Kartleggingsverktøy
Det er viktig at det tilrettelegges best mulig for at tegn på utnyttelse og menneskehandel fanges opp, og at begrunnede eller bekreftede bekymringer dokumenteres. I tillegg til at helsepersonell trenger opplæring om utnyttelse og menneskehandel i grunnopplæringen og gjennom ulike kompetansehevingstiltak, som det skisseres i kapittel 4.4.3 Formaliserte kurs- og utdanningsløp om menneskehandel, er det viktig at enkle verktøy er lett tilgjengelig i arbeidshverdagen. En mulig måte å løse dette på, er at det blir lagt inn et enkelt kartleggingsskjema i journalsystemet, for eksempel tilsvarende eksisterende skjema for «barn som pårørende» som mange sykehus har. Skjemaet bør inngå i en «kartleggingspakke» som dekker vold, overgrep og utnyttelse, og inneholde sjekklister og lenker til relevante verktøy, slik som OUS-prosedyren for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel (ous-hf.no), som også ligger vedlagt. Et kartleggingsskjema må inneholde en rubrikk om et eventuelt tolkebehov, samt på hvilket språk og eventuelt dialekt.
Informasjonsmateriell til mulige ofre
Når pasienten er i kontakt med helsevesenet og det oppstår bekymring knyttet til utnyttelse og menneskehandel, bør helsepersonell gi informasjon om hvor vedkommende kan få hjelp. Slik informasjon må være lett tilgjengelig, på flere språk. Informasjonen kan gis i form av ferdigtrykte brosjyrer eller utskrift fra nettet, slik som ROSAs små informasjonsbrosjyrer og plakater (rosa-help.no) som er tilgjengelig på flere språk. Et alternativ er å gi informasjon via kvalifisert tolk, dersom det er anledning til det. Nettverket anbefaler også at slik informasjon gjøres tilgjengelig via QR-koder på plakater og klistremerker på ulike steder der pasienter oppholder seg, f.eks. på toaletter, behandlingsrom, venterom og lignende. Det er viktig at informasjon om helsetjenester, rettigheter, oppfølgingstilbud, samt informasjon om helsesituasjonen, er tilpasset pasientens helsekompetanse og språk, slik det også er beskrevet i kapittel 4.4.1 Barrierer mellom pasient, helsetjenesten og oppfølgingsinstansene.
Sikre kontinuitet i journaler når pasienten ikke har fødselsnummer, D-nummer eller annet
Mistanke om vold, overgrep og utnyttelse, herunder menneskehandel, kan gå under radaren dersom en person registreres på ulikt vis for hvert møte med helsetjenesten. Dette kan skje dersom pasienten selv eller medfølgende/bakperson oppgir feil identitet, eller personen ikke har fødsels-/D-nummer og navn registreres med ulike sammensetninger eller skrivemåter når det opprettes hjelpenummer (ous-hf.no). På denne måten går viktig informasjon og dokumentasjon tapt, og muligheten øker for at utnyttelse og menneskehandel ikke fanges opp. Det er ønskelig at det undersøkes om det er mulig å begrense dette ved hjelp av teknologiske løsninger i journalsystemene. Personer med rett til D-nummer, får dette nå kort tid etter ankomst Norge. Det minimerer bruk av hjelpenummer for asylsøkere, men for personer uten lovlig opphold eller uten tilgang til id-kort, vil dette likevel være aktuelle problemstillinger.
Dette er pasientgrupper som er særskilt utsatt for vold, overgrep og utnyttelse, så vel som kroniske og akutte plager. Nettverket understreker viktigheten av å sikre denne pasientgruppen kontinuitet i behandlingen, og anbefaler derfor at det bør finnes en løsning for at pasienten kan registreres i journalsystemet. Det vil føre til økt pasientsikkerhet for den enkelte, og bedre ressursbruk for helsepersonell. Nettverket anbefaler også at behov for tolk, samt på hvilket språk og eventuelt dialekt, journalføres for å synliggjøre behovet i forkant av neste kontakt med tjenesten.
Hindre journalinnsyn for bakpersoner
I noen tilfeller kan bakpersonen ha en reell tilgang til den utsattes journal og andre helserelaterte opplysninger. Det kan dreie seg om kontroll over eller tilgang til vedkommende sin BankID, mobiltelefon og lignende. Det kan da virke mot sin hensikt å journalføre mistanke/identifisering av mulige ofre, da dette potensielt kan sette pasienten i fare. Nettverket anbefaler at helsetjenesten finner gode løsninger for å ivareta den enkelte pasients trygghet under behandling og oppfølging i helsetjenesten. Dette kan være å «skjule» journalnoteter via egnede funksjoner i de elektroniske pasientjournalene. Man må også finne måter å kalle inn pasienten til timer, uten at det oppdages via kontroll over pasientens mobiltelefon. Nettverket anbefaler at det ses på muligheter for at man i slike tilfeller kan reservere/skjule timeavtaler fra Helsenorge, og fjerne lesertilgang til aktuelle journaloppføringer for pasienten. OUS´ prosedyre om identifisering av ofre for menneskehandel linker til beskrivelse av hvordan dette kan gjøres i journalsystemet DIPS Arena (ous-hf.no).
Helseerklæring til bruk i utlendingssaker
Helseerklæringer som brukes i utlendingssaker er viktig for å styrke rettighetene og øke mulighetene til opphold og eventuelt beskyttelse for personer som er eller har blitt utnyttet. Det er derfor viktig at fysiske og psykiske helseskader som følge av vold, overgrep og utnyttelse dokumenteres grundig. Opplysninger om bruk av tolk, og hvordan dette er gjennomført skal også dokumenteres i helseerklæringen. For å sikre at helsepersonell har mulighet til å prioritere dette i tilstrekkelig grad, anbefaler nettverket det at det sikres gode rutiner for refusjon for utarbeidelse av slike helseerklæringer.
Det er viktig at både helsepersonell og -myndigheter er klar over den svært viktige og potensielt avgjørende rollen en slik helseerklæring kan ha i en søknad om opphold eller rettsak mot bakpersonen. Det er strenge krav til utarbeidelse av slike helseerklæringer, og blant annet skal pasienten være klar over hva som dokumenteres. Denne informasjonen skal gis ved hjelp av profesjonell tolk, dersom det er behov for det.
Veiledere for helsepersonell
I dag er menneskehandel inkludert i Nasjonal veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Andre migrantgrupper og norske statsborgere kan imidlertid også utsettes for menneskehandel. Som det påpekes i rapportens kapittel 3.1, understreker nettverket behovet for en gjennomgang av veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet, og at helsepersonells rolle knyttet til avdekking og oppfølging av vold, overgrep og utnyttelse, herunder menneskehandel, tas inn der dette er særlig aktuelt. Utnyttelse og menneskehandel i nære relasjoner bør også inn i Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (NKVTS). Nettverket ønsker å nevne at Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk med fordel kan ha et avsnitt om tolking for personer i særlig sårbare situasjoner, der det er ekstra viktig å kunne trygge pasienten.