Veksttakten i antall fastleger framstår så langt for svak til å bedre situasjonen i tjenesten. I løpet av tredje kvartal 2021 økte antall fastleger med 21, tilsvarende 0,4 prosent. I perioden etter lansering av handlingsplanen har det blitt 58 flere fastleger, tilsvarende 1,2 prosent. Antallet lister med fast lege har økt noe mer enn antallet unike leger. Dette skyldes at noen flere leger er registrert med to lister.
Lav veksttakt i antall nye leger sammen med befolkningsvekst gjør at det fortsatt er et høyt antall lister uten fast lege sammenlignet med tidligere. Andelen ubesatte lister økte imidlertid ikke i tredje kvartal og de geografiske forskjellene er relativt stabile.
Antall listeinnbyggere uten fast5 lege var per september 118 000 hvorav 42 000 innbyggere sto på lister som ikke hadde hatt fast lege på over ett år. De minste kommunene har størst andel ubesatte lister, og geografisk er andelen fortsatt høyest i Nord-Norge. Også Møre og Romsdal og Innlandet har relativt sett mange ubesatte lister. Oslo, Viken og Agder har minst innslag av dette. Ledige plasser på lister med fast lege per listeinnbygger er best i Oslo, mens Rogaland, Vestfold og Telemark, Agder og Vestland har færrest ledige plasser hos fast lege per 3. kvartal. Variasjonen er stor innad i fylkene. Både statsforvaltere, ALIS-kontor og kommuner melder om en bekymringsfull situasjon hvor også de store kommunene sliter stadig mer. Bemanningsutfordringene rammer i økende grad også allmennlegetjenesten utenfor fastlegeordningen, og mange sliter med kapasitet til å bemanne legevakt. Det er vanskeligere å få vikarleger, og det er i økende grad konkurranse mellom kommuner om legene. Mangel på spesialister gjør at det i flere kommuner ikke er nok veiledere til allmennleger i spesialisering.
Ett av målene i Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-2024 er å redusere arbeidsbelastningen til fastlegene, blant annet ved å legge til rette for reduksjon i listelengde. Det er positivt at andelen lange lister og gjennomsnittlig listelengde fortsetter å gå ned i tredje kvartal. ALIS-avtaler er et viktig tiltak som skal bidra til trygge og gode rammer for allmennleger i spesialisering. Antall tilskudd til ALIS-avtaler har i 2021 økt betraktelig, og økningen fortsetter utover i tredje kvartal. Til tross for økt utnyttelse av ALIS-tilskudd har fordelingen av tilskuddet med tanke på kommunestørrelse, sentralitet og geografi fortsatt ikke ønsket profil. Det er mye som tyder på at de minste kommunene mangler apparat og ressurser til å jobbe aktivt med rekruttering, herunder å nyttiggjøre seg av tilskuddsordningene. Antallet LIS1-stillinger fortsetter å øke. Det er fortsatt svært få fastleger som mottar grunntilskudd.
Aktiviteten i tjenesten kan gjennom året påvirkes av sesongvariasjoner. Antallet e-konsultasjoner hos fastlegen er lavere i 3. kvartal enn 2. kvartal, men betydelig høyere enn i 1. kvartal 2020. Antall fysiske konsultasjoner med fastlegen går også ned i 3. kvartal. Omtrent 1 av 4 konsultasjoner er gjennomført uten fysisk møte mellom lege og pasient.
Andelen lister uten fast lege har vært stabil i 2021. Selv om vi nasjonalt ser en lett vekst i antall fastleger etter lansering av handlingsplanen, er dette på langt nær nok til å dekke behovet når listelengden reduseres og befolkningen vokser. En konsekvens av dette er at den samlede kapasiteten i fastlegeordningen målt i antall plasser og ledige plasser reduseres. Svekket tilgjengelighet og mangel på byttemulighet begrenser innbyggernes fastlegerettigheter, og stadig flere kommuner har vanskeligheter med å tilby fast lege til sine innbyggere. Mange av dagens erfarne fastleger, som ofte betjener de lengste listene, vil de nærmeste årene nå pensjonsalder. Dette forventes å forsterke utfordringsbildet6.
Utviklingen i kapasiteten i allmennlegetjenesten er fortsatt negativ, og situasjonen betegnes av sentrale aktører som en krise. En bedring forutsetter sterkere vekst i nye fastleger i tiden som kommer. I mange kommuner jobbes det med å forbedre situasjonen, og arbeides på nasjonalt nivå med flere tiltak. For å kunne lykkes med å beholde en god fastlegeordning, og realisere en allmennlegetjeneste som står støtt i årene fremover, er det avgjørende å komme opp med forsterkede nasjonale tiltak. Slike tiltak må ha både kraft og tempo nok til å motivere, og gi stabiliserende effekt. Videre må arbeidet med gjennomføring av øvrige tiltak fortsette, styrkes og kommuniseres.
5 At listen er uten fast lege betyr ikke nødvendigvis at den står helt uten lege, men at disse ofte er bemannet av "ikke-faste" leger som for eksempel vikarleger.