Regjeringen lanserte i mai 2021 Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre som bor på sykehjem og eldre som mottar hjemmetjenester. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke innsatsområdet mat og måltider i kvalitetsreformen Leve hele livet (2019-2023) (regjeringen.no/ernæring) gjennom å styrke den ernæringsfaglige kompetansen og det systematiske ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten.
Et av tiltakene er tilskuddsordningen modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten, som også er en del av Kompetanseløft 2020 og 2025. Modellutviklingen skal bl.a. vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Flere retningslinjer og veiledere legger ytterligere føringer for ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene, blant annet retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (revidert versjon publiseres i løpet av vinteren 2021/22), kosthåndboken og veileder folkehelsearbeid i kommunene.
Nasjonale kvalitetsindikatorer viser at i løpet av 2020 ble bare halvparten av beboere på sykehjem, og en av fem i hjemmetjenesten risikovurdert for underernæring og av de som ble vurdert, var over en tredjedel enten underernært eller i risiko for å bli det[1].
Kliniske ernæringsfysiologer er sentrale for å forebygge og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer og vil være viktige bidragsytere i tverrfaglige team innen pasient- og pårørendeopplæring og klinisk praksis. Undervisning, veiledning og regelmessig samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog kan fremme kompetanse og engasjement hos øvrig personell og gi bedret ernæringsstatus hos brukerne.
Antall kliniske ernæringsfysiologer i helsetjenesten, og særlig i kommunal helse- og omsorgstjeneste, er forventet å øke i tiden fremover som del av implementering av satsningene over samtidig med et økende behov for spesialisert kompetanse på ernæring[2]. For å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet i tjenesten anbefales minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbyggere i befolkningen i kommunal helsetjeneste. Det er usikkerhet knyttet til tallene som i tabellen om synes å ligge lavere enn det som faktisk er realiteten, som blant annet grunnet mangler i stillingskoder og registrering og at kliniske ernæringsfysiologer foreløpig ikke er skilt ut som en egen helsepersonellgruppe i HELSEMOD. Det skal i henhold til Handlingsplan for bedre kosthold arbeides for å få god oversikt over sysselsetting og antall kliniske ernæringsfysiologer, blant annet for å kvalitetssikre framskriving og behov.
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 |
---|---|---|---|---|---|
Forebygging, helsestasjon, skolehelsetjeneste | 5 | . | . | 9 | . |
Annet forebyggende helsearbeid | 21 | 24 | 27 | 15 | 18 |
Aktivisering eldre og funksjonshemmede | - | . | . | . | . |
Diagnose, behandling og rehabilitering/habilitering | 6 | 6 | 11 | 8 | 12 |
Pleie, omsorg, hjelp i institusjon | 11 | 12 | 16 | . | 20 |
Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet | 13 | 9 | 15 | 17 | 16 |
Totalt | 56 | 51 | 69 | 49 | 66 |
Kilde: Spesialbestilte data fra SSB
Merknad til tabell: celler med under 3 sysselsatte er prikket.
[1] Helsedirektoratet. Nasjonale kvalitetsindikatorer. Ernæringsoppfølging hos hjemmeboende og sykehjemsbeboere: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/kommunale-helse-og-omsorgstjenester
Statistisk sentralbyrå. artikkel 11.08.21. Trond Ekornrud, Solveig Bryne Castberg Stølan og Merete Thonstad: https://www.ssb.no/helse/helsetjenester/statistikk/kommunehelsetenesta/artikler/4-av-5-kommuner-med-psykolog-i-helse-og-omsorg
[2] Ernæring i helse- og omsorgstjenesten https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ernaering-i-helse-og-omsorgstjenesten