Under følger en oversikt over opplysninger om rehabiliteringstjenestene i NPR og KPR som kan være relevante ved utvikling av NKI knyttet til rehabilitering.
Norsk pasientregister (NPR)
Norsk pasientregister inneholder data om alle kontakter som pasienter har med helseforetak/sykehus, avtalespesialister og andre institusjoner som har avtale med de regionale helseforetakene (RHFene). Data omfatter både administrativ informasjon og helseopplysninger for alle personer som har vært til utredning, på kontroll, har fått behandling, eller som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten.
Tilbudet om rehabilitering i spesialisthelsetjenesten er organisert på ulike måter. Ved noen helseforetak/sykehus er det egne rehabiliteringsavdelinger, mens ved andre helseforetak/sykehus foregår rehabiliteringen parallelt med annen behandling. I tillegg er det et stort omfang av private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som utfører rehabilitering etter avtale med de regionale helseforetakene.
I helseforetakene/sykehusene kategoriseres aktiviteten mellom primær døgnrehabilitering, sekundær døgnrehabilitering og dag- og poliklinisk rehabilitering. Primær døgnrehabilitering vil si at det er rehabiliteringen som er hovedårsak til innleggelsen. Her skilles det videre mellom primær kompleks rehabilitering og primær enkel rehabilitering avhengig av grad av kompleksitet. Sekundær døgnrehabilitering vil si at pasienten mottar rehabilitering ved siden av eller i direkte forlengelse av behandling for hovedårsaken til innleggelsen. Dag- og poliklinisk rehabilitering er rehabilitering hvor pasienten ikke er innlagt, men ofte møter opp til en serie med behandlinger. Disse behandlingsseriene kan skje både individuelt og i grupper.
I tillegg har vi private avtaleinstitusjoner som ikke er anbudsutsatte og som mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene, samt private sykehus som genererer ISF-inntekter til de regionale helseforetakene på linje med helseforetak og avtaleinstitusjoner. Disse institusjonen rapporterer inn aktivitet på samme måte som offentlige institusjoner. I 2022 var det 54 private rehabiliteringsinstitusjoner, inklusive LHL-sykehuset Gardermoen, LHL Trondheim og Unicare Friskvern, som rapporterte aktivitetsdata til NPR. Dette er en gruppe private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har avtaler med de regionale helseforetakene. Disse avtalene har ulik form og varighet og er anbudsutsatte.
Eksempel på data som kan hentes ut fra registeret på dette feltet i dag er:
- Antall pasienter som har fått primær døgnrehabilitering (primær kompleks og primær enkel rehabilitering - avhenger av kompleksitetsgrad), sekundær rehabilitering, dag- og poliklinisk rehabilitering, privat rehabilitering (enten henvist fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten).
- Antall opphold
- Antall opphold per pasient og oppholdstid
- Oppholdslengde per pasient på døgnrehabilitering
- Antall kontakter/konsultasjoner per pasient
- Alder og diagnosegruppe på de forskjellige rehabiliteringspasientene
- Antall rehabiliteringspasientene som er rettighetspasienter
- Ventelistedata (fordelt mellom rettighetspasienter/og pasienter uten rett)
Noen av disse dataene publiseres på helsedir.no i dag; Rehabilitering etter bosted - Helsedirektoratet. Andre data foreligger i rapporter mens noen er ikke publisert.
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) inneholder blant annet helse- og omsorgsdata om personer som har søkt, mottar eller har mottatt kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er data som innrapporteres en gang per år.
Til registeret rapporteres rehabilitering/habilitering utenfor institusjon, og tidsbegrenset opphold rehabilitering/habilitering i institusjon.
Rehabilitering/habilitering utenfor institusjon
Opplysningene er obligatorisk å registrere for alle brukere og angir om personen mottar rehabilitering/habilitering utenfor institusjon (inkluderer også hverdagsrehabilitering).
Rehabilitering og mestring har fått ett større fokus, der tjenestene må legge større vekt på det friske og på hva den enkelte ønsker og mestrer. Før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne anbefales det at rehabiliteringspotensialet alltid vurderes, jf. Rundskriv I-5/2017.[6]
Tjenestene som inngår i rehabiliterings-/habiliteringsprosessen rapporteres i tillegg. Det kan være helsetjenester i hjemmet, praktisk bistand opplæring og lignende.
Tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering/habilitering
Hovedhensikten med oppholdet skal være rehabilitering/habilitering. Rehabilitering i institusjon kan skje enten i korttidsplasser tilknyttet sykehjem eller i kommunal rehabiliteringsinstitusjon.
Overordnet mål for oppholdet er økt funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse.
Kriterier for oppholdet:
- Ved innkomst: Tverrfaglig kartlegging og utredning av brukerens funksjonsnivå og behov for rehabilitering/habilitering.
- Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester får informasjon om og tilbys individuell plan og/eller koordinator. Dersom bruker ønsker dette, meldes behovet til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. For de som har en plan og/eller koordinator, etableres kontakt med denne - forutsatt samtykke.
- Det er utarbeidet en plan for oppholdet med målsetting, konkrete tiltak med involvering fra ulike faggrupper avhengig av brukerens behov, og evalueringspunkter er tidfestet.
- Minimum ett tverrfaglig evalueringsmøte sammen med bruker under oppholdet.
- Ved avslutning av oppholdet evalueres måloppnåelse gjennom ny funksjonsvurdering som dokumenteres. Er ikke disse fem punktene gjennomført så er ikke dette et rehabiliterings- eller habiliteringsopphold.
For ytterligere informasjon se i Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator.[7] Informasjon om Registrering av tidsbegrenset opphold i institusjon rehabilitering finnes i Veileder for registrering av opplysninger som skal rapporteres til KPR.[8]
Utfordringer i datagrunnlaget fra KPR i dag
Ikke all rehabilitering synliggjøres gjennom den oppdelingen som foreligger i registeret i dag. Det kan for eksempel ligge elementer av rehabilitering under vedtak om praktisk bistand/daglige gjøremål eller helsetjenester i hjemmet. Hvis man tar ut statistikk på de tjenestemottakerne som mottar rehabilitering/habilitering utenfor institusjon i dag og ser dette opp imot hvilke andre tjenester de mottar så kan man ikke vite hvor mye av dette som inngår som en del av rehabiliteringen/habiliteringen. Nye definisjoner i veileder/forskrift/retningslinjer og liknende vil kunne danne grunnlag for endringer i rapportering til KPR slik at ønsket/nyttig informasjon kan registreres. En presisering av antall timer og for eksempel hvilke deltjenester som ytes vil kunne være nyttig.
Datofeltene er i dag ikke regulerte, slik at det kan settes inn ugyldige datoer. For eksempel at tjenesten startet opp i for over hundre år siden.