Kapittel 4.4Pårørende under koronaepidemien

Koronapandemien har påvirket livene til de fleste, men mange pårørende fikk en ekstra utfordrende hverdag. Den første nasjonale pårørende­undersøkelsen i 2020[49]  kartla pårørendes rolle, erfaring og situasjon i sin helhet. Når det gjaldt pårørendes erfaringer med pandemien, ble det stilt spørsmål om pårørende opplevde å ha ytt mer eller mindre innsats under pandemien enn ellers og om pandemien har medført begrensninger i muligheten av å gi pårørendeomsorg. 36 prosent oppga at de har gitt mer hjelp, mens 11 prosent har gitt mindre hjelp. Pårørende som i utgangspunktet brukte mye tid på pårørendeomsorg fra før, oppga å ha ytt mest hjelp under pandemien.

Mer enn halvparten svarte at restriksjoner knyttet til covid-19 har medført begrensninger i muligheten for å utøve pårørendeomsorg. Dette gjaldt særlig for pårørende som ikke bodde sammen med eldre mennesker de hadde omsorg for og pårørende til personer på institusjon.

Det er spesielt pårørende til barn under 18 år som svarer at de har ytt mer pårørende­innsats enn ellers under pandemien (48 prosent)[50]. De inngår i mønsteret som viser at de pårørende som yter mest fra før, i større grad oppgir at de har ytt mer også under koronapandemien. Blant de som normalt bruker over 20 timer i uka på pårørende­omsorg, svarer nesten halvparten (46 prosent) at de har ytt mer under pandemien. Ser vi på pårørende som er foreldre til barn og unge med sammensatte/ omfattende tjenester, blir bildet enda tydeligere. Blant disse svarer 57 prosent at de har ytt mer pårørendeinnsats under pandemien. Denne gruppen utgjøres av foreldre til barn under 18 år som mottar to eller flere helse- og omsorgstjenester. En mulig tolkning av de ovennevnte funnene kan være at disse pårørende til en viss grad har kompensert for tjenester man ikke har fått, eller som har falt bort under pandemien. Undergruppen utgjøres av kun 87 respondenter, så svarene bør tolkes med en viss varsomhet.

En undersøkelse fra Helsetilsynet[51] som tok for seg brukeres og pårørendes erfaringer med tjenestetilbudet under koronapandemien, avdekket at opp mot 70 prosent av de pårørende i undersøkelsen har gjort mer eller langt mer pårørendearbeid under pandemien enn tidligere. Andelen pårørende som har gjort mer eller langt mer enn tidligere, var størst blant pårørende til brukere og pasienter med behov for sammensatte tjenester i løpet av pandemien. (Sammensatte tjenester er her definert som brukere og pasienter som har behov for tre eller flere ulike tjenester.) Det gjelder til sammen 86 prosent av dem, mens tilsvarende for pårørende til respondenter med omfattende behov er 60 prosent.

Pårørendealliansen gjennomfører årlige nettundersøkelser der den som ønsker kan delta[52]. Undersøkelsen fra 2020 viser at: 

• 7 av 10 har erfart at tjenester eller tiltak til den de er pårørende for har blitt borte.
• 46 prosent sier de har fått mer å gjøre på grunn av dette.
• 8 av 10 pårørende har ikke blitt kontaktet for å høre hvordan det går med dem. Dette til tross for at de kan ha fått mye mer å gjøre og overtatt mange oppgaver.
• 6 av 10 synes ikke de sårbare gruppe har blitt godt nok ivaretatt.
• 6 av 10 syns ikke de som pårørende har blitt godt nok ivaretatt.
• 43 prosent sier de ikke fikk nok informasjon om hvorfor tiltak er stengt eller holdes stengt.

I Nordlandsforsknings undersøkelse Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid (2022)[53] oppga 48 prosent av ledere i helse- og omsorgstjenestene at uformell omsorg har erstattet noe av omsorgen som tidligere ble utført av de hjemmebaserte tjenestene. Denne rapporten viser også at mange brukere av hjemmetjenester avlyste kommunale tjenester pga. redsel for smitte og at hjemmetjenestene i perioder også måtte nedskalere tjenestetilbudet. Reduksjon i det kommunale tjenestetilbudet medfører ofte større belastning på de pårørende.

I tillegg opplevde mange pårørende til beboere i sykehjem, og også en del omsorgs­boliger, å bli avskåret fra fysisk kontakt gjennom besøksforbud og besøksrestriksjoner. For de pårørende innebar dette savn og stor bekymring for den de var pårørende til. 

Fotnoter

[49] Nasjonal pårørendeundersøkelse Opinion 2021 for Helsedirektoratet.pdf

[50] Ibid

[51] Helsetilsynet (2020). Samarbeidsprosjekt mellom Brukerrådet i Helsetilsynet og Helsetilsynet. Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020.  Rapport 6/2020

[52] Pårørendes dom for 2020 : Innestengt, utestengt - eller utelatt! | Pårørendealliansen (parorendealliansen.no)

[53]Nordlandsforskning 2022. Et aldersvennlig samfunn i koronaens tid? En studie av tilbud og hverdag blant hjemmeboende eldre i pandemiens første 1,5 år. Nordlandsforsking  rapport 5/2022