Underernæring
Underernæring er en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse som fører til forverret fysisk eller mental funksjon og til dårligere utfall ved sykdom (1) oversatt til norsk av NKSU). Underernæring i denne rapporten brukes synonymt med sykdomsrelatert underernæring, og omfatter ikke underernæring som skyldes matmangel, sosioøkonomiske eller psykologiske faktorer (2).
Diagnosekriterier for underernæring
Norge har siden 2009 hatt spesifikke diagnosekriterier for underernæring i den norske tilpasningen av ICD-10 kodeverket (3). Underernærte pasienter er dermed de pasientene som oppfyller diagnosekriteriene, og kvalifiserer til enten ICD-10 kode “E43.00 Alvorlig underernæring” eller “E44.00 Moderat underernæring” (Figur 1).
Underernæring kan også diagnostiseres ved hjelp av diagnoseverktøyet Patient-Generated Subjective Global Assessment (PG-SGA), og alvorlig og moderat underernæring inngår i følge PG-SGA også i de norske tilpasningene av ICD-10 kodene E43.00 og E44.00.
Internasjonale diagnosekriterier for underernæring kom første gang i 2019 og er konsensus-baserte. Kriteriene kalles GLIM-kriteriene (Global Leadership Initiative on Malnutrition) (4), og det foregår et initiativ for å inkludere GLIM-kriteriene i ICD-11 kodeverket.
Risiko for underernæring
“Risiko for underernæring” innebærer at en person enten allerede er underernært eller står i fare for å bli underernært i løpet av kort tid. Den norske tilpasningen av ICD-10 kodene (3) har også koden “E46.00 Risiko for underernæring” som dekker denne tilstanden (Figur 1).
Vurdering av risiko for underernæring
For å identifisere risiko for underernæring benyttes validerte verktøy. Disse verktøyene er satt sammen av spørsmål om for eksempel matinntak, appetitt, vekt og vektutvikling, kroppsmasseindeks (KMI), funksjonsnivå, symptomer som påvirker matinntak, og alvorlighetsgrad av sykdom. Fra 2009 til 2022 anbefalte Helsedirektoratet flere ulike verktøy for risikovurdering i helse- og omsorgstjenesten, mens fra mars 2022 ble anbefalingen endret til å bruke Malnutrition Screening Tool (MST) for voksne i hele helse- og omsorgstjenesten i Norge. Andre verktøy for risikovurdering som har vært, og noen steder forstatt er, i bruk i Norge er Nutritional Risk Screening 2002 (NRS-2002), Mini-Nutritional Assessment (-SF) (MNA/MNA-SF), Malnutrition Universal Screening Tool (MUST), Patient-Generated Subjective Global Assessment Short Form (PG-SGA/PG-SGA-SF) og Nutritional Form for the Elderly (NUFFE).