Relevant lovverk og forskrifter som ligger til grunn for god praksis på ernæringsområdet inkluderer bl.a. Helsepersonell-loven, Forskrift om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Dette innebærer blant annet at helsetjenester som gis i spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige, og forsvarlighetskravet er lovfestet i spesialisthelsetjenesteloven § 2‑2, helsepersonelloven § 4, og helse- og omsorgstjenesteloven § 4‑1. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver ledelsens ansvar for at arbeid innen ernæringsområdet planlegges, utføres og evalueres på en systematisk måte. Tilsammen innebærer disse lover og forskrifter at helseforetak, ledelse, og helsepersonell selv, har medansvar for faglig forsvarlig og individuelt tilpasset ernæringsoppfølging ved behov.
Videre gir flere dokumenter føringer for ernæringsarbeidet i spesialisthelsetjenesten. “Kosthåndboken - Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten” kom i 2012, og ble sist faglig oppdatert i 2016. Den er en revisjon av Statens ernæringsråds “Retningslinjer for kostholdet ved helseinstitusjoner” som kom ut i 1982 og ble revidert i 1985 og 1995. I 2009 kom “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring”, og revidert versjon kom i mars 2022 (5). “Forebygging og behandling av underernæring” ble et innsatsområde under pasientsikkerhetsprogrammet “I trygge hender” i 2015. Når “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring” ble publisert i revidert versjon, var tiltakspakkene for underernæring inkludert i retningslinjen, og samtidig fortsetter underernæring å være et innsatsområde i “I trygge hender 24-7" (6). Kosthåndboken (delvis publisert som nasjonale faglige råd (7)) og “Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring” utgjør hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten.
Flere aktuelle stortingsmeldinger, handlingsplaner og strategier omhandler ernæring i spesialisthelsetjenesten. “Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold” (2017 – 2021, forlenget ut 2023) (8) og "Folkehelsemeldinga - Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar" (9) beskriver hovedmålene i Regjeringens ernæringspolitikk, og inkluderer spesialisthelsetjenesten. “Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027- Vår felles helsetjeneste” (Meld. St. 9 (2023–2024)) (10) har fokus på pasientsikkerhet der underernæring inngår, men det er ikke skrevet noe spesifikt om ernæringsarbeid i spesialisthelsetjenesten. Følgende stortingsmeldinger og nasjonale strategier har fokus på ernæring hos eldre som bor hjemme eller på sykehjem, men ingen av disse har fokus på ernæring i spesialisthelsetjenesten: “Fellesskap og meistring— Bu trygt heime” (Meld. St. 24 (2022–2023)) (11), “Leve hele livet — En kvalitetsreform for eldre” (Meld. ST. 15 (2017-2018)) (12), og “God og riktig mat hele livet” (13).