Kapittel 4Kompetanseløft 2020

Det vises til egen årlig rapportering for Kompetanseløft 2020 som leveres i to rapporter, henholdsvis per 15. juni 2021 og 15. august 2021. Oppsummeringen under baseres på årsverkstall til og med 2019. Her gis derfor en oppsummering av årsverk og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester til og med 2019, samt omtale av utvalgte tiltak.

Helsedirektoratet har, gjennom planperioden for Kompetanseløft 2020 og tidligere handlingsplaner for kompetanseheving og rekruttering av personell, fulgt utviklingen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene tett. Det har vært iverksatt omfattende tiltak for å bedre situasjonen og for å øke andelen kvalifisert personell i omsorgstjenesten. I årlig rapport fra Kompetanseløft 2020 om personell- og kompetansesituasjonen i kommunale helse- og omsorgstjenester som Helsedirektoratet oversendte HOD i august 2020, oppsummeres fire hovedutfordringer i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Disse er 1) utbredt bruk av deltidsstillinger, 2) mange ufaglærte, 3) høyt sykefravær og 4) høy turnover i stillinger. Rammevilkår for ledelse og ledelseskompetanse synes å ha sterk sammenheng med utfordringene. Det finnes rekrutterings- og kompetanseutfordringer i alle deltjenester, men Helsedirektoratet mener at situasjonen i den kommunale omsorgstjenesten; i sykehjem, omsorgsboliger og de oppsøkende og hjemmebaserte tjenestene; er særlig bekymringsfull. Disse tjenestene utgjør hele 90 prosent av samlede årsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester. De fire nevnte utfordringsområdene har alle stor betydning for håndtering av smittesituasjonen i sykehjem og hjemmebaserte tjenester. Et høyt antall personell som daglig er i kontakt med sårbare brukere vil utgjøre en smitterisiko. Dette forsterkes av mangelfull kompetanse siden mange ansatte ikke har en formell helsefaglig utdanningsbakgrunn. Kommunene har iverksatt opplæringsaktiviteter under pandemien som kompenserer for opplærings-behovet.

Det har vært en stor vekst av årsverk i omsorgstjenestene over tid. Parallelt har det vært en stor endring i oppgaver og ansvar med overføringer fra spesialisthelsetjenesten til kommunalt nivå. Pasientpopulasjonen er under endring med stadig flere brukere med komplekse tilstander og økt behov for helsefaglig bistand, herunder en større andel yngre brukere.

I perioden 2015 til 2019 har antall årsverk i kommunal helse- og omsorgstjeneste økt med 11,3 prosent til totalt 165 380 årsverk. Den største prosentvise veksten i antall årsverk finner man i kategoriene barne- og ungdomsarbeidere (40,3 prosents økning), sosionomer (35,5 prosent) og miljøterapeuter og pedagoger (31 prosent). Utviklingen blant barne- og ungdomsarbeidere og barnevernspedagoger og sosionomer er trolig relatert til arbeid med personer med utviklingshemming og innen psykisk helse og rustjenester. Dette er en ønsket utvikling i tråd med behovet for større faglig bredde i tjenestene.

Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning, "ufaglærte", har økt med 6,2 prosent fra 2015 til 2019 og utgjør 22,4 prosent av årsverkene i brukerrettet omsorgstjeneste. Økningen har skjedd til tross for betydelig innsats gjennom Kompetanseløft 2020 og tidligere handlingsplaner om å kvalifisere ufaglærte.

Sykepleiere med videreutdanning har hatt større årsverksvekst (18,2 prosent) enn sykepleiere med kun grunnutdanning (12,4 prosent). Etter SSBs framskrivninger vil behovet for sykepleiere være større enn for andre faggrupper. Kommunene melder allerede nå om store utfordringer med å rekruttere sykepleiere. Helsedirektoratet er kjent med at enkelte kommuner ansetter personer uten helsefaglig bakgrunn i omsorgstjenesten i mangel av sykepleiere. KS' arbeidsgivermonitor viser at det er særlig krevende å rekruttere sykepleiere, men også leger, psykologer og vernepleiere.

Tilstrekkelig personell med riktig kompetanse er en forutsetning for å kunne tilby forsvarlig helsehjelp, men er krevende å innfri med dagens hovedutfordringer. Det er av den grunn helt nødvendig å jobbe målrettet med utfordringene knyttet til sykefravær, turnover, ufaglærte og deltidsarbeid, slik at tjenestene blir mer attraktive for fagpersonell.

Sintef har i samarbeid med NIBR og NIFU oppdraget om følgeevaluering av Kompetanseløft 2020. Helsedirektoratet ba Sintef våren 2020 om å innhente kunnskap fra små kommuner for å belyse relevans, bruk, nytte og utfordringer knyttet til tilskuddsmidler og tiltak fra Kompetanseløft 2020. Intervju-undersøkelsen viste at Kompetanseløft 2020 er viktig, men trolig ikke tilstrekkelig, for å bidra til rekruttering, stabilitet og faglig kvalitet i helse- og omsorgstjenestene i små distriktskommuner. Kompetanseheving gjennom kortvarige kurs, ser ut til å være enklere å realisere enn lengre utdanningsløp. Lederutvikling, spesielt styrking av enhetsledere, er viktig. Kompetent ledelse vurderes som avgjørende for god drift, godt strategiarbeid, og er en forutsetning for rekruttering og kompetanseheving på alle nivåer. For å oppnå ønsket utvikling i tråd med strategiene i Kompetanseløft 2020, viser evalueringen at virkemidler og tiltak over Kompetanseløft 2020 synes å være et formålstjenlige og godt, men ikke tilstrekkelig bidrag for små kommuner.

Gjennom Kompetanseløft 2020 og tilbudet om nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten, har det vært en omfattende satsning på kompetansebygging for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester og i fylkeskommunale tannhelsetjenester. Over 1 000 ledere vil ha gjennomført utdanningen til og med våren 2021. Det store flertallet av deltakerne er ledere i hjemmebaserte eller institusjonsbaserte omsorgstjenester, herunder psykisk helse- og rustjenester.

Helsedirektoratet ønsket å kartlegge den formelle lederkompetansen til ledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Våren 2020 fikk Rambøll oppdraget med å supplere statistikk fra KS ved å innhente data og å gi et anslag over hvor stor andel av lederne som har formell lederkompetanse i kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester tilsvarende 30 studiepoeng eller mer. Kun 25 prosent av ledere i kommunale institusjonstjenester har slik lederutdanning, mens ledere innen helsetjenester og hjemmebaserte tjenester har henholdsvis 75 prosent og 80 prosent formell lederutdanning på minst 30 studiepoeng. Dette tyder på at manglende formell lederkompetanse er særlig omfattende i sykehjem, institusjoner og døgnbemannede boliger.

3.4.1 Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten

Formål og hovedprioriteringer

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten skal bidra til å styrke ledere i helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten i fylkeskommunene til å gjennomføre nødvendig omstilling og utvikling i tjenestene framover. Utdanningen tilbys på tvers av yrkesgrupper og tjenesteområder for å oppnå læring, kommunikasjon og samhandling.

I samarbeid med KS, inngikk Helsedirektoratet våren 2015 avtale med Handelshøyskolen BI om gjennomføring av lederutdanningen. Tiltaket inngår også i Kompetanseløft 2020. Rambøll Management Consulting AS har hatt i oppdrag å gjennomføre en følgeevaluering av lederutdanningen fra oppstart og ut 2020. Sluttrapporten for evalueringen er publisert april 2021 på Helsedirektoratet.no.⁴¹

Resultatrapport 2020

Søkertall, studieplasser og frafall

Søker- og opptakstall til nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten har holdt seg stabilt høyt gjennom hele perioden 2015–2020. Totalt har seks kull med til sammen 1 080 ledere vært studenter ved nasjonal lederutdanning siden oppstart i 2015 til og med våren 2021. Fullføringsgraden på utdanningen er svært høy. I siste kull 6 som startet høsten 2020, har fem deltakere sluttet fram til mars 2021, noe som utgjør 2,3 % av deltakerne. Dette er uvanlig sett i lys av den krevende arbeidssituasjonen som kommunale og fylkeskommunale ledere i helse- og omsorgstjenesten har under pandemien.

Kull 6 startet i august 2020, med 216 helseledere fordelt på fire klasser. Tre av klassene har hatt samlinger ved BI, campus Oslo, men en klasse har ved BI, campus Stavanger. Dette kullet skal være ferdige i juni 2021. Alle klassene har hatt samlinger i all hovedsak digitalt, men høsten 2020 møtte noen studenter ved campus mens andre deltok digitalt.

Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten videreføres fra 2021 som del av ny planperiode for Kompetanseløft 2025. Handelshøyskolen BI får fornyet oppdraget fra 2021 til og med våren 2026, dersom opsjoner om forlengelse utløses.

Helseledere som deltar i programmet i 2020/2021 har variert utdanningsbakgrunn og ansiennitet. De kommer fra ulike deler av primærhelsetjenesten i ulike deler av landet og de har lederansvar på ulike nivå. Fordelingen av ledere som har fått plass på programmet i kull 6 holder seg på noenlunde samme nivå som de foregående årene.

Søker- og opptakstall har holdt seg stabilt høyt gjennom hele perioden 2015 – 2020, med flest søkere i 2018.  Søkermassen økte med 53 % fra 2017 til 682 søkere i 2018. Dette tilsvarer 3.15 søkere pr. studieplass. I 2020 var det totalt 387 søkere som tilsvarer 1,79 søkere pr. studieplass. Det er rimelig å anta at nedgangen til kull 6 skyldes usikkerhet rundt covid-19 og oppfattes som god søkertilgang tross situasjonen.

Deltakernes bakgrunn

Kjønnsfordeling blant deltakere i kull 6 som avslutter våren 2021 er 19,8 % menn og 80,2 % kvinner, noe som gjenspeiler kjønnsfordelingen i sektoren.

Utdanningsbakgrunn for lederne i kull 5 følger samme fordeling som de tidligere kullene. Ledere som har fagutdanning som sykepleiere er om lag 53 prosent av samlet antall deltakere i kull 6, etterfulgt av ledere med vernepleierbakgrunn tilsvarende om lag 14 prosent.

Studentene er ledere i ulike deltjenester. De fordeler seg på omsorgstjenesten (institusjon og hjemmebaserte tjenester) med over 55 prosent, psykisk helse og rustjenester med nærmere 8 prosent, mens fra tannhelsetjenesten deltok over 4 prosent av deltakerne.  Fra 2018 ble ledere av primærhelseteam inkludert i målgruppen for programmet. I kull 6 deltar 8 leger fra primærhelseteam.

^{* Annet: KAD, folkehelse, tannklinikker, områdeansvar, uspesifisert o.l..}

Geografisk fordeling

Kommunene på Østlandet dominerer både søkere og deltakere til lederutdanningen. Dette samsvarer med befolkningens fordelingen i landet. Klassene gjennomføres i Oslo ved campus Nydalen, med unntak av en klasse med 62 studenter som siden oppstart er lagt et annet sted. Antall ledere som søkte programmet i 2020 var 389. Tabell 7. viser antall søkere og studenter etter geografisk fordeling.

Den nasjonale lederutdanningen for primærhelsetjenesten er kontinuerlig blitt videreutviklet i tett samarbeid mellom BI, KS og Helsedirektoratet, der evaluering fra Rambøll fortløpende er vurdert og endringer implementert. I 2020 har programgjennomføringen blitt dramatisk endret gjennom nødvendig digitalisering som følge av pandemien. BI har i tillegg til endringer i teknisk infrastruktur, også tilpasset pedagogikk, veiledning og undervisningsverktøy til denne situasjonen.

Følgeevaluering fra Rambøll

Delrapporter fra evalueringen som Rambøll har gjennomført i hele perioden viser en høy grad av tilfredshet med utdanningen, og at utdanningen i stor grad har svart til forventningene. Disse resultatene er ytterligere forsterket i perioden. Dette viser sluttrapporten fra Rambøll (levert Helsedirektoratet i mars 2021). Evalueringen viser at utdanningen har hatt stor betydning for de positive endringene i deltakernes lederrolle. De fremhever særskilt at lederne har håndtert krysspress som sektoren står i på en bedre måte enn før utdanningen. Rambøll oppsummerer følgende endringer:

• Deltakerne har blitt tryggere i lederrollen
• Deltakerne har blitt mer bevisste andres vurdering av egen lederrolle
• Økt trygghet og bevissthet om egen rolle har gjort deltakerne bedre til å samhandle med sine omgivelser
• Deltakerne har blitt mer utviklings- og innovasjonsorienterte
• Deltakerne involverer medarbeiderne sine mer i utviklings- og innovasjonsarbeid
• Deltakerne har blitt mer bevisste på strategisk kompetanseledelse
• Deltakerne tilrettelegger bedre for brukermedvirkning og samarbeid med andre aktører innen helse og omsorg
• Deltakerne setter av mer tid til refleksjon og lykkes bedre med vanskelige prioriteringer
• Deltakere balanserer økonomisk og faglige hensyn på en bedre måte enn før utdanningen og har forbedret evnen til å utnytte ressurser
• Deltakere har blitt bedre på økonomistyring

Rambøll finner også indikasjoner på at lederutdanningen har gitt en nytteverdi for arbeidsplassen til den enkelte student, men her med større grad av variasjon. Det er spesielt prosjektoppgavene som trekkes frem når det snakkes om konkrete resultater av utdanningen. På et aggregert nivå vil det være sannsynlig at det økende antall innovasjons- og endringsprosjekter som testes ut gjennom dette utdanningsprogrammet, vil ha positiv virkning på sektoren og samfunnet.

3.4.2 Mitt Livs ABC – kompetansetiltak i tjenester til personer med utviklingshemming

Formål og hovedprioriteringer

Formålet er å styrke kompetansen hos personell som yter helse- og omsorgstjenester til utviklings­hemmede. Det overordnede målet er å bidra til god livskvalitet, gode tjenester og rettsikkerhet til mennesker med utviklingshemning. «Mitt livs ABC» etableres og implementeres som kompetansetiltak i de kommunale helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming.

Resultatrapport 2020

Ved utgangen av 2020 er det 5605 personer som har startet med ABC opplæringen.

Det er påbegynt utarbeidelse av et hefte til ledere i tjenester til personer med utviklingshemming som er planlagt ferdigstilt i juni 2021.

I august 2020 startet revisjonen av Mitt livs ABC perm 1. Det skal i tillegg utvikles et nytt hefte om pårørende som skal være hefte 11 i denne permen. Dette arbeidet ble påbegynt våren 2020.  Revideringen er planlagt å være ferdig høsten 2021.

Aldring og helse har på oppdrag fra Helsedirektoratet gitt ut e-læringen «Dette må jeg kunne - Gode tjenester til personer med utviklingshemming». Den er basert på heftet med samme navn og ble ferdigstilt og lansert i juni 2020. E-læringen ligger på læringsportalen til KS og spres derfra. Per 31.12.20 er det 1080 personer som er påmeldt e-læringen. På grunn av Covid-19-pandemien er også «Dette må jeg kunne - Gode tjenester til personer med utviklingshemming» lagt åpent tilgjengelig på aldringoghelse.no.

3.4.3 Kompetansehevende tiltak i tjenestene til personer med utviklingshemming

Formål og hovedprioriteringer

Tilskuddet har som mål å styrke fag-/tjenesteutvikling og kompetanseheving for personell som yter tjenester til personer med utviklingshemming.

Resultatrapport 2020

I 2020 var det i alt 79 prosjekter som søkte om til sammen 48,5 millioner kroner innenfor en ramme på 7,5 millioner kroner. Dette var en økning på over 20 millioner kroner fra året før. Med unntak av det første året har det vært en jevn økning i antallet prosjekter og beløp det søkes støtte til. Det var 17 prosjekter som fikk innvilget tilskudd.

Flere kommuner fikk tilskudd til å etablere faglige nettverk som involverer andre kommuner. På den måten fikk flere kommuner nyte godt av tilskuddet. I 2020 ble det blant annet gitt tilskudd til prosjekter som har gitt viktig fagutvikling i tjenestene på områder som ernæring, brukermedvirkning og positiv atferdsstøtte. Helsedirektoratet samarbeider med Nasjonal kompetansemiljø om utviklingshemming om nasjonal spredning av erfaringer fra prosjektene.

Fotnoter

⁴¹ Helsedirektoratet (2021) "Nasjonal leiarutdanning for primærhelsetenesta"  [nettside], https://www.helsedirektoratet.no/om-oss/forsoksordninger-og-prosjekter/kompetanseloft-2025/nasjonal-leiarutdanning-for-primaerhelsetenesta.