Flere kommuner uttrykker bekymring for fastlegeordningen og varsler om den alvorlige situasjonen som rammer allmennlegetjenesten i både by- og distriktskommuner.
Helsedirektoratet har høsten 2021 fått flere henvendelser om kapasitetsutfordringer i fastlegeordningen, og har i større grad enn tidligere blitt kontaktet av statsforvaltere med bekymringsmeldinger knyttet til at kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde fastleger. Flere steder rammer bemanningsutfordringene i fastlegeordningen andre kommunale legetjenester som legevakt, helsestasjon og sykehjem. Mange kommuner sliter med å prioritere innsatsen og håndtere utfordringene. Det er bekymring knyttet til hvordan situasjonen påvirker tilbudet til befolkningen. Årsaken synes å være en rekke sammenfallende faktorer som har bygget seg opp over tid, og som har blitt forsterket under pandemien. Kapasitetsproblemene i ordningen forventes å vedvare også når smittetallene går ned. I flere kommuner melder fastleger om store vansker med å prioritere blant altfor mange oppgaver. Det er frykt for å gjøre feil, og presset på den enkelte lege er høyt.
Bekymringen for allmennlegetjenesten knyttes ikke bare til mindre kommuner. Både tallgrunnlag og tilbakemeldinger indikerer at også store kommuner sliter. Byer som Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Tromsø og Sandnes har liten eller ingen ledig kapasitet i fastlegetjenesten. Videre har mange kommuner, som eksempelvis Oslo, Bærum, Lørenskog og Bergen en høy andel eldre leger, og vil i løpet av kort tid ha et stort behov for å rekruttere et stort antall leger. Helsedirektoratet er kjent med at flere bydeler i Oslo opplever redusert søknadsmengde på ledige fastlegestillinger. Det er grunn til å forvente at det kan bli vanskelig å dekke behovet for nye fastleger i tiden fremover. Den vanskelige situasjonen knyttet til rekruttering nasjonalt, forverres ytterligere ved at kommunene konkurrerer med hverandre. Det at kommuner overbyr hverandre er et kortsiktige grep som ikke nødvendigvis gir hverken bedring eller mer stabilitet i allmennlegetjenesten, og forventes heller ikke å være bærekraftig over tid.
Fastlegeordningen skal være en nasjonal ordning som sikrer gode og likeverdig legetjenester til hele befolkningen uavhengig av bosted. Tilbakemeldingen fra flere kommuner er imidlertid at fastlegetilbudet i stor grad avhenger av kommuneøkonomien. Tid og ressurser som kommunen bruker til rekruttering og vikarstafetter, går på bekostning av andre kommunale tilbud som også er viktig. Det kreves mye administrasjon, og kontinuiteten i ordningen lider under et stort antall leger med kort ansettelsestid.
Tilgjengeligheten til vikarer beskrives også i økende grad som utfordrende. Mange kommuner opplever vansker med å skaffe vikar på kort sikt for sykemeldte fastleger, og det er vanskeligere å rekruttere vikarer via vikarbyrå. Dette øker belastningen for de resterende fastlegene, noe som igjen øker risikoen for utbrenthet og nye sykemeldinger. Det oppleves utfordrende å sikre bemanning på legevakt, og en ikke ubetydelig andel av legevaktene dekkes i perioder av eksterne vikarer og vikarbyrå.
I parallell med den manglende legeveksten i kommunene beskrives en stor vekst av helprivate allmennlegetjenester.