Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 1Innledning

Målsettingen med rehabiliteringstjenesten er å gi personer som har funksjonsproblemer etter sykdom og/eller skade mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og samfunnsdeltakelse. Samtidig er det en viktig målsetting at det skal være likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester. Det er ønskelig å måle hvorvidt disse målsettingene nås ved å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer for rehabilitering.

Innhold

Det har i en årrekke vært ønskelig å framskaffe nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI[1]) på habilitering- og rehabiliteringsfeltet, og det har i flere omganger vært igangsatt arbeider med formål å utvikle NKIer på området. Grunnet mangler og svakheter i datagrunnlaget har arbeidet vært krevende. Svakheten i datagrunnlaget skyldes til dels at innrapporteringen fra sektoren har vært mangelfull, samt at registeringene som gjøres i fagsystemene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å innrapportere den informasjon som er ønskelig for å kunne utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Utfordringene med datagrunnlaget gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten.

Mens det foreligger en del data knyttet til rehabilitering, i hovedsak knyttet til aktiviteten, er det vanskelig å vise fram aktiviteten innen habilitering. Noe av habiliteringsaktiviteten inngår i rehabiliteringstallene, mens annen habiliteringsaktivitet foreløpig er vanskelig å identifisere. Det jobbes derfor med å kunne skille data for de to områdene. I 2023 publiserte Helsedirektoratet en rapport[2] om pasienter og opphold knyttet til habilitering, og det jobbes med ytterligere analyse på habiliteringsfeltet. Her, i denne rapporten, vil fokuset i hovedsak være på rehabilitering.

I kapittel 2 vil det kort redegjøres for de to primærkildene for data om rehabiliterings- og habiliteringstjenester; Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

I kapittel 3 vil det redegjøres for indikatorer som i tidligere arbeider har vært løftet fram og vurdert som mulige nasjonale kvalitetsindikatorer på rehabiliterings- og habiliteringsområdet, samt status for disse forslagene. I tillegg vil det redegjøres for arbeid med utvikling av mulige nye NKIer som pågår i dag, samt kort om andre mulige kilder for framtidige NKIer.

Det er et økende fokus på og etterspørsel etter forløpsanalyser, hvor man blant annet ser på tjenestene pasientene får innen og på tvers av tjenestenivåer, og på samhandling mellom nivåene. Et eksempel er lærings- og mestringsvirksomhet, herunder arbeid med levevaner, som er sentralt i all rehabilitering.[3] Det pedagogiske arbeidet har betydning for pasientsikkerheten[4] og inngår i alle helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.[5]

Ved bruk av data fra NPR og KPR, har vi sett på muligheten for å utvikle tre nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) knyttet til rehabilitering i kommunen. Vi har sett på pasientgruppen som ble skrevet ut fra sykehus etter behandling for hoftebrudd som hoveddiagnose og som fikk et "Tidsbegrenset opphold i institusjon - rehabilitering" etter utskrivning fra sykehus. Dette arbeidet redegjøres det for i kapittel 4. 

Definisjon av rehabilitering og habilitering

Definisjon av habilitering og rehabilitering jf. Forskrift om habilitering, rehabilitering og koordinator:

"§ 3.Definisjon av habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasients og brukers livssituasjon og mål.

Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak.

Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet. Endret ved forskrift 10 april 2018 nr. 556 (i kraft 1 mai 2018)."

 

Fotnoter

[1] Helsedirektoratet har siden 2012 hatt et lovpålagt ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. En kvalitetsindikator er et indirekte mål som sier noe om kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene våre. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal blant annet bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet.

[2] Habilitering i spesialisthelsetjenesten 2017–2021 – Helsedirektoratet

[3] Veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator

[4] Forarbeidene til lov om spesialisthelsetjenesten Ot.prp. nr. 10 (1998-1999)

[5] De seks dimensjonene for kvalitet i tjenestene er sentrale sjekkpunkter i forbedringsarbeidet - Helsedirektoratet

Siste faglige endring: 25. oktober 2023