Vold eller menneskehandel?
Vold, overgrep og utnyttelse er til dels overlappende begreper, og forekommer ofte sammen. RVTS Øst har laget følgende modell for å illustrere kompleksiteten, samt gråsonene som kan oppstå:
Kilde: utnyttelse.no
Vold kan defineres som ulike handlinger som utføres for å få en person til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil (Per Isdal, Meningen med vold, 2018).
Overgrep er handlinger foretatt uten legitimt og genuint samtykke fra den utsatte.
Utnyttelse innebærer å bruke noen for å oppnå en fordel for seg selv. Dette er mulig når det foreligger en form for maktubalanse mellom partene.
Det er en rekke straffebestemmelser som omfatter ulike former for bruk av vold, seksuelle overgrep, frihetsberøvelse og utnyttelse, inkludert menneskehandel.
Menneskehandel er når en person ved hjelp av vold, trusler, misbruk av en sårbar situasjon, eller annen utilbørlig atferd, tvinger, utnytter eller forleder noen til seksuelle formål, arbeid eller tjenester, krigstjeneste i utlandet eller fjerning av organer.
De alvorligste formene for utnyttelse kan rammes av §§ 257 og 258 i Straffeloven.
Helsepersonell og sosialarbeidere møter mange mennesker som kan være utsatt for vold, ulike begrensninger av personlig frihet, overgrep og utnyttelse. Man kan fange opp tegn på at noe er galt, men det kan være vanskelig å vite akkurat hva personen er utsatt for. Ofte er det tegn på at personen er utsatt for ulike former for vold, som fysisk, psykisk, seksuell, økonomisk og/eller digital vold, og det kan oppstå mistanke om vold og/eller mishandling i nære relasjoner. Den utsatte kan samtidig bli utnyttet til seksuelle formål, arbeid eller tjenester av sin partner eller andre familiemedlemmer. Ved utnyttelse av barn er foreldre eller andre nære omsorgspersoner ofte involvert. Andre ganger kan det være at medfølgende person, som oppgir å være nærstående/pårørende egentlig er en bakperson/tilrettelegger, som er til stede for å forhindre at utnyttelse og menneskehandel blir oppdaget. Det kan også være at det som blir oppfattet som negativ sosial kontroll motivert av et ønske om å bevare familiens ære, heller er utført for å skjule pågående utnyttelse.
Det er ofte vanskelig å skille mellom ulike former for vold, overgrep og utnyttelse tidlig i en avdekkingsfase. Helsepersonell, sosialarbeidere og andre kan bli oppmerksomme på at en person kan være utsatt for vold eller overgrep, og/eller er i en avhengighetsposisjon til andre og dermed er i risiko for utnyttelse. Det kreves som regel videre undersøkelser og eventuelt en politietterforskning for å avklare om det personens utsettes for faller inn under menneskehandelsparagrafen. Nettverket anbefaler at refleksjoner rundt ulike former for vold, gråsoner og overganger, inngår i opplæring av helsepersonell og -studenter knyttet til taushetsplikt og avvergingsplikt. Helsepersonellet må trygges i det ikke er deres oppgave å vurdere om – og eventuelt hvilken straffbar handling som er begått, men at det kan være helsepersonellets oppgave å avverge en situasjon eller drøfte mistanker med andre aktører (plikt.no).
Vold eller menneskehandel – fra faglig vurdering til overordnede handlingsplaner
På samme måte som den enkelte profesjonsutøver må kjenne til fenomenet menneskehandel og sammenhengen mellom vold og menneskehandel, må helsetjenesten, aktuelle veiledere, forskrifter, direktorater og departementer se og anerkjenne sammenhengen. Nettverket anbefaler i rapportens kapittel 4.1.1 at menneskehandel inkluderes i alle relevante veiledere, og ønsker å understreke at det også gjelder på alle nivåer, fra overordnede handlingsplaner og opptrappingsplaner til rutiner og retningslinjer i ulike instanser som er i kontakt med risikoutsatte grupper.
Nettverket ser at det fremdeles vil være behov for miljøer og verktøy som har spesifikk kunnskap om og fokus på menneskehandel og tilgrensende utnyttelsesformer, på samme måte som det finnes for andre former for vold og overgrep, slik som Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (bufdir.no), TryggEst - vern for risikoutsatte voksne (bufdir.no), seksuelle overgrep mot barn og unge og lignende.
Erfaringer fra arbeid med prosedyren for identifisering av menneskehandel på OUS
Under arbeidet med prosedyren for identifisering av ofre for menneskehandel på OUS, ble det klart at det er få konkrete prosedyrer i spesialisthelsetjenesten som knytter seg til identifisering av ofre for vold generelt, blant annet vold i nære relasjoner, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og tilgrensende felt. Helsepersonell kan ha både opplysningsplikt og avvergingsplikt i slike situasjoner (plikt.no), og det er avgjørende at helsepersonell – også i spesialisthelsetjenesten, har nødvendig kompetanse og prosedyrer for å kunne avverge vold og handle i tråd med lovverket.