Nettverkets medlemmer opplever det som en utfordring at retten til helsetjenester er forskjellig for ulike grupper mulige ofre for menneskehandel, der særlig mulige ofre som er i Norge uten lovlig opphold har sterkt begrenset tilgang til helsetjenester (helsenorge.no) Dette er svært uheldig, da oppholdsstatus ofte ikke er avklart i en innledende fase når menneskehandel avdekkes. Ofre som har lovlig opphold, som for eksempel refleksjonsperiode (udi.no), men ikke medlemskap i folketrygden, har også reelt sett begrenset tilgang.
Nettverket hadde fokus på disse utfordringene også i forrige periode, og Helsedirektoratet redegjorde for dette i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i 19. februar 2020. Flere mulige løsninger ble skissert, blant annet innlemming av ofre for menneskehandel/mennesker i refleksjonsperiode i Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer (lovdata.no) . Da ville ofre for menneskehandel blir gitt status som medlemmer i folketrygden, og dermed sikret fulle helserettigheter. Ofre for menneskehandel som har fått innvilget refleksjonsperiode kan søke om frivillig medlemskap i folketrygden (nav.no). Dette er imidlertid en lite praktisk inngang til tilgang til helserettigheter for målgruppa, da søknadsprosessen tar tid, samt at man må betale trygdeavgift eller dokumentere inntekt under 69 650 kroner.
I et brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet 29. mars 2021, gjøres det oppmerksom på at regjeringen hadde besluttet at «det skal settes i gang et utredningsarbeid hvor det skal vurderes om antatte ofre for menneskehandel som har søkt om, er innvilget, eller har påklaget avslag på søknad om begrenset oppholdstillatelse (refleksjonsperiode mv.) bør gis fulle helserettigheter. Utredningen vil også omfatte spørsmålet om betaling for helsehjelpen. Det skal også utredes om det er hensiktsmessig å etablere en nasjonal funksjon som kan gi ofre utsatt for menneskehandel råd og helsehjelp, samt gi helse- og omsorgstjenestene praktiske råd og veiledning om helsemessig oppfølging.». Det har ikke kommet noen løsninger på utfordringene i etterkant av dette brevet. Nettverket etterspør en avklaring på dette, og gjentar anbefalingene som ble presentert i brevet til HOD i februar 2020.
Nettverket minner om Norges internasjonale forpliktelser til ofre for menneskehandel, og ser at mulige ofre for menneskehandel, med og uten lovlig opphold, risikerer å avvises i møte med helsetjenestene før de får snakket med helsepersonell. I flere deler av helsetjenesten etterspørres id-kort, slik at man kan registrere pasienten ved ankomst på for eksempel legevakt. Enkelte avvises fordi de ikke har lovlig opphold, og dermed «ikke rett på helsetjenester». Sistnevnte er ikke korrekt, da vedkommende uansett har rett på vurdering av helseproblemene og om disse utløser rett til helsehjelp. For ofre for menneskehandel er dette særlig aktuelt, da de kan ha utviklet alvorlige helseproblemer over tid eller ha nyoppståtte skader. Merkantilt personell bør ha kjennskap til relevant regelverk, og alle deler av helsetjenesten må sikre at pasienter uten id-kort også sikres tilgang til helsetjenestene og fortrinnsvis tilrettelegge for at helsepersonell kan registrere pasienten likt for hvert besøk, også uten id-kort. Dette presenteres nærmere i kapittel 4.6.3. Det er spesielt vanskelig å avklare saker knyttet til usikker oppholdsstatus, pasientens rettigheter og manglende id-papirer dersom pasienten ikke snakker norsk og det ikke benyttes tolk.