Fastlegeordningen ble innført i 2001, med hensikt å gi den enkelte innbygger én fast lege over tid. Ordningen har gjennom mange år vært vurdert som vellykket og hatt stor oppslutning i befolkningen. Samtidig har undersøkelser de siste årene vist at ordningen har flere utfordringer. Fastlegene opplever økt arbeidsbelastning. Stadig flere kommuner sliter med å rekruttere, og etablerte fastleger velger seg bort fra ordningen. Forventningene til tjenesten har endret seg og fastlegetjenesten oppleves i økende grad som mindre tilgjengelig, mindre helhetlig og mindre koordinert spesielt for pasienter og brukere med store og sammensatte behov.
Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024[1] ble lagt frem av Regjeringen Solberg i mai 2020. Planen inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å løse utfordringene, skape en fremtidsrettet allmennlegetjeneste og en bærekraftig fastlegeordning som gir pasientene allmennlegetjenester av høy kvalitet. Styrking av allmennlegetjenesten er et prioritert område for ny regjering, og det er forventet at arbeidet med ulike tiltak vil fortsette for fullt.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet ansvaret for gjennomføringen og oppfølgingen av arbeidet med å styrke allmennlegetjenesten. En del av dette er å følge med på tiltakene og rapportere hvilke gevinster de gir. Frekvensen på direktoratets rapportering vil bestå av en bred årlig rapport i mai, samt mindre omfattende rapporter hvert kvartal. En omfattende beskrivelse av igangsatte tiltak og effekter vil bli utarbeidet i årsrapporten som legges fram i mai 2022.
Dette dokumentet utgjør direktoratets rapport for 4. kvartal 2021. Hovedfokus for 4. kvartalsrapport 2021 er målområde 1 og temaene rekruttering, stabilisering og kapasitet. Som vedlegg til rapporten publiseres det statistikk på fylkes- og kommunenivå, og etter kommunestørrelse.