Det er enighet mellom aktørene at en spesialistutdanning som skal føre frem til en spesialistgodkjenning, bør bygge på følgende forutsetninger:
- utdanningen må være nasjonal, standardisert og forskriftsfestet
- det må være arenaer for samhandling mellom de ulike aktørene på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå
- det må være mekanismer på plass som sikrer at spesialistkompetansen vedlikeholdes og oppdateres i samsvar med utviklingen i faget og tjenestenes behov (livslang læring)
Nasjonal, standardisert og forskriftsfestet
For å sikre at kompetansen til en sykepleier med spesialistgodkjenning er gjenkjennbar uavhengig av hvor sykepleier har tatt sin utdanning, må det være et premiss at innholdet i utdanningen er standardisert og forskriftsfestet for å sikre et minimum av lik sluttkompetanse. RETHOS 3 legger til rette for at noe lokal tilpasning er mulig. Det er viktig med et godt samarbeid mellom tjenestene og utdanningsinstitusjonene ved utarbeidelsen av lokale programplaner slik at det ikke blir for stor variasjon i sluttkompetansen mellom de ulike utdanningsinstitusjonene. En kjent lik sluttkompetanse vil legge til rette for mobilitet av helsepersonell.
Samhandling
En vellykket spesialistutdanning krever god samhandling mellom flere aktører. For å få til god samhandling, trengs det gode kommunikasjonskanaler og arenaer slik at de ulike aktørenes behov og forventninger til hverandre fanges opp, og man sikrer utdanninger som svarer til tjenestenes og samfunnets behov.
Livslang læring
Det må være mekanismer på plass som sikrer at spesialistkompetanse vedlikeholdes og oppdateres i samsvar med utviklingen i spesialistfaget og tjenestenes behov (livslang læring).