Kapittel 1Demografiske endringer og konsekvenser for omsorgssektoren

1.1 Demografiske endringer

Perioden 2009 til 2019 viser betydelige demografiske endringer i den norske befolkningen. Befolkningen har totalt sett økt med 11 prosent, mens aldersgruppen 67-79 år har økt med hele 46 prosent og gruppen 90 år og eldre har økt med 29,7 prosent. Det var en mindre økning for de yngre aldersgruppene, mens det i aldergruppen mellom 80 og 90 år har vært en nedgang på 2,1 prosent.

Tabell 1: Befolkning 2009 og 2019 og endring i prosent fordelt på aldergrupper.

Befolkningsframskriving og kommunevariasjon

Befolkningsframskriving etter SSBs hovedalternativ[1] viser en betydelig aldring i befolkningen frem mot 2040.

Tabell 2: Befolkning 2020 og framskriving til 2040 og endring i prosent fordelt på aldersgrupper.

Befolkningsøkningen fra 2020 til 2040 blir spesielt sterk blant de som er 80 år og eldre. I 2020 utgjør alle i aldersgruppene 80 år og eldre 4,3 prosent av befolkningen. I 2040 vil denne aldersgruppen utgjøre 8,0 prosent av befolkningen i Norge. I antall tilsvarer dette en økning fra 230 606 til nærmere 500 000 i 2040.

De demografiske endringene vil variere med kommunestørrelse. Trenden er at de eldre blir boende i distriktene mens de yngre flytter mot byene. Særlig mindre sentrale kommuner med lavt folketall får økt omsorgsbyrde da de ofte har en høy andel innbyggere over 65. I noen av disse kommunene er andelen av befolkningen over 65 år høyere enn andelen i yrkesaktiv alder.

1.2 Konsekvenser for omsorgssektoren

Det er mange faktorer som virker inn på hvordan de demografiske endringene vil påvirke de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som sykelighet, økonomi, nærhet til sykehus og utdannings­institusjoner, utviklingen i teknologi og organisering av tjenestene.

Forventet levealder ved fødsel har økt kontinuerlig etter 2.verdenskrig. Det er noe usikkert i hvilken grad økt antall leveår betyr flere leveår med god helse. Tall for Norge fra det globale sykdomsbyrde-prosjektet[2] tyder på at økt levealder perioden 2006 til 2016 besto i både friske og syke år. For menn økte forventet levealder i denne perioden med 2,0 år, hvorav 1,7 år var friske leveår. For kvinner økte forventet levealder med 1,4 år, hvorav 1,2 år var friske leveår. Det er mange usikre faktorer, og framskrivingene tar utgangspunkt i dagens modeller og tjenestebruk.

Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig. SSB har gjort regionale framskrivinger av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester for 2017 til 2035[3]. Framskrivingene er gjort for opptaksområdene for helseforetakene, og tar utgangspunkt i det gjennomsnittlige forbruk av helse- og omsorgstjenester i 2017 (brukerfrekvens per alder og kjønn) og SSBs regionale befolkningsframskrivinger. Rapporten framskriver etterspørsel etter årsverk i de kommunale helsetjenestene, de kommunale omsorgstjenestene og i spesialisthelsetjenestene. Vi presenterer et par figurer fra rapporten for å illustrere utviklingen i etterspørsel etter årsverk i omsorgssektoren etter aldersfordelingen i 2017 og fremskrevet for 2035. Det vises til rapporten for nærmere redegjørelse for metoden og forbehold knyttet til regionale forskjeller og andre forhold som vil påvirke det framtidige behovet for tjenester.

Figur 1: Forbruk av årsverk i kommunal omsorgstjeneste etter alder og kjønn. 2017 [4]

Behovet for kommunale tjenester øker kraftig fra omtrent 75 år. Frem til 70 år forbruker menn den største andelen årsverk , noe som blant annet kan forklares med at det er flere menn enn kvinner under 70 år. Etter fylte 70 år øker forbruket av omsorgsårsverk markant for kvinner. SSB forklarer dette delvis med at kvinner lever gjennomsnittlig lenger enn menn, dermed er flere kvinner enn menn blant de eldste, og delvis med at kvinner i større grad gir privat omsorg til menn enn menn gir til kvinner.[5] Dette henger også sammen med at kvinner lever i gjennomsnitt flere år med sykdom sammenliknet med menn.[6]

Figur 2: Årsverk i kommunal omsorgstjeneste etter alder. 2017 og 2035[7]

Økningen i antall over 60 år er hovedårsaken til den fremskrevne økning i antall årsverk i omsorgssektoren, jfr. figur 2. SSB har beregnet at den kommunale omsorgstjenesten kan trenge omtrent 65 000 flere ansatte i 2035 sammenlignet med i 2017. KS sin framskriving av behov for arbeidskraft i kommunene fram mot 2028 viser et behov for nesten 40 000 flere årsverk, hvorav de aller fleste vil være innen helse- og omsorgssektoren.

I framskriving etter hovedalternativet forventes en økning i antall innvandrere i aldersgruppen over 35 år, og det blir også flere innvandrere blant de eldste i landet. Dette vil ha betydning for hvordan tjenestene skal utformes og gjennomføres i tiden fremover da helsen til innvandrere varierer mye med opprinnelsesland, botid og innvandringsårsak. Det er også store forskjeller i risikofaktorer, som for eksempel røykevaner, alkoholbruk og andre levevaner som fysisk aktivitet.[8]

Fotnoter