Personell med innvandringsbakgrunn utgjør en betydelig andel av arbeidstakere i kommunale helse- og omsorgstjenester, og har stått for den største andelen av nettoøkningen i antall årsverk i omsorgstjenesten [1]. Uten innsatsen fra denne personellgruppen ville tjenesten hatt langt større rekrutteringsutfordringer.
Personell med innvandringsbakgrunn består av innvandrere og ikke-bosatte, og er av SSB definert som:
a) Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret og bosatt seg i Norge. I denne gruppen finnes det mennesker med og uten norsk statsborgerskap.
b) Ikke-bosatte er personer registrert i folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.
Som tabell 19 viser, var det 41.058 sysselsatte med innvandringsbakgrunn i 2020, som er en økning på 22,1 prosent fra 2016 og en økning på 3,5 prosent fra 2019. Andelen sysselsatte med innvandringsbakgrunn har i perioden 2016 til 2020 økt fra 15,7 til 18,1 prosent. Økningen i både antall og andel sysselsatte har vært særlig høy blant helsefagarbeidere og pleiemedhjelpere med annen helseutdanning. Fra 2016 til 2020 har helsefagarbeidere med innvandringsbakgrunn økt med 3.096 sysselsatte (30,4 prosent) og for pleiemedhjelpere med annen helseutdanning har antall sysselsatte økt med 1.001 (58,1 prosent).
Selv om det har vært en økning i sysselsatte med innvandringsbakgrunn blant personell uten helse- og sosialfaglig utdanning fra 2016 til 2020, bør det merkes at det har vært en reduksjon i antall sysselsatte i denne kategorien fra 2019 til 2020 på 2 prosent. Dette er stillingskategorien flest personell med innvandringsbakgrunn kommer inn under, og reduksjonen utgjør 291 færre sysselsatte. Det er for tidlig å si om dette er en trend mot mer videreutdanning blant helsepersonell med innvandringsbakgrunn, og utviklingen bør følges videre.
|
| 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | Endring i prosent og prosentandel | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2016-2020 | 2019-2020 | ||||||
| Sykepleier u/ videreutdanning | 16,2 % | 16,5 % | 16,2 % | 16,8 % | 17,0 % | 0,8 | 0,2 |
| 5353 | 5649 | 5613 | 5924 | 6043 | 12,9 % | 2,0 % | |
| Helsesykepleier | 3,1 % | 3,2 % | 3,2 % | 3,0 % | 2,9 % | -0,2 | -0,1 |
| 104 | 109 | 113 | 109 | 106 | 1,9 % | -2,8 % | |
| Jordmor | 12,8 % | 12,3 % | 11,2 % | 11,5 % | 13,8 % | 1,0 | 2,3 |
| 76 | 80 | 78 | 83 | 104 | 36,8 % | 25,3 % | |
| Sykepleier med videreutdanning eksl. jordmor/helsesykepleier | 5,9 % | 5,9 % | 6,1 % | 6,3 % | 6,4 % | 0,6 | 0,2 |
| 350 | 368 | 393 | 415 | 432 | 23,4 % | 4,1 % | |
| Helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider | 16,2 % | 17,6 % | 17,8 % | 19,3 % | 20,7 % | 4,5 | 1,4 |
| 10178 | 11168 | 11326 | 12338 | 13274 | 30,4 % | 7,6 % | |
| Pleiemedhjelper/pleieassistent (mm) m/annen helseutdanning | 21,9 % | 22,3 % | 24,6 % | 24,7 % | 26,4 % | 4,5 | 1,7 |
| 1723 | 1885 | 2323 | 2420 | 2724 | 58,1 % | 12,6 % | |
| Miljøterapeut, psyk. miljøterapeut, pedagog mm | 14,4 % | 14,3 % | 14,3 % | 13,7 % | 14,0 % | -0,4 | 0,3 |
| 848 | 879 | 950 | 955 | 1036 | 22,2 % | 8,5 % | |
| Aktivitør | 1,0 % | 1,0 % | 1,5 % | 1,4 % | 1,0 % | 0,1 | -0,4 |
| 15 | 15 | 21 | 18 | 12 | -20,0 % | -33,3 % | |
| Barne- og ungdomsarbeider | 3,9 % | 4,7 % | 5,3 % | 5,8 % | 6,7 % | 2,9 | 0,9 |
| 60 | 78 | 92 | 109 | 138 | 130,0 % | 26,6 % | |
| Barnevernspedagog | 2,5 % | 2,8 % | 3,1 % | 2,9 % | 4,0 % | 1,5 | 1,1 |
| 28 | 31 | 37 | 39 | 56 | 100,0 % | 43,6 % | |
| Sosionom | 5,1 % | 4,8 % | 4,6 % | 5,4 % | 7,6 % | 2,4 | 2,2 |
| 85 | 86 | 89 | 116 | 173 | 103,5 % | 49,1 % | |
| Vernepleier | 2,8 % | 3,0 % | 3,2 % | 3,2 % | 3,5 % | 0,7 | 0,3 |
| 251 | 277 | 310 | 325 | 365 | 45,4 % | 12,3 % | |
| Ergoterapeut | 5,6 % | 5,8 % | 5,7 % | 5,7 % | 5,8 % | 0,2 | 0,0 |
| 125 | 139 | 144 | 151 | 155 | 24,0 % | 2,6 % | |
| Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning | 19,0 % | 19,4 % | 21,3 % | 21,9 % | 21,5 % | 2,5 | -0,4 |
| 12515 | 12879 | 14367 | 14640 | 14349 | 14,7 % | -2,0 % | |
| Administrativt personell | 8,8 % | 8,7 % | 9,5 % | 10,0 % | 10,6 % | 1,8 | 0,6 |
| 224 | 205 | 228 | 234 | 241 | 7,6 % | 3,0 % | |
| Helsesekretær | 6,5 % | 7,5 % | 8,3 % | 8,7 % | 9,1 % | 2,6 | 0,4 |
| 205 | 240 | 266 | 278 | 294 | 43,4 % | 5,8 % | |
| Servicefunksjoner | 23,4 % | 23,7 % | 24,6 % | 24,9 % | 25,8 % | 2,5 | 0,9 |
| 1490 | 1480 | 1538 | 1534 | 1556 | 4,4 % | 1,4 % | |
| Andelen med innvandringsbakgrunn av alle sysselsatte | 15,7 % | 16,3 % | 17,0 % | 17,6 % | 18,1 % | 2,4 | 0,4 |
| Totalt antall sysselsatte med innvandringsbakgrunn | 33630 | 35568 | 37888 | 39688 | 41058 | 22,1 % | 3,5 % |
Kilde: Spesialbestilte data fra SSB
Som figur 7 viser, jobber flest helsepersonell med innvandringsbakgrunn som personell uten helse- og sosialfaglig utdanning (34,9 prosent), helsefagarbeider, hjelpepleier, omsorgsarbeider (32,3 prosent) og sykepleier uten videreutdanning (14,7 prosent).
Kilde: Spesialbestilte data fra SSB
Merknad til figur: andre stillingskategorier består av stillingskategorier som hver for seg utgjør mindre enn 1%.
Figur 8 presenterer andelen årsverk utført, og andel sysselsatte med innvandringsbakgrunn etter fylke. Som figuren viser, er andelen sysselsatte med innvandringsbakgrunn klart høyest i Oslo på 38,3 prosent. I Trøndelag er andelen lavest, og utgjør 11,1 prosent. Et interessant funn, utover at det er stor variasjon fra fylke til fylke, er at spriket mellom andel årsverk og andel sysselsatte er lite. Dette indikerer at flere med innvandringsbakgrunn jobber heltid
[1] SSB "Innvandrere sto for 1 av 6 årsverk innen omsorg" (2018) https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/innvandrerne-sto-for-1-av-6-arsverk-innen-omsorg