Barrierer mot identifisering, samt erfaringer fra tjenestene var fokuset for den første oppnevningsperioden og ble presentert i rapporten for perioden 2018-2020 (pdf). Mange av disse barrierene er fremdeles aktuelle, og noe nettverket har jobbet videre med denne perioden.
Barrierer mellom pasient, helsetjenesten og oppfølgingsinstansene
I første periode ble det utarbeidet en modell som viste hvilke barrierer som kunne oppstå, og disse var delt inn i barrierer på pasientens hånd, barrierer for identifisering i helsetjenesten og barrierer for godt samarbeid mellom helsetjenesten og oppfølgingsinstansene.
En av de største barrierene i møte med ofre for menneskehandel, er mangel på felles språk dersom pasienten ikke har norsk som morsmål. I disse situasjonene kan det være avgjørende å bruke kvalifisert tolk, i tråd med helsepersonells plikter, pasientens rettigheter og Tolkeloven (lovdata.no). Det vil være nær umulig å mistenke og identifisere en pasient som et mulig offer uten å kunne snakke med pasienten. Dersom pasienten har med seg en «venn», et familiemedlem eller annen følgesperson som oppgir at pasienten ønsker at vedkommende skal tolke, skal det likevel benyttes kvalifisert tolk i tråd med lovverket. Den medfølgende personen kan være en bakperson eller en som tilrettelegger for utnyttelsen. Hvis denne personen skal oversetter gis ikke pasienten en reell mulighet til å kunne snakke med helsepersonellet, da alt vedkommende sier kan sensureres av følgespersonen. I noen situasjoner er det en følgeperson med for å tolke, mens pasienten i virkeligheten også kan norsk og/eller engelsk, men nektes å snakke fritt med helsepersonell fordi følgepersonen «oversetter». Det er svært viktig at helsepersonell har rutiner for å kunne få pasienten på tomannshånd, med tolk til stede. Tolken kan være en telefontolk.
Et annet viktig punkt her, var pasientens helsekompetanse. Pasientens helsekompetanse handler blant annet om å identifisere eget behov for, og rett til helsetjenester og vite hvor og når man bør oppsøke helsetjenesten. Dette kommer delvis an på hva pasienten kan fra tidligere, men også hvilken kunnskap vedkommende har ervervet etter ankomst i Norge, og kan være knyttet til generelle kampanjer eller tiltak rettet direkte mot mulige ofre for menneskehandel, samt oppsøkende arbeid i miljøer der det er mange mulige ofre. Nettverket ønsker å understreke at helsekompetansen kan være lav og at målrettede tiltak, i og utenfor helsetjenesten, kan fremme bedre helse. Det kan være forebygging av uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner, dersom pasienten selv har innflytelse til å kunne forebygge dette. Videre kan målrettede tiltak fremme bruk av helsetjenesten, som aktuelle lavterskeltilbud, kompetanse om at tjenestene kan være gratis, helsepersonells taushetsplikt og lignende for å trygge pasienten i å kontakte helsevesenet og/eller fortelle noen om den pågående utnyttelsen.
I rapporten fra 2021 (pdf), presenteres en brukerreise som videre illustrerer flere av de mulige barrierene:
Kilde: Ida Marie Bregård og Christoper Le. Nasjonalt nettverk for arbeid mot menneskehandel i helse- og omsorgstjenestene 2018-2020. Helsedirektoratet, 2021.
Nettverket viser til rapporten for ytterligere redegjørelse av funn og anbefalinger.
Reell tilgang til trygge tjenester
For at ofre for menneskehandel skal ha reell, rask og rett tilgang til helsetjenester og andre nødvendige velferdstjenester må flere faktorer være på plass. Det må være tydelig hvilke rettigheter mulige ofre for menneskehandel har, bekymringen for eventuell utnyttelse må fanges opp og dokumenteres, det må være klare rutiner og strukturer for veiledning og henvisning av mulige ofre, og det må være god samhandling mellom tjenestene. Nettverket anbefaler at alle deler av helse- og omsorgstjenesten har grunnleggende kompetanse om dette, og at helsepersonell som kommer i kontakt med mulige ofre for menneskehandel har tilgang til rask og enkel informasjon når behovet oppstår. Nettverket ønsker å understreke viktigheten av at helsepersonell har kunnskap og forståelse for de sikkerhetsutfordringene som kan være aktuelle når ofre identifiseres. Slike utfordringer kan oppstå i det pasienten kommer i kontakt med helsevesenet og/eller helsepersonells mistanke om menneskehandel oppstår. Dette kan for eksempel være knyttet til fysisk trussel mot pasienten av tilstedeværende bakperson/tilrettelegger. I alle deler av disse prosessene må pasienten sikres kvalifisert tolk.
Nettverkets erfaringer med undervisning om menneskehandel i helse- og omsorgstjenestene: barrierer og muligheter
For å identifisere mulige ofre for menneskehandel trenger helsepersonell og andre som er i kontakt med risikoutsatte først og fremst kunnskap om og indikatorer på vold, overgrep og utnyttelse, og hvor de kan henvende seg for veiledning og oppfølging. De trenger kunnskap om hva de skal se etter, og de må være klar over eget handlingsrom, og når saken er så alvorlig at taushetsplikten tilsidesettes til fordel for opplysningsplikten og avvergingsplikten, som presentert i kapittel 4.2 Juridiske, etiske og faglige utfordringer knyttet til identifisering av ofre for menneskehandel.
Nettverket har i begge perioder jobbet opp mot ulike deler av universitets- og høgskolesektoren for å kunne bidra til at menneskehandel og tilgrensende fagfelt belyses i grunn- og etterutdanning av helsepersonell. Når medlemmene selv har hold undervisning ulike steder, har dette selvsagt vært et relevant tema som er blitt belyst. Det har imidlertid vært vanskelig å få til en omfattende og grundig innføring i fenomenet og trening i identifisering av mulige ofre.
Flere nettverksmedlemmer erfarer at de når bedre frem med kompetansehevingstiltak internt i egen virksomhet, så vel som i andre deler at tjenesten, dersom de fremhever utnyttelsesbegrepet. Det er fordi menneskehandel oppfattes som en svært avgrenset problematikk, mens utnyttelse regnes som mer relevant for et bredt spekter av brukergruppene, slik rapporten også fremmer i kapittel 4.3 Menneskehandel som en del av fagfeltet vold, overgrep og utnyttelse. Flere melder seg da på kurs, seminarer eller benytter seg av andre kompetansehevingstiltak der de får grunnleggende fenomenforståelse og handlingskompetanse. RVTSene tilbyr gratis, digitale kurs om disse temaene for aktuelle fagpersoner, slik at kompetansen spres ut i relevante deler av tjenestene i hele landet.
Formaliserte kurs- og utdanningsløp om menneskehandel
Det er nettverkets anbefaling av menneskehandel inkluderes i grunnutdanningene, gjerne som et ledd i undervisning om vold, overgrep, utnyttelse og tilgrensende fagfelt. Men, som et minstemål må menneskehandel, fenomenforståelse, indikatorer på utnyttelse, identifisering av mulige ofre, pasientens rettigheter og helsepersonellets plikter inngå i læringsmål og -utbytter. Det vil være en styrke at slik undervisning utvikles i tett samarbeid med de ulike profesjonene, utdanningsinstitusjonene og ulike kompetansesentra.
I utdanninger der vold og mishandling berøres bør det synliggjøres at menneskehandel og utnyttelse kan være en del av volds- og mishandlingsregimet. Videre er det viktig at alle utdanningene dekker regelverket knyttet til avvergingsplikten etter straffeloven § 196. Det samme må regelverket for når helsepersonell har meldeplikt til barnevernet (bufdir.no). Det er viktig at helsepersonell forstår forskjellene mellom de ulike reglene, og de vilkår som gjelder (plikt.no).
Både nyutdannet og erfarent helsepersonell og sosialarbeidere bør ha enkel tilgang til lenkeverktøy, e-læring og lignende om menneskehandel. Dette kan være i helseforetakenes og kommunenes Læringsportaler, kompetanseportaler og lignende. E-læringskurs om utnyttelse og menneskehandel her kan med fordel søkes meritterende hos relevante profesjonsorganisasjoner. Kursene må da utvikles i tett samarbeid med de ulike organisasjonene, for å sikre relevant innhold som tilfredsstiller de pålagte kravene for merittering. KOMs veileder for identifisering av mulige ofre for menneskehandel (politiet.no), samt den nye OUS-prosedyren for identifisering og oppfølging av mulige ofre for utnyttelse og menneskehandel (ous-hf.no), bør være tilgjengelig for alle i arbeidsstedet læringsportaler. Nettportalen utnyttelse.no er åpen uten innlogging, og har en utførlig innføring i utnyttelse, menneskehandel og hvilke tiltak som kan, bør og må iverksettes.
Helsepersonell opptrer ikke i et vakuum, men både bør og må av og til samarbeide med andre tjenester. Det er derfor viktig at også disse har kompetanse om hvordan traumer, stress, vold, overgrep og utnyttelse påvirker de utsattes fysiske og psykiske helse. Dette kan bidra til at flere ofre for menneskehandel blir identifisert, økt rettssikkerhet for ofre og at flere bakpersoner blir domfelt. Her er politi, påtalemyndigheten, domstolene, kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene er særlig viktige aktører.