På begynnelsen av 2000-tallet ble de bedriftsinterne spesialutdanningene flyttet fra sykehusene til universitets- og høgskolesektoren og ble videreutdanninger med ulik lengde. I Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis ble det pekt på at helse- og velferdstjenestene ikke hadde god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Det kom også frem at utdanningene var for statiske og at det var behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå. Dette var bakgrunnen for RETHOS-prosjektet som fikk i oppgave å sørge for utvikling av forskriftsfestede nasjonale retningslinjer for samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag.
De nasjonale retningslinjene innen helse- og sosialfagene skal sikre at tjenestene og brukergruppene i større grad involveres i utformingen av innholdet i utdanningene. Innføringen av RETHOS har pågått siden høsten 2017. Retningslinjene fastsettes av Kunnskapsdepartementet i forskrifter.
Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjør en minstestandard for kompetanse (Kunnskapsdepartementet, u.å). De nasjonale retningslinjene har som mål at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med brukernes behov og tjenestenes kompetansebehov.
Retningslinjene skal gi tydelig nasjonal styring, men også sikre mulighet for lokal tilpasning i tråd med utdanningsinstitusjonenes autonomi og profil. Det betyr at den enkelte utdanningsinstitusjon skal, på grunnlag av forskriftene, utarbeide lokale planer med bestemmelser om faglig innhold, organisering, undervisningsformer, vurderingsformer og beskrivelse av praksisstudiene. Revidering av retningslinjene skal skje med intervall på omtrent fire år. RETHOS 3, som omfatter master og videreutdanningene innen helse- og sosialfaglig, er fastsatt i forskrifter[4][5][6][7][8][9][10][11] og under innfasing. Alle de aktuelle utdanningene i dette oppdraget tilbys i dag som fulle mastergrader på 120 studiepoeng, og noen har avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng. Det er mulighet for å gjennomføre utdanningene som heltids- eller deltidsstudier. Masterstudiene på 120 studiepoeng er to år ved heltid og fire år ved deltid. Se vedlegg 2.
Norge sluttet seg i 1999 til Bolognaprosessen, en reform og modernisering av høyere utdanning i Europa. Nå er de fleste fag innen det norske universitetssystemet endret fra et system med grunnfag og hovedfag til 3- årige bachelorprogrammer etterfulgt av 2 årige masterprogrammer og et studiepoengs- og karaktersystem som er felles for 49 land i og utenfor Europa. Samarbeidet har resultert i innføringen av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) for høyere utdanning og de felles europeiske kriteriene for kvalitetssikring av høyere utdanning, European Standards and Guidelines, som nå er inkorporert i studiekvalitetsforskriften og NOKUTs studietilsynsforskrift (Nokut, u.å., 3).
I henhold til kvalifikasjonsrammeverket skal kompetanse beskrives som læringsutbytter ut fra kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (Nokut, u.å., 3).
Kompetansebygging etter NKR er også i tråd med regjeringens satsning på utdanning som viktig tiltak i kompetansereformen Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019-2020)).