

.

.

Diagnose, behandling og rehabilitering/habilitering

6

6

11

8

12

Pleie, omsorg, hjelp i institusjon

11

12

16

.

20

Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet

13

9

15

17

16

Totalt

56

51

69

49

66

Kilde: Spesialbestilte data fra SSB

Merknad til tabell: celler med under 3 sysselsatte er prikket.     

 

[1] Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer. Ernæringsoppfølging hos hjemmeboende og sykehjemsbeboere: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester

Statistisk sentralbyrå. artikkel 11.08.21. Trond Ekornrud, Solveig Bryne Castberg Stølan og Merete Thonstad: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/kommunehelsetenesta/artikler/4-av-5-kommuner-med-psykolog-i-helse-og-omsorg

Siste faglige endring: 13. desember 2021